Nye læreplaner på fag- og yrkesopplæringen er bedre tilpasset arbeidslivet

• Posisjonen til yrkesfag ser ut til å styrke seg videre etter fagfornyelsen.
• Skolene er mindre preget av teoriundervisning i klasserom.
• Yrkesfaglig fordypning gjør elevene mer motivert.
• Opplæringskontorene er sentrale for å gi informasjon om nye læreplaner til opplæringsbedrifter.

Posisjonen til yrkesfag ser ut til å styrke seg videre etter fagfornyelsen

De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene opplever enten vekst eller stabilitet i antall studenter i de første tre årene etter fagfornyelsen, med et lite unntak for helse- og oppvekstfag. I skoleåret 2022–23 startet 46 prosent av ungdomskullet på yrkesfaglige utdanningsprogram, en økning fra rundt 44 prosent i 2021–22.

Heller ikke på vg2 er det tydelige endringer i antallet elever på de ulike programområdene, sammenlignet med før fagfornyelsen. Men det har kommet en rekke nye programområder som gjør at områdene i gjennomsnitt har blitt mindre. Denne økte spesialiseringen på vg2 kan gjøre det vanskeligere å opprettholde et desentralisert tilbud i distriktene, fordi elevtallet blir for lavt i flere små vg2-programmer.

Skolene er mindre preget av teoriundervisning i klasserom

Ut fra analysene i rapporten ser det ut til at ny læreplan, og til dels ny struktur, passer bedre med praksisen lærerne hadde allerede før fagfornyelsen. Det er også tegn til at undervisningen er mer preget av praktisk yrkesrettet arbeid, yrkesrettet fellesfag og tverrfaglighet mellom programfagene. Det er i tillegg mindre teoriundervisning i klasserom.

Et flertall av lærerne er enige i at det er god sammenheng mellom kjerneelementer, kompetansemål og overordnet del i læreplanene. Lærerne anser samtidig at strukturendringene har bidratt til høye forventninger til hva elevene skal kunne etter vg2.

Yrkesfaglig fordypning gjør elevene mer motivert

Elevene trives når de er ute i bedrift og får prøvd seg i det virkelige arbeidsliv. De føler at praksis er viktig for motivasjonen, og de opplever å ta del i et yrkesfellesskap. Over halvparten av elevene som svarte på spørreundersøkelsen var helt eller delvis enig i at denne yrkesfaglige fordypningen gjorde dem mer motivert til å fullføre videregående opplæring.

Ambisiøse læreplaner kan gjøre undervisningen mer krevende for enkelte elever, men det er store forskjeller mellom utdanningsprogrammene. På rørlegger og tømrer trekker lærerne fram at det er positivt med en tidligere faglig spesialisering, men at læreplanene samtidig setter store krav til elever, verksted og utstyr. Ulike faglige tradisjoner former i stor grad også implementeringen og gjennomføringen av læreplanene.

Opplæringskontorene er sentrale for å gi informasjon om nye læreplaner til opplæringsbedrifter

Arbeidet med formidling og iverksettelse av nye læreplaner viser at utdanningsmyndigheter i liten grad kan påvirke bedriftenes opplæring direkte. Læreplanene skal implementeres i lærebedrifter som fylkeskommunen har kontrakt med, men ikke har noen egentlig styring med. Fylkeskommunenes egen formidling av de nye læreplanene er generell og ikke fagspesifikk. Det er alt for mange lærebedrifter til at fylkeskommunen kan drive tilsyn/kontroll.

Opplæringskontorene er derfor helt sentrale for å spre informasjon om læreplanene ut i bedriftene. Fylkeskommunene lener seg tungt på opplæringskontorene for å gi informasjon om og følge opp læreplanendringene i den enkelte lærebedrift. En sentral måte opplæringskontorene har bidratt til å implementere læreplanene er gjennom å delta i ulike, landsomfattende fagnettverk.