Evaluering av kompetanse for framtidens barnehage

Det er stor variasjon i hvordan fylkene har implementert kompetansestrategien, viser fjerde delrapport i evalueringen av kompetansestrategien for barnehagene.

«Kompetanse for framtidens barnehage» er en strategi for kompetanse og rekruttering for perioden 2014-2022. Gjennom kompetanseutvikling for alle ansatte skal strategien bidra til at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet.

Dette er fjerde delrapport, og det vil komme flere rapporter som evaluerer strategien. Denne rapporten består av analyse av studieplaner for lederutdanningen for styrere, casestudier på fylkesnivå og intervjuer med relevant aktører.

Stor variasjon mellom fylkene

Delrapport 4 omhandler implementering av regional ordning og peker på noen utviklingsmuligheter i lederutdanningen for styrere.

Regional ordning skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom kompetanseutvikling. Den er et av flere virkemidler som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er hovedtiltaket i ordningen. Minst 70  prosent av midlene skal benyttes til dette.

Sentrale punkter for ordningen er:

  • Barnehagen vurderer sitt behov for kompetanseutvikling
  • Samarbeidsfora utvikler en langsiktig plan for kompetanseutvikling, basert på behovene i regionen.
  • Kompetanseutviklingsplanen gir en felles retning og større forutsigbarhet for barnehager, eiere, universiteter og høgskoler, og andre aktører. 
  • Aktørene bidrar til samskaping og gjensidig læring som endrer praksis.
  • Universiteter og høyskoler får en mer praksisnær kompetanse.

Her kan du lese mer om regional ordning. 

Det er stor variasjon mellom fylker når det gjelder organisering og igangsetting av regional ordning. Fylkene har tolket føringen om at regional ordning skal bidra til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet ulikt. I noen fylker retter de innsatsen og kompetansemidlene mot de antatt svakeste og mest sårbare barnehagene, mens andre fylker åpner for at alle barnehager skal få noe av midlene for å forbedre seg.

Ny rolle for kommunene

Kommunen som barnehagemyndighet har ulike erfaringer i arbeidet med kompetanseutvikling. Noen uttrykker at tidligere ordning der kommunen forvaltet de statlige kompetansemidlene var et godt system. Videre opplever noen kommuner at rollen som barnehageeier og -myndighet er uklar.

Samarbeid med universiteter og høyskoler

Det er stor variasjon mellom de fem undersøkte casefylkene i hvor utviklet modellene for samarbeid med de lokale universitetene og høyskolene (UH-sektoren) er. Det er en ganske utbredt oppfatning blant informantene i evalueringen at de opplever forholdet til UH-sektoren som det mest nyskapende i regional ordning. Men kanskje også det som er mest krevende å få til.

Lederutdanningen for styrere

Resultatene fra dokumentanalysen av studieplaner i lederutdanningen for styrere viser at alle tilbyderne vektlegger kompetanse i å lede, endre og utvikle barnehagen som organisasjon. De tilbyderne som har lærerutdanning (halvparten) viser i større grad til arbeidsplassbasert utviklingsarbeid i egen barnehage.  

De tre tidligere delrapportene har omhandlet implementering av strategien, vurdering av ulike studietilbud, arbeidsplass-basert barnehagelærerutdanning, barnehagebasert kompetanseutvikling og individuelle tiltak rettet mot assistenter og fagarbeidere.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!