1 Skriftlig målform

Valg av skriftlig målform

Kommunen fastsetter ved forskrift om den enkelte skole skal bruke nynorsk eller bokmål i den skriftlige opplæringen. Målformen kommunen fastsetter, blir hovedmålet for skolen, jf. opplæringsloven § 2-5 første ledd. Hovedmålet for skolen skal brukes blant annet i skriftlige oppgaver og i meldinger som skolen gir den enkelte elev. Den målformen som ikke er hovedmål, er sidemålet.

Kommunen kan fastsette ulike målformer som hovedmål ved skolene i kommunen, men den enkelte skole kan bare ha ett hovedmål. Hovedmålet skal brukes i den skriftlige opplæringen for alle årstrinnene ved en skole.

Bestemmelsen regulerer ikke administrasjonsspråket ved skolene.

Hva betyr valget av skriftlig målform?

Fram til og med 7. trinn må elevene bruke samme hovedmål som skolen i de skriftlige arbeidene sine. Fra og med 8. trinn velger derimot elevene selv om de vil bruke bokmål eller nynorsk i eget arbeid, jf. opplæringsloven § 2-5 første ledd. Uansett hva elevene velger, skal skolen fortsatt bruke det vedtatte hovedmålet i sitt skriftlige materiale.

Det framgår av opplæringsloven § 2-5 sjette ledd at elevene skal ha opplæring i begge målformer de to siste årene i grunnskolen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK20 går lenger enn § 2-5 i omfanget av sidemålsundervisninga. Læreplanen i norsk har kompetansemål knytt til både nynorsk og bokmål på alle trinn med kompetansemål og skriftleg sidemål etter 4., 7., og 10. trinn. § 2-5 sjette ledd er foreslått endra for å vere i tråd med læreplanverket.

Fritak

Kravet til opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke for elever som har opplæring i samisk som første eller andre språk, finsk som andrespråk, tegnspråk, eller særskilt språkopplæring. Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 1-11.

Mer om fritak

Målform i lærebøker og læremidler

Foreldrene kan velge om elevens lærebøker skal være på nynorsk eller bokmål, jf. § 2-5 tredje ledd. Foreldrenes valgrett gjelder lærebøker i alle fag, med unntak av norskfaget. I norskopplæringen skal elevene ha lærebøker på skolens hovedmål. Fra og med 8. trinn bestemmer elevene selv hvilken målform de vil ha lærebøkene på.

Det finnes ytterligere krav til lærebøker og andre læremidler i § 9-4 i opplæringsloven. Der fremgår det at det i andre fag enn norsk kun skal brukes læremidler som foreligger på nynorsk og bokmål, og disse læremidlene skal foreligge til samme tid og samme pris. I tillegg skal lesebøkene i norskfaget i grunnskolen ha nok tilfang på begge målformer slik at elevene lærer å lese både bokmål og nynorsk. Nærmere regler om elevens rett til læremiddel på egen målform er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel 17.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}