Elevundersøkelsen

Dypdykk: En kommunes arbeid med Elevundersøkelsen

Den årlige Elevundersøkelsen kan vise tendenser i utviklingen av skolemiljøet som ikke er så synlige på den enkelte skole. Skoleeier har dermed en viktig rolle i å peke på hvor det bør settes inn ekstra innsats, og ved å trekke inn aktuelle aktører som sammen med skolene kan finne gode lokale løsninger.

Hovedfunn

  • Skoleeier kan spille en viktig rolle for å fange opp utviklingstrekk i Elevundersøkelsen som ikke er så synlig for skolene.
  • Dalende motivasjon på mellomtrinnet kan forklares med forhold som ligger både innenfor og utenfor skolens rammer.
  • Flere skoler tar grep og forholder seg aktivt for å fremme motivasjon på barnetrinnet.

Skoleeier kan spille en viktig rolle for å fange opp utviklingstrekk i Elevundersøkelsen

Rapporten viser at skoleeier har mulighet til å fange opp tendenser som ikke er så synlige på den enkelte skole. Gjennom å se det hele «fra oven», og å se på helheten i utviklingen, kan skoleeier peke på hvor det bør settes inn ekstra innsats.

Skoleeier kan også ta rollen som faglig støttespiller for skoler når det er behov for ekstern kompetanse. I kommunen som er case i denne undersøkelsen, etablerte skoleeier dialogmøter. I disse møtene fikk en rekke ulike aktører drøfte tendenser og løsninger tilpasset den enkelte skole.

Forskerne ser at skoleeier har en viktig rolle i å tilrettelegge for slik nettverksbygging. Det bidrar til å skape lokale løsninger og utvikle lokale kunnskaper, basert på lokale erfaringer og utprøvinger.

Flere forhold kan forklare dalende motivasjon på mellomtrinnet

I intervjuer reflekterer ansatte ved skolene over hva som kan være årsaken til at læringsmiljøet på mellomtrinnet endrer seg. Forskerne har gruppert disse refleksjonene i fem punkter:

  1. det har blitt satset på skolestartere og ungdomstrinnet, mens mellomtrinnet har blitt «glemt»
  2. ungdomstiden starter tidligere
  3. mellomtrinnet er blitt mer «skolsk» og stillesittende
  4. sosioøkonomiske forhold i nærmiljøet gjenspeiler seg i skolen
  5. pandemiens betydning for skolemiljøet

Noe av dette er forhold som er knyttet til generelle trekk i samfunnet, og som skolen ikke kan gjøre noe med alene.

Flere skoler forholder seg aktivt for å motvirke dalende motivasjon

Forklaringene på at læringsmiljøet har blitt dårligere oppfattes som sammensatte. Det kan derfor være vanskelig å vite hvordan man skal gripe fatt i problemene.

Noen av skolene i denne kommunen har imidlertid allerede tatt grep for å få elever på mellomtrinnet mer fysisk aktive. Målet er å motvirke stillesitting og dalende motivasjon. Dette viser at det er flere skoler som er proaktive og er oppmerksomme på denne utviklingen i elevgruppen. Om det er resultatene fra Elevundersøkelsen som har gjort dem oppmerksomme på dette, er usikkert. Det viser allikevel at Elevundersøkelsen kan fungere som et barometer på tilstanden i læringsmiljøet i skoler rundt om i Norge.