Årsrapport 2024
3 Aktivitetar og resultat
Overordna vurdering
Utdanningsdirektoratet har hatt store oppgåver på fleire sentrale område i 2024. Ei av dei mest omfattande oppgåvene vi har jobba med dette året, har vore støtte til innføring av ny opplæringslov. I tillegg har vi sikra ei trygg gjennomføring av eksamen trass i vanskelege føresetnader, jobba strukturert for å følgje opp tiltaka i digitaliseringsstrategien, og vi har brukt fagkunnskap og aktuell forsking til å utvikle nyttige, kunnskapsbaserte råd til sektoren på fleire område. Samtidig har vi gjennomført eit utviklingsarbeid saman med Kunnskapsdepartementet for å utarbeide nye mål for direktoratet. Overordna meiner vi at vi dette har bidrege til at vi har teke viktige steg i retning av å møte nokre av dei store utfordringane vi ser i utdanningssektoren.
Samtidig er det nokre store utfordringar vi ikkje løyser godt nok gjennom måten vi jobbar på i dag. Spesielt gjeld det lærings- og trivselsresultata i skulen, som har hatt ei tydeleg negativ utvikling dei siste fem åra. Desse tendensane ser vi i mange samanliknbare land. Her er det ei rekkje moglege forklaringar – mellom anna koronapandemien, digitalisering, individualisering i samfunnet, barne- og ungdomskultur, psykisk helse, kapasitet i kommunane og innhald og struktur i skulen. Truleg har alle desse forklaringskraft. Utfordringa er at dette er årsaker som ligg både i og utanfor skulen. I tillegg kjenner vi ikkje vektinga – kva som er aller viktigast for å forklare den utviklinga vi ser. For oss som direktorat blir det framover viktig å få betre kunnskap om årsakene til dei nedovergåande resultata, inkludert kva vi kan direkte påverke gjennom verkemidla våre. Å arbeide for å samanlikne kunnskap i analysar som kan gi oss betre svar på desse spørsmåla, er viktig.
Tilstrekkeleg kapasitet er ein vesentleg føresetnad for at barnehagar, SFO og skular skal løyse oppdraget sitt. Samtidig veit vi at det er til dels store variasjonar i kapasitet mellom kommunar og barnehagar, SFO og skular. Kapasitetsutfordringar avgrensar sektoren si evne til å ta i bruk verkemidla våre slik dei er tenkte. Kapasiteten blir påverka av fleire faktorar, som svak økonomi i kommunar og fylke, manglande infrastruktur, låg rekruttering, høgt sjukefråvær og stor gjennomstrøyming. Vi ser at til dømes kompetanseutvikling og etterleving av regelverk nokre stader blir påverka i negativ retning av kapasitetssituasjonen. Konsekvensen av dette er at kvaliteten på tenestetilbodet for barn, unge og vaksne varierer stort rundt om i landet. Vi ser at kommunane på enkelte område òg etterlyser meir støtte enn dei tradisjonelt har fått. Dette reiser nokre dilemma rundt verkemidla våre og rundt ansvaret til staten sett opp mot lokalt handlingsrom.
For fleire av verkemidla våre har vi derfor ei bekymring for at vi har utvikla løysingar som har som premiss ein kapasitet vi ser at mange kommunar og fylkeskommunar ikkje har i tilstrekkeleg grad. For å møte desse utfordringane meiner vi at vi framover i større grad må finne løysingar som treffer dei med størst behov, i form av auka differensiering og brukarorientering av tiltaka. Å møte behova til vidt ulike målgrupper krev at vi jobbar strategisk og målretta i endå større grad enn før.
Eit av områda vi ser at mange har behov for og etterlyser støtte til, er arbeidet med læreplanverket. Evalueringa av fagfornyinga viser at det er stor oppslutning rundt læreplanane. I fleire fag er læreplanane meir opne enn før, og dette blir opplevd ulikt i sektoren. Medan ein del set pris på det pedagogiske handlingsrommet, opplever andre at læreplanane er komplekse og gir for lite støtte til arbeidet i skulen. Framover vil vi jobbe for å justere område som fungerer mindre bra, samtidig som vi vil støtte sektoren meir målretta. Læreplanen i matematikk er eit konkret døme på ein læreplan som vi meiner det er behov for å sjå nærmare på i tida som kjem.
Vi vil framover sjå på korleis verkemidla våre verkar i samanheng og korleis dei treffer behova i sektoren generelt og på nokre utvalde område spesielt.
Barnehage
Barnehagen skal ta hand om behovet til barna for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Noreg har svært høg barnehagedekning, og barnehagen er ein viktig arena for inkludering og sosial utjamning. Ei særleg positiv utvikling dei siste åra er at fleire minoritetsspråklege barn går i barnehagen. Det vil seie at fleire barn enn før kan få varierte utviklingsmoglegheiter og eit godt grunnlag for framtidig skulegang gjennom barnehagen.
Det er mykje som fungerer godt i norske barnehagar. 99 prosent av barnehagane oppfylte bemanningsnorma i 2024, og foreldreundersøkinga viser at dei fleste foreldre er fornøgde med kvaliteten på barnehagetilbodet. Ofte blir relasjonen mellom barn og personalet trekt fram som noko dei er ekstra fornøgde med. Evalueringa av rammeplanen for barnehagen viser òg at rammeplanen er godt kjend i sektoren, og at han har stor oppslutning i personalgruppa.
Dei siste åra har både barnehagetilsette og foreldre sett søkjelys på at mange barnehagar opplever utfordringar med kapasitet. Sjølv om dei fleste barnehagar oppfyller bemanningsnorma, veit vi at høgt sjukefråvær, tidspress og mangel på ressursar er ei utfordring i mange barnehagar. Dette kjem ikkje like godt fram i statistikkane, men det vil påverke målet om å sikre at alle barn får eit likeverdig barnehagetilbod av høg kvalitet. Ei tilgrensande utfordring er mangel på kvalifisert personale. Det gjeld spesielt mangel på barnehagelærarar, som halvparten av kommunane rapporterer at det er utfordrande å rekruttere. Vi veit at 65 prosent av barnehagane oppfylte pedagognorma. I tillegg har det dei siste åra vore ein auke i barn som treng individuelt tilpassa tilrettelegging. Manglande kapasitet i barnehagekvardagen kan gå ut over tilrettelegginga for desse barna. Dette blir vurdert som alvorleg, ettersom tidleg innsats er kritisk for denne gruppa.
Udir ønskjer å leggje til rette for barnehagen som ein profesjonell læringsfellesskap med leiarar og tilsette med relevant kompetanse. Det kan vere ei utfordring å få til eit godt profesjonelt læringsfellesskap når ein stor del av personalet ikkje har relevant utdanning. I arbeidet med oppdraget om kvalitetsutvikling i barnehagen viser kunnskapsgrunnlaget at barnehagesektoren har utfordringar med kunnskapsinnhenting, tolking og evaluering av praksis, og dermed å forbetre kvaliteten på tilbodet til ungane. Det er eit tydeleg behov for auka støtte til kvalitetsutvikling.
Kapasitet, kompetanse og kvalitet i barnehagane
Dei siste åra har det vore ein liten nedgang i prosentdelen barnehagelærarar som jobbar i barnehagen, og ein auke i talet på barn per barnehagelærar. Tilbakemeldingar frå sektoren viser òg at det i nokre område er vanskeleg å få rekruttert barne- og ungdomsarbeidarar og å få tak i vikarar. Den negative utviklinga i bemanning og pedagogtettleik speglar seg av i foreldreundersøkinga for barnehagen. Den viser at prosentdelen foreldre som ikkje er nøgde med bemanningssituasjonen, har auka frå 16 til 21 prosent i 2024. I «Spørsmål til Barnehage-Noreg» (2024) kjem det fram at både styrarar og barnehageeigarar meiner at tiltaka som har størst effekt for å behalde barnehagelærarar i stillinga, er tilstrekkeleg bemanning i barnehagen og lønn.
Gjennom mellom anna «Spørsmål til Barnehage-Noreg» og sluttrapporten om organisering av barnehagekvardagen ser vi at det er meir enn rekruttering som påverkar kapasiteten til barnehagane og kvaliteten på tilbodet. Bygg og planløysing set rammer for organiseringa av barnehagen og for aktivitetane til ungane. Ikkje minst er leiing av barnehagen og ein nærverande barnehagestyrar særleg viktig. Samtidig er det ei utfordring i mange barnehagar å ha tilstrekkeleg bemanning gjennom heile dagen, særleg ved sjukefråvær og på grunn av lange opningstider.
For å kunne utvikle kvaliteten i barnehagane er det ein viktig føresetnad at heile personalgruppa i barnehagen, inkludert barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar, får tid til å drive utviklingsarbeid. Det er ei utfordring når vi veit at det er lite fellestid til fagleg utvikling og felles refleksjon i barnehagen. For å sikre fellestid kan det vere behov for andre måtar å organisere barnehagekvardagen på, inkludert dei strukturelle rammene for bemanning. Dette er viktig for å sikre at barnehagane har høve til å møte forventningane til kva dei skal oppfylle i tråd med rammeplanen. Dette vil vi sjå nærmare på i tida framover.
I 2024 har vi sett i gang eit oppdrag om «Heilskapleg gjennomgang av støttebehov i arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren». Det heng tett saman med oppfølginga av evalueringa av rammeplanen. Barnehagane har gjennom brukarinnsikt uttrykt eit behov for støtte til å jobbe med prosesskvalitet. Her ligg det potensial for at vi kan støtte sektoren betre. Vi vil derfor jobbe vidare med tilrådingar på dette området i 2025. Kompetansetiltaka våre, mellom dei nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling, er òg sentrale verkemiddel for å stimulere til auka kvalitetsarbeid i barnehagane.
Gjennomgang av regelverket
Vi leverte hausten 2024 ei utgreiing til KD som peikar på at det er behov for ein heilskapleg revisjon av regelverket på barnehageområdet. Bakgrunnen for dette er at barnehagelova og dei tilhøyrande forskriftene er endra ei rekkje gonger sidan lova blei sett i kraft i 2006. Dette har ført til eit uoversiktleg og fragmentert regelverk som det hadde vore ønskjeleg at var meir brukarvennleg. Vi vurderer at ein heilskapleg gjennomgang kan påverke regeletterlevinga positivt.
I tillegg har både samfunnet og sektoren endra seg sidan lova blei sett i kraft. Det er til dømes innført lovfesta rett til barnehageplass, full barnehagedekning og makspris etter at lova blei vedteken.
Regelverket er eit viktig styringsverkemiddel i barnehagesektoren, og vi meiner det er behov for å sjå på korleis regelverket for barnehagane fungerer, for å oppnå best mogleg styring. Generelt er det viktig å vurdere formålstenleg detaljeringsnivå i regelverket og kva forhold som bør vere regulert i lov og forskrift, og kva som bør vere rettleiing. Aktørbiletet i barnehagesektoren er mangfaldig og samansett, sidan det mellom anna er ei stor privat eigarside i sektoren, og sidan kommunane har ei krevjande dobbeltrolle som både barnehageeigar og barnehagestyresmakt. Tilbakemeldingar frå statsforvaltarane tyder òg på at dei opplever si eiga rolle på området som krevjande sett opp mot barnehagestyresmakta i kommunen. Dagens forvaltningsstruktur har dermed spreidd oppgåver på mange aktørar og ulike forvaltningsnivå med fleire små fagmiljø.
Innføring av rammeplanen
Evaluering av innføring av rammeplan for barnehagen blei ferdig i 2024. Resultata frå evalueringa har gitt ein oppdatert status for korleis barnehagane jobbar med rammeplanen, og ulike faktorar som påverkar evna barnehagen har til å ta i bruk rammeplanen. Evalueringa er gjennomgåande positiv og viser at rammeplanen er godt kjend og har god oppslutning både i og utanfor barnehagen.
Sjølv om rammeplanen blir vurdert som god, vil det framover vere behov for å vurdere forbetringar på enkelte område. Vi meiner òg det bør gjerast ei heilskapleg vurdering av kva område i rammeplanen barnehagane treng støttemateriell til, i kva grad direktoratet skal utarbeide slik støtte, og korleis støttemateriell best blir formidla til barnehagane. I denne vurderinga må òg balansen mellom statlege føringar og lokalt handlingsrom inngå.
I 2024 har vi utvikla ein kompetansepakke om fleirspråkleg barnehagemiljø, og i tillegg har vi prioritert å utvikle støttemateriell knytt til samisk språk og kultur i barnehagen. Generelt opplever vi at det er eit stort behov for støtte i sektoren når det gjeld rammeplanen. Vi har utvikla ei rekkje støtteressursar, og vi har eit mål om at ressursane våre skal vere godt kjende, og at dei enkelt og raskt kan takast i bruk i barnehagekvardagen. Vi ser likevel at det er vanskeleg å nå fram til alle barnehagar gjennom udir.no eller masseutsendingar til sektoren, og det er fleire døme på barnehagar som ikkje kjenner til støtteressursane våre i dag. Samtidig veit vi at dei som bruker ressursane våre, ofte bruker dei mykje, og vi får gode tilbakemeldingar på innhaldet.
I det vidare arbeidet vårt vil vi jobbe med å nå ut til fleire med støtteressursane til rammeplanen gjennom mange ulike kanalar direkte retta mot målgruppene. For å nå ut har vi jamlege møte med ei referansegruppe med sentrale partar og organisasjonar i sektoren der vi deler nyheiter om støtteressursar. Vi har òg brukargrupper med i arbeidet med konkrete støtteressursar, og i 2024 starta vi opp med eit nyheitsvarsel på ulike område, blant dei barnehage.
Evalueringa av rammeplanen viser at det er store skilnader i korleis barnehageeigar utøver ansvaret sitt, og kor mykje av arbeidet med innføring av rammeplanen som blir overlate til kvar enkelt styrar i barnehagen. Vi rettar mykje av arbeidet vårt mot barnehageeigaren, men det er òg ei mangfaldig gruppe med varierande kompetanse, kapasitet og føresetnader. Dette betyr at bodskapar og verkemiddel frå Udir blir forstått og teke i bruk ulikt. Generelt ser vi at det er utfordrande å identifisere verkemidla som treffer behova best, i tillegg at det er behov for ein større grad av differensiering.
Samisk språk og kultur i barnehagen
Evalueringa av rammeplan for barnehagen viser at det er behov for auka kompetanse i barnehagesektoren om samiske samfunnsforhold, språk, kultur og rettar. Vi ser tydelege utfordringar med å innføre det samiske innhaldet i rammeplanen, både i samiske barnehagar og i andre barnehagar. Evalueringa av rammeplanen peikar på behovet for meir kompetanse om samiske språk og samisk kultur, noko vi òg meiner kan vere årsaka til at dette området ikkje blir prioritert.
For å oppfylle krava i rammeplanen for samiske barnehagar og barnehagar med samiske avdelingar er kvalifisert personale ein føresetnad. Alle styrarane som blei intervjua, opplever den auka vektlegginga som positiv, men fortel samtidig at det er svært vanskeleg å rekruttere kvalifiserte tilsette slik at dei i praksis kan oppfylle kravet frå rammeplanen.
Den geografiske plasseringa av barneagen speler òg ei rolle. For ein barnehage som ligg langt unna samiske område og ikkje har eller har hatt samiske barn, kan det vere vanskeleg å forstå kvifor samiske tema har ein så sentral plass i rammeplanen. Dette kan forsterkast av generell mangel på kunnskap og kompetanse om samiske tema. Basert på evalueringa har vi derfor i 2024 utvikla nettstøtte om dei samiske områda i rammeplanen. Sametinget har vore involvert i arbeidet for å sikre tilstrekkeleg kulturell forankring. Innhaldet er spreidd til ulike målgrupper i sektoren gjennom fleire ulike kanalar, medrekna sosiale medium og masseutsendingar.
Spesialpedagogisk hjelp og språkstøtte
Dei siste åra har det vore ein tydeleg auke i talet på årsverk til barn som har behov for ekstra ressursinnsats i barnehagen. Dette har truleg samanheng med at det har blitt fleire barn som får spesialpedagogisk hjelp dei siste åra, men det kan òg indikere at barn med vedtak får fleire timar. I tillegg er det ein auke i talet på minoritetsspråklege barn (ca. 2000 barn sidan 2021). Mange av desse har bakgrunn frå krig og konflikt.
I 2024 hadde 9 534 barn vedtak om spesialpedagogisk hjelp, noko som svarer til 3,6 prosent av ungane i barnehagen. Det har vore ein svak, men jamn auke i prosentdelen barn som får spesialpedagogisk hjelp dei siste fem åra.
Vi ser ei auka interesse for det psykososiale miljøet i barnehagen blant tilsette i barnehagen, og stadig fleire søkjer etter- og vidareutdanning innanfor spesialpedagogikk. Sjå meir informasjon om dette i kapittelet om kompetanseutvikling i skule og barnehage.
Barnehagemiljø
Trivsel i barnehagen har fått auka merksemd dei siste åra. Det meiner vi er svært positivt. I 2021 fekk barnehagelova eit eige kapittel (VIII) om psykososialt barnehagemiljø, og rammeplanen for barnehagen stiller òg krav til det sosiale miljøet i barnehagen. Der blir det slått fast at alle barn skal oppleve å bli sett, forstått og respekterte, og dessutan få den hjelpa og støtta dei treng i barnehagen. Dersom eit barn opplever krenkingar, skal barnehagen handtere, stoppe og følgje opp dette.
Foreldreundersøkinga for barnehagen viser at foreldre meiner ungane har det bra i barnehagen, og dei er spesielt fornøgde med trivselen til barnet og at barna er trygge på personalet. Nesten 97 prosent av foreldra svarer at ungane deira trivst i barnehagen, og 96,2 prosent opplever at ungane er trygge på personalet i barnehagen. 94,5 prosent opplever at dei tilsette er engasjerte i barnet og tek omsyn til behova til barnet.
For å få meir kunnskap om barnehagebarns eigne vurderingar av korleis dei har det i barnehagen, sette vi på oppdrag frå KD i 2024 i gang eit forskingsprosjekt som skal gi ny innsikt i trivselen til ungane i barnehagen og dessutan den subjektive opplevinga deira av eigen barnehagekvardag og barnehagemiljøet. Innføringa av det nye kapittelet i barnehagelova om psykososialt barnehagemiljø blei evaluert av Deloitte i 2024. Funn frå evalueringa viser at sektoren har behov for støtte til innføring av det nye lovverket, og at nasjonale styresmakter undervurderte behovet for støtte då det nye kapittelet i barnehagelova blei sett i kraft i 2021. Vi har i løpet av året vidareutvikla fleire støttetilbod til sektoren basert på dette. I tillegg starta vi eit arbeid med å samanfatte forsking og utvikle råd til barnehagetilsette om arbeid med psykososialt barnehagemiljø. Desse råda blei publiserte i februar 2025. I tillegg er læringsmiljøprosjektet eit viktig tiltak som handlar om barnehagemiljø. Dette er nærmare omtalt i kapittelet om skulemiljø.
Det er eit svakare kunnskapsgrunnlag og færre verkemiddel knytt til barnehagemiljø enn for skulemiljø. Udir er derfor opptekne av å leggje til rette for eit heilskapleg sprang frå barnehage, SFO og skule på dette området. I dette ligg det òg at vi vurderer det som vesentleg å sikre den retten barn har til eit trygt og godt barnehagemiljø gjennom lovverket. Det blir òg eit viktig perspektiv ved ei eventuell revidering av barnehagelova.
SFO
SFO er ein viktig del av skulekvardagen og har blitt ein fellesarena for stadig fleire barn. I dag deltek over 90 prosent av alle førsteklassingar i skulefritidsordninga, og stadig fleire av dei eldre ungane deltek òg, som følgje av politisk satsing på auka deltaking i SFO.
Rammeplanen for SFO har no vore gjeldande i tre skuleår. Evalueringa av innføringa av rammeplanen, som blei fullført i 2024, viser at sjølv om mange var positive til innføringa av ein nasjonal rammeplan, har han i liten grad blitt ein integrert del av arbeidet i SFO, og mange tilsette opplever at det er for lite tid og personalressursar til utviklingsarbeid. Samtidig er det eit stort behov for, og ønske om auka kompetanse, noko som kan gjere rammeplanen betre integrert i arbeidet i SFO.
Evalueringa støttar òg opp under dei tilbakemeldingane vi får og inntrykket vårt av tilstanden i kommunane. Det er stor variasjon mellom korleis dei ulike skulefritidsordningane jobbar og er organiserte, og i kor stor grad dei følgjer rammeplanen. Sjølv om evalueringa har gitt oss god innsikt i korleis rammeplanen er teken i bruk, er det framleis ei utfordring at vi manglar systematisk kunnskap om både kvalitet og kapasitet i SFO.
Deltaking og kapasitet i SFO
Kvar dag går over 150 000 barn i SFO. Talet har auka sidan 2021, og i dag deltek 77 prosent av elevane på 1.–4. trinn i SFO, ein auke på 16 prosentpoeng frå skuleåret 2021–22. Den store auken i talet på barn er primært eit resultat av redusert foreldrebetaling og gratis 12-timarsplass i SFO for 1.–3. trinn.
Høg deltaking kan vere positivt for både trivsel og inkludering, men samtidig ser vi at auken òg fører med seg ein del utfordringar. Rammevilkåra for å drive systematisk kvalitetsutvikling i SFO er i utgangspunktet utfordrande. Samtidig som talet på barn i SFO har auka med 22 prosent sidan 2022, har talet på tilsette berre auka med 11 prosent. Vi ser òg at auka deltaking, i kombinasjon med lite eller inga felles plantid i SFO, gir avgrensa høve til å drive med kollektiv kompetanseutvikling. I tillegg er lokala i mange tilfelle i liten grad tilpassa den store auken i talet på barn.
Ei anna utfordring vi ser i evalueringa, er manglande støtte til barn med behov for særskild tilrettelegging. Barn med tiltak, og rett på ekstra ressursar i undervisninga, får ikkje same ressurs i SFO. Dette gir eit ytterlegare press på ein allereie knapp kapasitet i SFO, noko som både kan gå ut over det enkelte barn med behov for særskild tilrettelegging og fellesskapen.
Frå evalueringa av rammeplanen for SFO veit vi at det er store variasjonar i kvalitet og generelle utfordringar med manglande kompetanse, låg bemanning, stor gjennomstrøyming og lite kjennskap til nasjonale støtteressursar. Samtidig har vi mykje mindre systematisk kunnskap om SFO enn om barnehage og skule. Mellom anna manglar vi kunnskapsgrunnlag om kva kompetansetiltak som treffer tilsette i SFO best, og kva som er gode statlege verkemiddel for å heve kompetansen i SFO. Dette er problemstillingar vi har jobba med over tid, og som vi kjem til å jobbe vidare med, mellom anna gjennom oppdrag som vi fekk i 2024, og gjennom utvikling av støtte til innføring av rammeplanen.
Variasjon i tilbod og kompetanse
Det er ikkje formelle krav til kompetanse for tilsette i SFO, og kompetansenivået varierer mykje. I 2024 var det 21 000 tilsette i SFO. 8 prosent har godkjent lærar- eller barnehagelærarutdanning, medan 43 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget. Inntrykket vårt er at det er eit stort kompetansebehov blant tilsette og eit ønske og ein vilje til å lære, men at kompetanseheving og kvalitetsarbeid er vanskeleg å prioritere for mange på grunn av rammevilkåra.
I Rambølls brukarinnsikt frå 2022, om kompetansebehov blant tilsette i SFO, blei det peika på at det er behov for kompetanseheving på fleire område, både knytt til bruk av rammeplanen og til tema som mellom anna arbeid med barn med behov for særskild tilrettelegging, arbeid med barn i eit fleirkulturelt og fleirspråkleg miljø, bruk av ny teknologi, og kunst- og kulturaktivitetar. [2] Evalueringa av rammeplanen viste òg at støtte- og rettleiingsmateriell på udir.no er lite kjent blant leiarar og tilsette i SFO.
Ei anna utfordring er at samarbeidet mellom skule og SFO mange stader blir prega av lite informasjonsdeling og manglande felles planleggingstid. Vi ser at dersom skule og SFO skal få til eit godt samarbeid, må særleg rektor og leiaren for SFO prioritere dette høgt og sjå skule og SFO i samanheng. Her er det stor variasjon mellom kommunane. Vi ser at nokre skular og SFO-ar som samarbeider godt og ser på bruk av kompetanse meir heilskapleg, kan oppnå store gevinstar innanfor planlegging og bruk av ressursar. Vi ser òg at godt samarbeid med den lokale kulturskulen eller det lokale idrettslaget, kan styrkje tilbodet i SFO. Dette peikar mot eit vesentleg potensial for at fleire skular og SFO kan samarbeide om den heilskaplege skulekvardagen til ungane.
For å møte desse utfordringane har vi 2024 jobba med fleire tiltak. Vi har gjennom året hatt tilbod om etterutdanning for leiarar i SFO. Vi vurderer òg at det er positivt at det har blitt oppretta eit bachelorprogram i skulefritidspedagogikk i Stavanger. Det finst i tillegg fleire lokale initiativ som vi ser på med interesse. Dei nye tilboda understrekar det auka behovet for kompetanse i SFO.
I 2024 har vi vidareutvikla dei digitale støtteressursane til SFO på udir.no og identifisert tema som skal vidareutviklast framover. Sidan vi erfarer at det er utfordrande for oss å nå ut til tilsette og leiarar i SFO med støtteressursar på udir.no, vil vi nytte fleire kanalar for å no betre heilt ut i sektoren. Vi har òg utarbeidd ein pilot for ståstadanalyse for SFO som eit verktøy for å jobbe med kvalitet og få kunnskap om korleis ein kan forbetre kvaliteten i SFO. Så langt har denne hatt relativt låg bruk, men vi vil jobbe med å spreie informasjon om tilbodet gjennom året. Eit anna positivt utviklingstrekk er dei planlagde endringane i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling (SKK), som gjer tilsette i SFO til ei eiga målgruppe for etterutdanningstilbod. I 2024 har vi òg hatt dialog med sentrale partar i sektor med sikte på å utvikle eit rammeverk for grunnkompetanse i SFO. Denne dialogen held fram i 2025.
Vegen vidare mot eit heilskapleg tilbod med god kvalitet
Evaluering av rammeplanen for SFO og tiltak for å støtte arbeidet med rammeplanen og kvalitetsutvikling er viktige steg for å oppnå auka kvalitet i SFO. Samtidig er det behov for meir kunnskap om effektive statlege verkemiddel for å heve kompetansen. Verkemidla vil ikkje alltid treffe alle og krev tid og kapasitet, men vi vil halde fram arbeidet med å gjere støttematerialet og rammeplanen godt kjent i sektoren.
Rammeplanen for SFO fastslår at barn i SFO skal ha eit trygt og godt miljø, eit tilpassa tilbod og aktivitetar innanfor kultur og fysisk aktivitet. I tillegg til å gjere støtteressursane våre betre kjende ønskjer vi å signalisere tydeleg at kontinuerleg arbeid med rammeplanen er avgjerande for å sørgje for ein SFO med god kvalitet og eit godt tilbod. Samtidig som det skal vere stort handlingsrom til å innrette SFO på ulike måtar, bør det vere ein ambisjon om å oppnå eit tilbod med likare kvalitet enn vi ser i dag.
Vi meiner at SFO bør sjåast på som ein integrert del av skulekvardagen til ungane. Verdien av SFO for utvikling, trivsel og overgangen mellom barnehage og skule er stor. I tida framover blir det viktig å støtte kommunar og skular i korleis dei daglege overgangane mellom skule og SFO kan strukturerast best mogleg for å gi ungane ein variert og trygg skuledag. Dette er spesielt viktig for barn med behov for særskild tilrettelegging.
Skule og opplæring
Dei siste åra har vi sett ein negativ trend der læringsresultat, trivsel og motivasjon går ned, medan mobbing og fråvær går opp. Det er viktig å understreke at det negative biletet ikkje er eintydig. Det skjer mykje positivt i norske klasserom, og dei aller fleste elevane trivst på skulen. Elevundersøkinga for 2024 viser ei stabilisering av mobbetala, etter to år med ein klar auke. Evalueringa av seksårsreforma og «Dypdykk i Elevundersøkelsen om psykososialt miljø i videregående skole» peikar mot at skulen er ein god stad å vere for både dei minste og dei største. Evalueringa av læreplanverket viser òg at dei nye læreplanane er godt tekne imot i skulen, og at både elevar og lærarar er fornøgde med å jobbe meir på tvers og med nye arbeidsmetodar.
Likevel er det grunn til å vere bekymra for at fleire elevar ikkje lærer det dei skal, at stadig fleire ikkje er motiverte for skulearbeidet, og at nesten 10 prosent av elevane seier at dei ikkje har det bra på skulen. Dei nedovergåande resultata viser tydeleg at det er eit stort behov for å forstå drivkreftene som påverkar læringa til barn og unge, og fokusere på læringsresultat og grunnleggjande ferdigheiter i norsk skule. Vi må spesielt jobbe for å nå den aukande prosentdelen elevar som ligg på dei lågaste meistringsnivåa. Barn og unge som ikkje har med seg grunnleggjande ferdigheiter når dei går ut av skulen, vil ha utfordringar med å meistre samfunns- og arbeidsliv seinare.
Ein av dei viktigaste leveransane våre i 2024 har vore støtte til innføring av ny opplæringslov. Arbeidet med innføring av ny opplæringslov har gitt eit godt høve til å i større grad hjelpe kommunar og fylkeskommunar med å forstå, formidle og etterleve regelverket. Vi veit at det tek tid å innføre endringar i sektoren, men vi meiner at varierte tiltak over tid vil betre regeletterlevinga, slik at formålet med lova i større grad blir oppnådd enn i dag. Sjølv om lova fører vidare mykje, er det òg gjort ein del endringar. Utviding av rettane i vidaregåande opplæring for elevar og vaksne, har òg prega arbeidet i direktoratet.
Fråvær har dessutan vore eit høgt prioritert område i året som har gått. Statistikken viser at fråværet aukar både i grunnskulen og i vidaregåande skule. I løpet av året har vi samla ressursar og forsking på feltet for å støtte skulane i arbeidet med skulefråvær og utvikla kunnskapsbaserte råd for korleis skulane best kan jobbe med fråvær. Parallelt med dette jobbar vi saman med andre direktorat og etatar for å utvikle nasjonale råd til skular og andre tenester for å førebyggje og handtere fråvær.
Eit anna høgt prioritert område i 2024 har vore å sikre ei god gjennomføring av eksamen. Den raske teknologiske utviklinga og ein stadig auka bruk av generativ KI skaper store utfordringar for ei rettferdig gjennomføring av eksamen. I 2024 har vi sett i verk og tilrådd ei rekkje tiltak, mellom anna for å hindre juks ved bruk av kunstig intelligens. Dette arbeidet held fram med full styrke og vil vere høgt prioritert òg i 2025. I tillegg jobbar vi med arbeidet med vurdering av alternative former for eksamen.
Ny opplæringslov
Opplæringslova set rammene for opplæringa og er sentral for å sikre at barn, ungdom og vaksne får ei god opplæring i eit godt miljø. At alle elevar møtest i dei same klasseromma og får den same opplæringa, skal bidra til eit samfunn med høg tillit, sosial mobilitet og små skilnader. Ny opplæringslov blei sett i kraft 1. august 2024. Mykje av innhaldet i opplæringslova av 1998 har blitt vidareført, men det er òg gjort viktige endringar og tydeleggjeringar. Opplæringslova set rammene for opplæringa og er sentral for å sikre at barn, ungdom og vaksne får ei god opplæring i eit godt miljø.
Innføringa av ny lov har gitt oss høve til å setje søkjelys på regeletterlevinga til kommunane og fylkeskommunane, både knytt til det som er nytt, og dei delane som er ei vidareføring av tidlegare lov. Våren 2024 brukte vi òg mykje ressursar på oppsummering av høyringa av forslag til ny opplæringsforskrift og ny privatskuleforskrift.
Kunnskapsgrunnlaget om etterleving av tidlegare opplæringslov frå Proba har vore viktig i arbeidet med å finne gode tiltak for å støtte kommunar og fylkeskommunar med innføringa. Arbeidet vårt med støtte til innføring knyter seg både til det som er nytt i den nye opplæringslova med forskrifter, og til regelverksområde som blir vidareførte i stor grad, og der det tidlegare har vist seg å vere særlege utfordringar med regeletterleving. Døme på dette er reglane om tilpassa opplæring, individuell tilrettelegging, særskild språkopplæring og skulemiljø.
I tida fram mot august 2024 prioriterte vi å støtte statsforvaltarane og arrangerte mellom anna ei stor samling for alle embeta. Vi la òg ut informasjon på udir.no for å førebu sektoren på innføringa av ny lov. Mellom anna laga vi oversikter over realitetsendringar, viktige ord og omgrep, overgangsreglar og malar for enkeltvedtak og lokale forskrifter. Det var høgt prioritert å ha så mykje som mogleg på plass då lova blei sett i kraft. Ny lov og nye forskrifter var tilgjengelege på udir.no 1. august, i tillegg til ein del støtteressursar til nytt regelverk. Vi har sett ein stor etterspurnad etter rundskriv, rettleiingar og andre oppdaterte tekstar, som kan tyde på at sektoren bruker desse ressursane og opplever dei som nyttige.
I arbeidet med å auke kompetansen om regelverk har vi sett inn ei rekkje ulike tiltak retta mot ulike målgrupper, både i forkant av og etter at lova blei sett i kraft. Vi har mellom anna produsert og publisert videoar, annonsar og webinar. I tillegg har vi tildelt statsforvaltarane midlar til lokalt støttearbeid og teke initiativ til ei delingsplattform som vil bli teken i bruk av embeta i 2025. Vi vurderer at støttearbeidet har gitt positiv draghjelp for innføringa av ny lov i sektoren. Vi vurderer òg kontinuerlege behov for å oppdatere støtteressursar som ikkje endå er oppdaterte til ny lov og forskrift, og om det bør utviklast nye støtteressursar eller tiltak.
Eit vellykka tiltak frå året som har gått, har vore å styrkje det tverrfaglege arbeidet internt, slik at regelverksstøtte og pedagogisk støtte er tettare samankopla og betre synleggjorde på nettsidene våre. Det gjer det enklare å finne fram og sjå heilskapen, og vi ser no at fleire besøkjer og bruker dei ulike temasidene.
Evaluering av arbeidet med opplæringslova
Vi har sett i gang ei tredelt evaluering av innføringa av ny opplæringslov, som skal sjå både på innføringa, dei prioriterte områda i regelverket og enkelte nye reglar. Oppdraget er gitt til NIFU og vil halde fram i perioden fram mot 2027. Evalueringa vil gi oss kunnskap om kva tiltak som fungerer på ulike område, slik at vi gir den støtta sektoren har behov for. Evalueringa kan òg gi kunnskap om regeletterlevinga faktisk aukar, og om reglane fungerer etter intensjonen.
God innføring av regelverk tek tid, og vi har tru på langsiktige tiltak for å auke kapasiteten og kompetansen i sektoren. Arbeidet bør derfor sjåast i samanheng med nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling (SKK).
Læringsresultat
Dei siste åra har vi sett ein nedgang i læringsresultata i den norske skulen. Dei internasjonale prøvene PISA, PIRLS og ICILS og dei nasjonale prøvene i grunnskulen viser at ferdigheitene til elevane går ned i både lesing, rekning og naturfag. Det er ein stor og aukande del elevar som presterer på dei lågaste meistringsnivåa, noko som inneber at elevane manglar grunnleggjande kompetanse til å meistre eige liv og vidare opplæring. Nedgang i læringsresultat er ein trend vi òg finn att i mange samanliknbare land, men resultata frå dei internasjonale undersøkingane viser at nedgangen er raskare og større i Noreg.
I tillegg til dei negative læringsresultata viser elevundersøkinga dei siste åra ein nedgang i motivasjonen og interessa til elevane for å lære. I 2024 svarte 59 prosent av elevane på 7. trinn at dei er interesserte i å lære, og 43 prosent svarte at dei liker skulearbeidet. På 10. trinn var det berre 55 prosent som svarte at dei er interesserte i å lære, og 27 prosent svarte at liker skulearbeidet godt. Det har vore ein tydeleg nedgang dei siste fem åra.
Den internasjonale studien ICCS-studien viser òg at kunnskap, forståing, haldningar og engasjement blant 15-åringar om demokrati og medborgarskap har gått ned. Norske elevar presterte betre enn gjennomsnittet i studien, men ferdigheitene til elevane hadde gått mykje tilbake sidan førre måling i 2016.
Unntaket frå dei nedovergåande resultata er dei nasjonale prøvene i engelsk, som viser ei forbetring i prestasjonane til elevane, og der gutane gjer det best. Her går vi ut frå at populærkultur, spel og anna medieinnhald på engelsk bidreg til å auke ferdigheitene til elevane.
Samtidig viser karakterstatistikken at norske elevar får stadig betre standpunktkarakterar. Avgangselevane i 10. klasse i 2024 fekk i snitt 42,2 grunnskulepoeng. Dette er ein liten nedgang samanlikna med 2023, men er høgare enn før pandemien. Tendensen er den same i vidaregåande skule. Ein rapport frå NIFU viser at mykje tyder på at lærarane gav høge standpunktkarakterar trass i lågare læringsutbytte under pandemien. I rapporten uttrykkjer skuleleiarar, lærarar og andre tilsette i skulen uro for ferdigheitene til ungdomsskuleelevane, særleg i matematikk og lesing.
Vi ser på nedgangen i læringsresultat med uro. Resultata frå dei ulike prøvane og undersøkingane gir ikkje informasjon om årsaka til denne utviklinga. For å forstå utfordringsbiletet er det viktig å kjenne til variasjonen i prestasjonane til elevane på lokalt nivå – til dømes betydninga av kommunestorleik, skulestorleik og liknande. Frå før veit vi at sosioøkonomisk bakgrunn og kjønn har noko å seie for resultat, og at elevar som har foreldre med høgare utdanning, gjer det betre enn dei med foreldre med lite eller inga høgare utdanning.
Samtidig ser vi at dei store endringane etter pandemien ser ut til å ha andre årsaksforklaringar. Vi veit mellom anna at fråværet aukar, at motivasjonen fell, og at fleire elevar har utfordringar med psykisk helse. Men vi veit lite konkret om korleis dette heng saman med skuleprestasjonar. Meir kunnskap om kva som er årsaka til den negative utviklinga, vil gi oss eit betre grunnlag for å innrette verkemidla våre slik at elevane lærer best mogleg. Vi opplever at ein er einige om at årsakene til nedgangen truleg ligg både i og utanfor skulen. I tillegg til koronapandemien har vi det siste tiåret opplevd store og raske samfunnsendringar som også påverkar skulen i stor grad. I eit samfunn der informasjonen dei unge får med seg, blir stadig meir segmentert, og der algoritmane styrer mykje av informasjonstilfanget, er det viktig at skulen er ei motvekt til ei utvikling som svekkjer den demokratiske tankegangen og fellesskapen, som det norske samfunnet er bygd på.
Vi ser òg eit behov for å sjå nærmare på korleis vi vurderer læringsresultat, spesielt med tanke på endringar i samfunnet, livet til elevane og den teknologiske utviklinga. Vi må diskutere om dagens målemetodar faktisk reflekterer den kompetansen elevane har behov for i framtida. Framover kan det vere nødvendig å utvikle nye måtar å måle på, for betre å fange opp kva elevane kan. Dette er ein diskusjon vi aktivt deltek i på internasjonale arenaer.
Tiltak og tilrådingar
Vi har i løpet av 2024 jobba langs fleire spor for å finne tiltak for å snu utviklinga i læringsresultat. Fleire av tiltaka er knytte til læreplanverket. I innføringsfasen av LK20 har både skular, kommunar og Udir lagt mykje vekt på dei nye elementa, som tverrfaglege tema, overordna del og endra innhald i fag. Det har vore ei ønskt prioritering, men vi ser at dette kan ha gitt mindre merksemd om dei grunnleggjande ferdigheitene. Her ser vi at det er potensial for å støtte skulane meir i arbeidet med mellom anna lesing og rekning, og kanskje særleg i dei første åra av grunnskulen.
Som ledd i å styrkje leseferdigheitene og auke motivasjonen for lesing fekk vi i 2024 eit oppdrag i samband med leselyststrategien frå 2024. Vi har levert ein plan for oppfølginga vår av oppdraget, i februar 2025. Vi har òg etablert eit samarbeid med Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. I tillegg er vi i gang med å utvikle kunnskapsbaserte råd for å auke leselyst og leseferdigheiter. Desse råda vil bli publiserte i første halvår av 2025. Oppdraget opnar òg for å vurdere korleis andre statlege tiltak kan styrkje satsinga på lesing, leseferdigheiter og skulebibliotek, og dette vil vi jobbe vidare med i 2025, i lys av dei nye måla til Udir. I tillegg følgjer vi opp tilskotsordninga om skulebibliotek og lesestimulering.
Arbeidet med skulemiljø er òg viktig for å bidra til betre læringsresultat. Resultat frå elevundersøkinga viser ein tydeleg samanheng mellom læringsmiljøet til elevane og læringsresultata deira. Høg motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelevar, fråvær av mobbing, ro i klassen og eit godt fysisk arbeidsmiljø gjer at elevane presterer betre. Tiltaka innanfor skulemiljø er nærmare beskrivne i kapittelet om skulemiljø.
På området demokratiforståing og medborgarskap finansierer vi læringstilbodet Dembra, som skal bidra til å styrkje demokratiforståinga til norske elevar. Vi bruker òg skuleval som ein del av demokratiopplæringa. I tillegg er demokratikompetansen styrkt med LK20, gjennom det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap både i læreplanar for fag og i Overordna del. Samtidig viser ein rapport frå Oslomet at fleire lærarar opplever at det er utfordrande å ta opp kontroversielle tema i klasserommet av frykt for å utsetje elevane sine for debattar som kan såre og skape splitting. Dette er eit område der vi bør vurdere om det er formålstenleg å utvikle støtteressursar.
Læreplanverket
Vi er no inne i det femte skuleåret med LK20 og LK20 Samisk. I 2024 har vi prioritert å hente inn, samanlikne og formidle kunnskap om innføringa, og å utvikle støtte og rettleiing til skular og arbeidet til lærebedrifter. Evalueringane av LK20 går føre seg ut 2025.
Basert på evalueringa ser vi at det er mykje positivt i det lokale arbeidet med læreplanane i grunnopplæringa. Mange lærarar og skuleleiarar sluttar opp om intensjonane i LK20. Læreplanverket er framleis eit av temaa flest arbeider med i partnarskapa i lokal kompetanseutvikling, desentralisert ordning skule og yrkesfag. Samtidig viser evalueringane stor variasjon i korleis arbeidet med læreplanverket blir gjennomført og prioritert, og det er ulike tolkingar av sentrale omgrep som tverrfaglege tema og djupnelæring. For mange er det krevjande å få sett av nok tid til utviklingsarbeid.
Mykje tyder på at LK20 i endå større grad enn tidlegare krev at skulane prioriterer tid til felles utviklingsarbeid. Kompetansemåla har blitt færre, men også meir opne. Det gir eit stort tolkingsrom som ein del lærarar oppfattar som positivt. Samtidig opplever andre at læreplanane er komplekse og gir for lite retning og støtte. Det kan vere spesielt utfordrande for lærarar som ikkje har relevant fagkompetanse, der det er små fagmiljø eller ved svak oppfølging frå skuleleiing eller eigarnivå.
Støtte til skular og lærebedrifter i arbeidet med læreplanane
I 2024 har vi prioritert å vidareutvikle støtte- og rettleiingsressursar til læreplanverket på udir.no. Arbeidet har hatt som formål å støtte og inspirere det vidare arbeidet til skulane med fagfornyinga, og hovudtemaet er arbeid i profesjonsfellesskap, tverrfaglege tema og verdigrunnlaget og overordna del. Vi har òg sett i gang arbeid med ein kompetansepakke om folkehelse og livsmeistring.
For å gjere ressursane nyttige for lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar, inneheld dei praksisdøme og forskingsformidling, og vi har samarbeidd tett med partane i fagfornyinga. Støtteressursane blir lanserte frå mars 2025. Vi arrangerte òg ein stor konferanse om fagfornyinga, i tillegg til at alle statsforvaltarar har gjennomført aktivitetar for å støtte det vidare arbeidet i kommunane med LK20. Vi får fleire positive tilbakemeldingar frå organisasjonane på ressursane som er utvikla, men dei peiker òg på risikoen for at større satsingar som denne kan oppfattast som parallelle løp til tilskotsordningane for kompetanseutvikling.
Framover vil vi leggje vekt på å formidle resultat frå evalueringa og ha dialog med aktørar i sektoren om korleis vi best tek i bruk resultata. Ut frå variasjonen i korleis det blir jobba med LK20 i sektoren, vil vi utforske nærmare korleis vi kan gi betre støtte, differensiering og råd til arbeid med læreplanverket for dei som treng det mest. Dette er i tråd med dei nye måla som blei sette i kraft i 2025.
Vidareutvikling av læreplanar
I 2024 har vi jobba med å identifisere og samanfatte utfordringar som kjem fram i evalueringa av fagfornyinga og anna kunnskapsgrunnlag. Fleire av desse utfordringane vil vi drøfte nærmare med partane i sektoren, forskarar, Sametinget og departementet i 2025.
Når læringsresultata til norske elevar går ned på fleire område, bør vi sjå på justeringar i læreplanverket som eit av fleire verkemiddel for å styrkje arbeidet i skulen. Eit spørsmål vi bør sjå nærmare på, er om dagens læreplanar gir nok støtte og retning for opplæringa, i lys av skilnader i kapasitet og kompetanse lokalt. Meir opne læreplanar reiser òg spørsmålet om kor stor variasjon det kan vere i læringsutbyttet til elevane og innhaldet i skulane, samtidig som alle skal ha eit likeverdig tilbod.
I 2024 har det òg vore diskusjon rundt kompetansebaserte læreplanar og om kunnskapar og ferdigheiter er tydelege nok i LK20. Vi ønskjer ein slik diskusjon velkommen, men på grunn av kompleksiteten i problemstillingane ønskjer vi å gjere diskusjonen meir nyansert. Vi trur det viktigaste framover er å sjå konkret på kvar utfordringane er størst for skulane og kommunane – til dømes i kva for nokre konkrete fag det kan vere behov for å konkretisere kompetansemål eller gjere kunnskapar og ferdigheiter tydeleg.
Når det gjeld enkeltfag, har vi i 2024 foreslått å gjere mindre justeringar i læreplanen i kunst og handverk – for å gjere det enklare å leggje til rette opplæringa for elevar med synsnedsetjingar. Fellesfaget matematikk er den læreplanen vi har fått mest tilbakemeldingar om at er utfordrande. Derfor er vi i gang med tiltak for å støtte forståing og bruk av læreplanen i grunnskulen og få meir innsikt i behovet for å endre læreplanen. Vi vil sjå dette i samanheng med å revidere læreplanen i matematikk for samfunnsfag i vidaregåande opplæring, og med tiltak i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Problemstillingar som gjeld grunnleggjande ferdigheiter, inkludert lesing og digitale ferdigheiter, er òg noko vi vil sjå nærmare på i 2025.
Vi vil i 2025 utvikle ein plan for oppfølging av kunnskapsgrunnlaget som vi vil leggje fram for Kunnskapsdepartementet, og også involvere Sametinget i. Vi ser fleire fordelar med å planleggje for ei meir aktiv og kontinuerleg forvaltning av innhald og struktur i læreplanane framover, framfor å planleggje for ein større læreplanrevisjon eller ei læreplanreform. Det kan gi moglegheit for å justere og gjere erfaringar på dei områda der det er størst behov, utan nødvendigvis å endre i mange fag eller område samtidig. Det vil òg kunne gjere det meir handterleg for skular og skuleeigarar ettersom store endringar krev mykje kapasitet. Vi ser behov for å utforske og drøfte denne tilnærminga til læreplanendringar nærmare, og ho føreset godt partssamarbeid og god dialog med kommunane.
Vi legg òg til grunn at sjølv om læreplanane som forskrifter er det viktigaste statlege verkemiddelet for innhaldet i skulen, er det ikkje alltid endringar i læreplanane som er svaret på utfordringar. Utfordringar med å realisere læreplanar blir i stor grad òg påverka av kompetanse og andre rammevilkår. Til dømes er tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling eit viktig verkemiddel for å leggje til rette for god innføring.
Læreplanane i fag- og yrkesopplæringa
I 2024 kom delrapport 3 frå evalueringa av fagfornyinga for yrkesfag. Rapporten ser nærmare på overgangen frå skule til opplæring i bedrift. Funna viser at dei nye læreplanane blir opplevde av lærebedriftene som relevante, og at dei tek hand om mangfaldet i opplæringspraksisane til bedriftene. Opne kompetansemål med større lokalt handlingsrom gir bedriftene og verksemdene høve til å tilpasse opplæringa etter arbeidsoppgåvene og produksjonen i bedrifta. Likevel veit vi at ein del av læreplanane endå ikkje er tekne i bruk. Det gjeld spesielt for små vg3-lærefag der det ikkje er etablert tilbod lokalt.
Vi har i 2024 justert enkelte læreplanar med bakgrunn i nødvendige tilpassingar til regelverk eller praksis i skule og lærebedrifter. Innhaldet i fag- og yrkesopplæringa skal til kvar tid vere tilpassa behovet i arbeidslivet for kompetanse. Vi følgjer derfor med på endringsbehov og greier ut etter kvart. Samtidig er vi opptekne av at innhaldet i læreplanane ikkje skal vere for smalt, men sikre fagarbeidarane god mobilitet i arbeidslivet. Vi er òg opptekne av at fylkeskommunar har tilbod i dei ulike programområda, og følgjer derfor med på dimensjoneringa i fylka av tilbod og moglegheit til å tilby læreplassar.
Eksamen, prøver og vurdering
I forkant av våreksamen i 2024 gjennomførte vi ei rekkje tiltak for å oppnå ei trygg og sikker eksamensgjennomføring. Dette skjedde gjennom tett oppfølging av statsforvaltarane og i dialog med kommunar og fylkeskommunar. Blant tiltaka var tilsyn og kunnskapsinnhenting. Det blei òg tilrådd lokale tiltak på grunn av risiko for bruk av generativ KI, som auka vakthald, stikkprøver og å fjerne førebuingstid på nokre eksamenar. Resultatet var at våreksamen 2024 i stor grad gjekk som planlagt. Førekomsten av feil var låg, og vi hadde ei gjennomføring med veldig få avvik og konsekvensar. I etterkant av eksamen fekk vi om lag 1 000 annulleringssøknader, mellom anna grunna feil i oppgåvesett og lokale feil som dreidde seg om manglande oppdatering av ein Office-pakke. Dei fleste av annulleringssøknadene blei innvilga.
I lys av utviklinga har risikovurderinga for eksamen endra seg frå svært alvorleg til alvorleg. Samtidig har eksamen generelt ein høgare risiko enn før, på grunn av teknologisk utvikling. Både fagleg og teknologisk skjer det ei svært rask utvikling som påverkar korleis sektoren kan gjennomføre eksamen på ein forsvarleg måte. Det er derfor framleis behov for å jobbe strukturert med risikoreduserande tiltak. Blant dei viktigaste lokale risikoane er teknologiske løysingar og mangelfull tilrettelegging.
I utgangspunktet har eksamen høg tillit i sektoren og blir rekna som ei meir påliteleg vurdering enn standpunktkarakterar. Likevel er det formålstenleg å prøve ut nye eksamensformer på grunn av den teknologiske utviklinga, og vi ønskjer derfor å vidareutvikle eksamen som system. I første kvartal 2025 vil vi jobbe med ein plan for det nye oppdraget frå KD om dette. Dette vil bli følgjeevaluert av NTNU.
Vi ser at dersom vi endrar noko i læreplanen som har konsekvensar for eksamen, må vi setje av nok tid til at forståinga kan modnast i sektoren. Det tek òg tid å vidareutvikle eksamen som system på ein slik måte at skulen heng med. Det er lite formålstenleg å skunde seg gjennom prosessen.
Nasjonale prøver og kartleggingsprøver
I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole blir det foreslått endringar i prøvefeltet som kan få konsekvensar for kva prøver vi skal utvikle, og kva formål desse prøvene skal ha. Meldinga seier samtidig at dagens prøver skal behaldast til dei nye prøvene er utvikla. I påvente av framtidig vidareutvikling jobbar vi med å drifte dagens prøver på best mogleg måte. Gjennomføringane av nasjonale prøver og kartleggingsprøver i 2024 har vore vellykka, etter nokre år der vi har opplevd utfordringar med dei tekniske løysingane.
Nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal i størst mogleg grad vere inkluderande og brukarvennlege. Vi har gjennomført fleire brukartestar og brukarundersøkingar både om prøveopplevinga for elevane og om tolking og bruk av resultata i skulen. Vi har òg undersøkt om det er mogleg å leggje til rette fleire av prøvene for elevar som bruker teiknspråk eller les punktskrift i det digitale prøvegjennomføringssystemet, og har planlagt fleire utprøvingar på dette området.
I 2023 blei det avdekt feil i trendmålingane våre på nasjonale prøver. Analyseverktøyet som blei brukt på nasjonale prøver i perioden 2014–2021, har gitt feil i resultata. I 2024 har det vore ei prioritert oppgåve å utvikle ein betre modell og metode for trendmålinga. Høg kvalitet, openheit og transparens har vore viktig i denne prosessen. Vi har òg gjort deling av data lettare, slik at fleire kan gjere analysar på resultata frå dei nasjonale prøvene.
Standpunktvurdering
Standpunktkarakterane har mykje å seie for vitnemålet til elevane og dei vidare moglegheitene deira. Det er avgjerande at både elevar og samfunnet har tillit til at karakterar er rette og rettferdige. Standpunktvurdering er ein del av ordinær opplæring og oppfølging, og det ligg eit stort lokalt og profesjonelt handlingsrom både i læreplanane i fag og i forskrifta. Eit stort rom for lokal praksis og rammer opnar opp for variasjon i praksis rundt standpunktvurdering.
Frå tidlegare undersøkingar veit vi at det er variasjonar i vurderingspraksis mellom skular og internt i skulane. Det varierer òg mellom skular og mellom fag kor mykje lærarane samarbeider om vurdering. Evalueringa av fagfornyinga viser at innføringa av LK20 òg påverkar vurderingspraksisen til lærarane. Mellom anna ser vi at lærarar opplever undervegs- og sluttvurdering som meir utfordrande jo lenger ut i opplæringsløpet ein kjem, og at vurdering er meir utfordrande i nokre fag enn andre.
Statistikk om standpunktkarakterar i grunnskule og vidaregåande opplæring viser at karakterane har auka i dei fleste fellesfaga dei siste ti åra. Vi har ikkje tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag om kva som kan forklare auken i karakterar. Men som nemnt i kapittelet om læringsresultat viser ein NIFU-rapport (2024) at mykje tyder på at lærarane gav høge standpunktkarakterar trass i lågare læringsutbytte under pandemien. Dette er noko vi vil sjå nærmare på i 2025. Vi har òg eit forskingsprosjekt i regi av NTNU (sept. 2023–jan. 2026), som i 2025 vil gi meir kunnskap om prosessar og praksis knytt til standpunktvurdering. Vidare har vi følgt opp forsøket med orden og åtferd, som starta i 2023. Første delrapport i evalueringa av forsøket blir publisert vinteren 2025.
I 2024 har vi prioritert å vidareutvikle støtteressursar på udir.no til hjelp i arbeidet til skulane med standpunktvurdering. For å støtte vurdering ut frå LK20 og LK20S har vi utvikla praksisdøme og vidareutvikla støtte til standpunktvurdering i enkelte fag. Vi har òg innhenta kunnskap om KI og vurdering i skulen gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» og utvikla innhald for å støtte arbeidet til skulane med vurdering i lys av KI. I 2023 fullførte vi ei beskriving av nosituasjonen for standpunktvurdering i grunnopplæringa, der vi identifiserte styrkar og utfordringsområde. Arbeidet blei gjort i samarbeid med dei sentrale partane i sektoren. Mot slutten av 2024, tok vi opp igjen arbeidet med å styrkje kvaliteten på standpunktvurdering. I 2025 vil vi i tråd med tildelingsbrevet jobbe med å identifisere formålstenlege tiltak som kan styrkje standpunktvurderinga. Behov for tydelegare rammer og meir strukturert samarbeid mellom lærarar om standpunktvurdering og ulike rammevilkår i ulike fag er sentrale tema.
I sum opplever vi at vi har eit godt grunnlag for vidare arbeid, og dette vil vere eit prioritert utviklingsområde i tida framover. Vi vil føre vidare samarbeidet med dei sentrale partane i sektoren.
Lærlingar og lærekandidatar
I åra framover er det behov for fleire fagarbeidarar. Både auka rekruttering, tilgang til læreplass og auka gjennomføring vil vere viktig for at dette behovet blir møtt. Etter fleire år med høge søkjartal såg vi ein nedgang i søkjarar til læreplass og talet på nye lærekontraktar i 2023. I 2024 gjekk talet noko opp igjen. Prosentdelen som fekk læreplass, var i overkant av 80 prosent. Det er flest nye lærlingar i teknologi- og industrifag. Nokre søkjarar får alternativ til lærekontrakt. Søkjarar som ikkje får læreplass, skal få tilbod om fagopplæring i skulen.
Det kan vere mange grunnar til at søkjarar ikkje får læreplass. Årsaker kan vere at bedriftene ikkje opplever søkjarane som kvalifiserte eller klare for overgangen til lære, at talet på skuleplassar ikkje samsvarer med talet på tilgjengelege læreplassar, eller at bedriftene manglar motivasjon for å ta inn lærlingar. Tidlegare analysar har vist at ein stor del av søkjarane som står utan læreplass, er i anna vidaregåande opplæring eller får læreplass på eit seinare tidspunkt.
Individuell tilrettelegging
Prosentdel elevar med spesialundervisning (individuell tilrettelegging i ny opplæringslov) hadde ein stor auke frå 2006 og fram til 2011. Det blei då sett inn tiltak i skulen for å redusere prosentdelen, og han byrja å gå ned, før han har halde seg stabil dei siste åra. Dei siste to åra har det vore ei svak stiging. 8,1 prosent av elevane i grunnskulen hadde enkeltvedtak om spesialundervisning skuleåret 2023–2024. Det er ein tydeleg tendens til at prosentdelen med individuell tilrettelegging aukar utover i grunnskulen, frå 3,8 prosent på 1. trinn til 11,1 prosent på 10. trinn. Langt fleire gutar enn jenter får individuell tilrettelegging. Vi publiserer ikkje statistikk om individuell tilrettelegging på grunn av utfordringar med datagrunnlaget, men tal frå Utdanningsspeilet 2022 viste at langt færre elevar fekk spesialundervisning i vidaregåande opplæring enn på 10. trinn i grunnskulen. Det er ingen indikasjonar på at det har vore ei endring på det.
Individuell tilrettelegging er blant områda med høgast risiko for regelverksbrot med alvorlege konsekvensar for læringa og trivselen til barn og unge. Tilsynsaktiviteten til Udir og statsforvaltarane er blant dei viktigaste informasjonskjeldene våre på dette området. Spesielt når det gjeld gjennomføring av vedtak om individuell tilrettelegging avdekkjer både vi og statsforvaltarane vesentlege brot i sektoren. Hovuddelen av brota som er knytte til gjennomføring, kjem av manglande kapasitet. Dette er problematisk, ettersom det ofte blir opplyst at det ikkje finst ressursar til å hente inn at etterslep når elevane ikkje får timetalet dei har krav på.
Vi avdekkjer òg brot når det gjeld sjølve vedtaksutforminga, men dette er av mindre omfang enn brot som er knytte til gjennomføring. Brota som er knytte til vedtaksutforming, dreier seg om vedtak som ikkje inneheld det dei skal, ifølgje regelverket. Det er heilt sentralt at det kjem tydeleg fram av vedtaket kva opplæringstilbod eleven treng for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. På den måten får eleven og foreldra vite kva opplæring eleven har krav på, og skulen kva opplæring dei må leggje til rette for. Det er sannsynleg at desse brota kjem av manglande kompetanse.
Særskild språkopplæring
Prosentdelen av befolkninga med innvandringsbakgrunn aukar, og var i 2024 på 20,8 prosent. Elevar som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk, har rett til å få særskild språkopplæring fram til dei kan norsk godt nok til å følgje den vanlege opplæringa. Skuleåret 2023–2024 hadde 48 046 elevar i grunnskulen vedtak om særskild språkopplæring. Dette utgjer 7,5 prosent av elevane, og vi har sett ein jamn auke dei siste fem åra. 7 920 av desse elevane fekk hovudsakleg opplæringa si i eigne grupper, klassar eller ved eigne skular (innføringstilbod).
Medan talet på elevar som får forsterka opplæring i norsk har vore aukande gjennom 2000-talet, har talet på elevar som får tospråkleg opplæring i fag, morsmålsopplæring eller anna tilrettelegging, vore jamt nedovergåande. Skuleåret 2023–2024 var det 8 724 elevar som fekk tospråkleg opplæring i fag, 2 253 fekk morsmålsopplæring og 1019 elevar fekk både tospråkleg opplæring i fag og morsmålsopplæring, i tillegg til forsterka opplæring i norsk. Gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» har kommunar og fylkeskommunar rapportert om behov for kompetanse innan område som andrespråkspedagogikk, fleirkulturell pedagogikk og handtering av traume.
Prosentdelen elevar som får individuell tilrettelegging i vidaregåande opplæring, er mykje lågare enn del elevar på 10. trinn. Som klageinstans i saker om fritak for vurdering i framandspråk erfarer vi at fylkeskommunane sjeldan gjer vedtak om individuell tilrettelegging, sjølv om dei aktuelle elevane har dysleksi eller spesifikke språkvanskar som har store konsekvensar for utbyttet til elevane av opplæringa. Dette uroar oss, og vi har derfor i tildelingsbrevet til statsforvaltarane for 2025 bede embeta om å ha særskild merksemd på individuell tilrettelegging i vidaregåande opplæring.
Statsforvaltarane har informert oss om at det er ein del uvisse i kommunane rundt kapittel 11 om tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging. Dette dreier seg mellom anna om tolking og forståing av dei nye omgrepa om individuell tilrettelegging. Å gjere tydeleg dette har derfor blitt prioritert i direktoratet i 2024. Vi har mellom anna halde fleire innlegg for sektoren om kapittel 11 i ny opplæringslov og publisert nye malar og ei ny rettleiing om tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging. Rettleiinga vil bli justert i 2025 på bakgrunn av informasjon som vi har henta inn frå sektoren. I tillegg har statsforvaltarane brukt mykje rettleiingskapasitet på området.
Fråvær
Tal frå skuleåret 2023–2024 viser at talet på elevar med høgt fråvær held fram med å auke. Gjennomsnittleg har elevar på 10. trinn åtte dagar og sju enkelttimar fråvær. Jentene har høgare fråvær enn gutane. Det er òg ein auke i prosentdelen elevar som opplyser at dei har skulka skulen. I tillegg er det aukande fråvær i vidaregåande. Samanlikna med før pandemien har timefråværet på vg1 dobla seg. 2,6 prosent av elevane blei ståande utan vurderingsgrunnlag i minst eitt fag i skuleåret 2023–2024.
Ei bekymring når det gjeld fråværstal, er at vi berre har data om fråvær for elevar på 10. trinn og på vidaregåande skule. Tilbakemeldingar frå skuleleiarar og PP-tenesta tilseier at fråværet har auka òg på resten av trinna i grunnskulen, både det som blir karakterisert som urovekkjande fråvær, men også fråvær generelt. «Spørsmål til Skole-Norge» viser at fråværet blir oppfatta som meir alvorleg og komplekst enn før. Den vanlegaste forklaringa frå dei tilsette i skulen er at dette handlar om endra vanar hos elevane etter pandemien kombinert med endringar i grensesetjing frå føresette. Samtidig peikar nokre sosiallærarar og elevar på at det auka fråværet kan handle om meir komplekse årsaker, som mental helse og einsemd.
Arbeid med å følgje opp og førebyggje fråvær har vore eit høgt prioritert område i året som har gått. For å betre synleggjere verkemidla våre og støtta vår har vi dette året samla ressursar og forsking på feltet for å støtte skulane i arbeidet med skulefråvær. Vi har gjennom året jobba med å vidareutvikle og oppskalere støtte- og kompetanseressursar for førebygging og oppfølging av urovekkjande fråvær, mellom anna gjennom konkrete, kunnskapsbaserte råd med nytteverdi. Samtidig jobbar vi saman med andre direktorat og etatar for å utvikle faglege nasjonale råd til skular og andre tenester for å førebyggje og handtere fråvær.
Individdata kan gi oss betre kunnskap om elevar i skulen, mellom anna når det gjeld fråvær. Hausten 2024 sende regjeringa eit forslag om å opprette nasjonale individregister over barn i barnehage og over barn og unge i grunnskule på høyring. Vi ventar på informasjon om korleis dette vil følgjast opp vidare.
Skulemiljø
Skolen skal utvikle inkluderande fellesskapar som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring for alle. Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Eit systematisk arbeid er avgjerande for å skape eit trygt og godt skulemiljø. Samfunnet rundt barnehagen og skulen påverkar trivselen til barn og unge i stor grad, noko som gjer arbeidet med psykososialt miljø meir komplekst. Det set òg store krav til tverrfagleg samarbeid på området.
Utvikling i skulemiljø
Elevundersøkinga er den viktigaste informasjonskjelda vår innanfor skulemiljø. Dei aller fleste elevane i Noreg svarer at dei har eit godt læringsmiljø med høg trivsel, mange faglege utfordringar og god støtte frå lærer. Samanlikna med fjoråret, auka i 2024 prosentdelen elevar som trivst, med eitt til to prosentpoeng på alle trinna. Nesten 9 av 10 i vg1, og i overkant av 8 av 10 elevar på 7. og 10. trinn, svarer at dei trivst godt.
Likevel har det vore ein tydeleg negativ tendens i elevundersøkinga over tid, og det er all grunn til å ta desse resultata alvorleg. På 7. trinn svarer 12 prosent at dei har vore utsette for mobbing, på 10. trinn er prosentdelen 11 prosent og i vg1 er prosentdelen 6 prosent.
Av dei prioriterte tilsynsområda for skule, er skulemiljø området der det blir avdekt flest brot på opplæringslova, og desse brota har ein alvorleg karakter. Det Udir og statsforvaltarane avdekkjer gjennom tilsyn, samsvarer med resultata i elevundersøkinga. Tilsyna avdekkjer at veldig mange tilsette ventar for lenge med å melde frå når det er mistanke om eller kjennskap til at ein elev blir mobba eller ikkje har det trygt og godt. Mange tilsette prøver å løyse situasjonen i staden for å melde inn ei sak. Dei kjenner for dårleg til terskelen for å melde frå, med den konsekvensen at rettar ikkje blir følgde opp. Mange kommunar og fylkeskommunar har ikkje i tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til å følgje opp skulane, verken når det gjeld å førebyggje eller å følgje opp brot. Det same gjeld for privatskular, der styret som eigar, ikkje sikrar at skulane etterlever regelverket tilstrekkeleg.
Frå SSBs levekårsundersøking om arbeidsmiljø veit vi at rundt 14 prosent av dei tilsette i skule og undervisning rapporterer at dei har blitt utsette for vald det siste året. Dette utgjer ei dobling sidan 2010. Vi vurderer at det er sannsynleg at elevar som utøver vald mot lærarar, òg utøver vald mot andre barn. I tillegg vil vald mot lærarar openbert ha ein negativ effekt på skulemiljø. I 2024 sende vi svar oppdrag 2023-022 til KD om å hente inn betre rapportering og statistikk om vald i skulen. Her tilrår vi å bruke informasjonen frå SSBs levekårsundersøking om arbeidsmiljø, som har overordna tal på førekomst og utvikling av vald og truslar i undervisningssektoren, og dessutan Stamis arbeidsmiljøindikator «Andelen som har blitt utsatt for vold og/eller trusler» for yrkesgruppene grunnskulelærar, lektor/pedagog og assistent. I tillegg har vi henta inn informasjon frå skuleleiarar og skuleeigarar gjennom «Spørsmål til Skole-Norge», som vil bli publiserte i mars 2025.
Endringar i elevundersøkinga
Dei siste åra har vi gjort nødvendige tekniske endringar i elevundersøkinga for å sikre at vi tek hand om personvernet til elevane. Som konsekvens av dette blei ein stor del av resultata i 2023 skjerma, både for offentlegheita, men også for skulane. I 2024 har vi jobba med å gje ein betre tilgang til resultata frå elevundersøkinga, ved at vi har gått gjennom reglane og algoritmane våre for skjerming av data.
Når resultata er skjerma, er det av personvernomsyn og i praksis som oftast fordi det er eit lågt tal på elevar i ein klasse eller ei gruppe. For at skulane skal ha eit best mogleg grunnlag for å jobbe med kvaliteten på skulemiljøet, er det likevel viktig at vi skjermar minst mogleg. I 2024 innførte vi ein ny metode for skjerming av data, som reduserte skjerminga til det lågaste nivået nokosinne. Den nye metoden sikrar likevel personvernet fullt ut, og framleis kan ingen rekne seg fram til kva enkeltrespondentar har svart.
Samtidig er vi no i gang med planlegging av ei ny skulemiljøundersøking. Arbeidet er så vidt sett i gang, og det vil halde fram utover i 2025.
Skulemiljø i vidaregåande skule
Nesten 9 av 10 elevar på 1. trinn i vidaregåande skule svarer at dei trivst godt på skulen. Det er små skilnader mellom gutar og jenter, men gutane svarer i snitt at dei er litt meir fornøgde. I svara på elevundersøkinga er det òg ein god del som både svarer at dei blir mobba, og samtidig at dei trivst på skulen. Med andre ord står vi overfor eit samansett bilete.
Djupdykket i elevundersøkinga 2024 handla om det psykososiale miljøet i vidaregåande skule og korleis livet utanfor skulen påverkar skulemiljøet. Det er liten tvil om at livet utanfor skulen påverkar miljøet på skulen i vesentleg grad. Mellom anna gjennom skjermbruk, det sosiale livet i fritida til ungdommane, russetida og sosiale medium. Gjennom «Spørsmål til Skole-Norge» ser vi òg at dei fleste fylkeskommunar, og omtrent halvparten av skuleleiarane, meiner at russefeiring påverkar skulemiljøet negativt. Generelt gjer faktorar utanfor skuletida arbeidet med psykososialt miljø meir komplekst. Det set òg større krav til tverrfagleg samarbeid, og gjer det meir krevjande å få på plass eit påliteleg kunnskapsgrunnlag.
Lærlingundersøkinga
Lærlingundersøkinga 2024 viser at dei aller fleste lærlingane trivst på arbeidsplassen og er motiverte for å lære. Meir enn 9 av 10 lærlingar svarer at dei er motiverte for å lære i bedrift, og 76 prosent gler seg til å gå på jobb i lærebedrifta. I tillegg svarer 8 av 10 lærlingar at dei trivst på arbeidsplassen, og nesten 9 av 10 trivst med kollegaene. Vi vurderer dette som relativt gode tal. Samtidig viser òg undersøkinga at 3,1 prosent av lærlingane opplever å bli mobba på arbeidsplassen. Prosentdelen som opplever å bli mobba, har halde seg forholdsvis stabil sidan 2018, men det er færre som svarer at dei blir mobba i år enn før. Vi ser dermed ikkje tilsvarande auke i mobbetala for lærlingar som vi har sett i skulen dei siste to åra.
7,2 prosent av lærlingane svarer at dei har blitt utsette for uønskt seksuell merksemd på arbeidsplassen ein sjeldan gong eller oftare. Ser vi berre på prosentdelen lærlingar som har blitt utsette for uønskt seksuell merksemd «2–3 gonger i månaden» eller oftare, er prosentdelen langt lågare, med 1,7 prosent. Fleire jenter enn gutar opplever uønskt seksuell merksemd. Blant jentene er det særleg dei som har valt bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi og industrifag som svarer at dei har opplevd dette.
Støtte og kompetansetiltak i arbeidet med trygt og godt skulemiljø
Gjennom året har vi jobba med å følgje opp og samordne tiltak for å byggje inkluderande, trygge og gode skulemiljø, i tråd med tilrådingane vi tidlegare har gitt til departementet. Mellom anna har vi vidareutvikla og forbetra nyttig innhald som vi har publisert og spreidd i fleire kanalar om trygt og godt skulemiljø. I tillegg har vi utarbeidd kunnskapsbaserte råd om kva skulane skal gjere når ein elev ikkje har det trygt og godt på skulen. Desse råda blei publiserte i januar 2025, saman med resultata for elevundersøkinga 2024 og har veldig gode besøkstal allereie etter kort tid, noko som viser behovet i sektoren. Det er òg sett i verk eit arbeid med å utvikle ein barnehage- og skulemiljøstrategi.
Overordna er den viktigaste bodskapen vår at eit systematisk arbeid er avgjerande for å skape eit trygt og godt skulemiljø. Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Vi tilbyr fleire støtte- og kompetansetiltak for skular som ønskjer å jobbe langsiktig og systematisk med å skape eit godt skulemiljø. Tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling er òg eit sentralt verkemiddel for å stimulere til auka kvalitet i lokalt arbeid med skulemiljø.
Læringsmiljøprosjektet
Kommunar med utfordringar som er knytte til barnehage- og/eller skulemiljø, kan søkje om å delta i Læringsmiljøprosjektet. Barnehagar, skular og kommunar som er med i prosjektet, får direkte støtte og rettleiing av eit fagmiljø. Rettleiinga tek utgangspunkt i lokale behov og utfordringar, og ho skal henge godt saman med andre kompetanseutviklingstiltak.
Nytt i 2024 er at ordninga er gått frå å rekruttere nye deltakarar annakvart år til årleg rekruttering. Dette har gjort at langt fleire barnehagar og skular får høve til å delta i prosjektet. Det er rundt 50 deltakande einingar per pulje, så det vil seie at i 2024 fekk 150 einingar denne støtta og rettleiinga. Det er likevel stor oversøking til prosjektet. Vi vurderer at dei deltakande barnehagane og skulane har godt utbytte av det. Dette blir vist i tidlegare evalueringar vi har gjort av ordninga.
Skulemiljøteam
I 2024 utarbeidde vi retningslinjer for tilskot til lokale skulemiljøteam. Det blei totalt søkt om i overkant av 300 millionar kroner, og 23 kommunar fekk utbetalt til saman 15 millionar kroner. Vi ser at forholdsvis søkte langt fleire store kommunar på tilskotet enn små kommunar. Vi vil i 2025 vidareutvikle retningslinjene, slik at særleg dei kommunane og skulane som har størst utfordringar, kan nyttiggjere seg ordninga.
Kompetansepakkar
Vi har òg tilbod om fleire kompetansepakkar om trygt og godt miljø. Kompetansepakken om trygt og godt skulemiljø skal gi støtte til tilsette og leiarar i skulen i arbeidet med å utvikle kompetansen sin om trygt og godt skulemiljø. I tillegg har vi kompetansepakken om inkluderande praksis, som gir fagleg påfyll og støtte til å utvikle kompetanse om ein meir inkluderande praksis og ein kultur for mangfald. Begge pakkane er godt brukte ute i skulane. Sjå meir informasjon om dette under kapittelet om kompetanseutvikling.
Antimobbe- og læringsmiljøprogram
I tillegg til våre eigne kompetansetiltak forvaltar vi tilskotsordninga til innføring av antimobbe- og læringsmiljøprogram. Tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling i skule og barnehage skal planleggjast og gjennomførast i partnarskap med universitet eller høgskular, eller i samarbeid med fagskular og andre relevante kompetansemiljø. Vi har derfor ved fleire høve tilrådd å avvikle den særskilde tilskotsordninga for antimobbe- og læringsmiljøprogram, då vi vurderer det som meir formålstenleg at midlane heller inngår i tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling.
Handhevingsordninga
Handhevingsordninga skal bidra til å sikre retten elevane har til eit trygt og godt skulemiljø, gjennom at elevar eller foreldre har høve til å melde inn sak til statsforvaltaren. Statsforvaltaren vurderer saka, og Udir er klageinstans. Etter ein markant auke i talet på saker som blei melde inn til statsforvaltarane i 2022 og 2023, stabiliserte saksmengda seg i 2024. Dette samsvarer med resultata i elevundersøkinga.
Auken i saker mellom 2022 og 2023 bidrog til lang saksbehandlingstid hos statsforvaltarane, noko vi vurderte som ei vesentleg utfordring for rettstryggleiken til elevane. Dette har derfor vore eit prioritert område i oppfølginga vår av statsforvaltarane i 2024. Vi har i løpet av året gjennomført heildagsmøte med alle statsforvaltarembete om temaet, tildelt ekstra midlar til ordninga, jobba strukturert med vår eiga klagebehandling av sakene, sendt ut klagevedtaka våre til statsforvaltarane for å sikre likebehandling, og dessutan utarbeidd ny saksbehandlarrettleiing og nytt rundskriv for å styrkje arbeidet til statsforvaltarane. I tillegg gjennomførte vi eit restanseprosjekt for å hjelpe Statsforvaltaren i Trøndelag med det store etterslepet av saker dei hadde. Dette har hatt ein positiv effekt på saksbehandlingstida. Dei embeta som har opplevd størst utfordringar, Trøndelag, Innlandet og Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, har rapportert om ei tydeleg forbetring. Dette ser vi som svært positivt. Den nasjonale ambisjonen vår er at alle embete skal oppnå saksbehandlingstid på 30 dagar i løpet av ein femårsperiode.
Det er sannsynleg at endringar i opplæringslova vil bidra, til ein viss grad, til å oppnå denne ambisjonen, ettersom det vil bli enklare å avvise saker som ikkje lenger er aktuelle. Ein annan positiv effekt for saksbehandlingstida er at vurderingstemaet i ny opplæringslov er meir avgrensa enn i den tidlegare lova. I staden for å måtte ta stilling til om heile aktivitetsplikta er oppfylt, skal statsforvaltarane no berre vurdere om skulen har oppfylt plikta til å setje inn tiltak og lage ein skriftleg plan.
Vurderinga frå Deloitte frå 2019 av kapittel 9a i opplæringslova viste at skular endra praksis som følgje av dei nye krava om aktivitetsplikt i lovverket. Skulane jobba meir systematisk og tok tak i saker raskare enn før, slik at elevane fekk hjelp på eit tidlegare tidspunkt. Samtidig blei dokumentasjonskrava i ordninga opplevde som ressurskrevjande for sektoren. Vi har ingen indikasjonar på at dette biletet har endra seg sidan 2019. I tida framover er det behov for meir kunnskap om korleis handhevingsordninga fungerer, ettersom sektoren samla sett bruker mykje ressursar på arbeidet. Vi manglar mellom anna kunnskap om kva som skjer med elevane etter at saker er behandla i ordninga.
Tilsyn og rettleiing
Barnehage- og skulemiljø er områda der vi vurderer at det er høgast risiko for brot på regelverket, og dette er derfor blant dei høgast prioriterte områda våre for tilsyn og rettleiing. Arbeidsdelinga mellom Udir og statsforvaltarane er slik at vi fører tilsyn med privatskular, medan statsforvaltarane fører tilsyn med offentlege skular. Vi vurderer tilsyn som eit av dei kraftigaste verkemidla vi har, og det er òg noko statsforvaltarane bruker mykje ressursar på. Vår heilskaplege vurdering er at tilsyn er nyttig med omsyn til læring og endring av praksis. Samtidig skal tilsyn vere treffsikre og baserte på risikovurderingar, og bruken av tilsyn som verkemiddel må balanserast opp mot rettleiingsaktivitetar. I stort opplever vi at statforvaltarembeta gjer gode vurderingar av risiko og val av verkemiddel.
I sum vurderer vi at funna som blir gjorde i tilsyna, gjev eit representativt bilete av situasjonen i sektoren. Eit av hovudfunna frå tilsynet er at det er krevjande for sektoren å treffe rett på terskelen for varsling. Eit fellestrekk ved mange tilsyn er at skulane ventar for lenge med å varsle, og at dei prøver å løyse situasjonen i staden for å melde inn ei sak. Dette fører til at rettane til eleven ikkje blir tidleg nok følgde opp.
Ettersom det blei gjort alvorlege funn innanfor skulemiljø, er det ein tydeleg indikasjon på behov for sterkare oppfølging på dette området. Internt ser vi òg at det er behov for ei meir strukturert oppfølging av tilsynsfunn gjennom dei andre verkemidla våre. I dag er det ikkje god nok samanheng mellom funna frå tilsyn og korleis vi jobbar med skulemiljø elles. Dette er noko vi ønskjer å jobbe vidare med.
Når det gjeld rettleiing, er det oppgåva til statsforvaltarane å rettleie skuleeigarar og barnehagestyresmakta om regelverket i sektoren. Udir støttar opp under arbeidet til statsforvaltarane. Her ser vi at det ligg eit mogleg effektiviseringspotensial i å skape felles kanalar for rettleiing i sektoren. I dag føreset vi at svært mange ulike kompetansemiljø skal jobbe med formidling og rettleiing, men vi trur at ei samling av rettleiingsoppgåvene kunne ført til likare formidling til sektoren.
Vidareutvikling av vidaregåande opplæring
Aldri før har fleire ungdommar fullført vidaregåande opplæring. 82,2 prosent av dei som byrja i vg1 i 2017, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av høvesvis fem eller seks år. I tillegg ser vi at fleire gjennomfører på normert tid i forhold til 2016-kullet. Som før ser vi likevel at det er stor skilnad i fullføring mellom elevar som vel studieførebuande og yrkesfag. Heile 91 prosent av elevane som starta på eit studieførebuande utdanningsprogram i 2017 fullførte i løpet av fem år, samanlikna med 71 prosent i løpet av seks år ved yrkesfaglege utdanningsprogram. Prosentdelen lærlingar som har oppnådd fag- eller sveinebrev etter fem år, er òg stabilt høg. Dette ser vi på som gode tal. Samtidig jobbar vi med å utvikle ein meir fleksibel opplæringsmodell for vaksne tilpassa livssituasjonen deira, slik at også fleire vaksne vil bli kvalifiserte til krav i arbeidslivet.
For å møte framtidig kompetansebehov i samfunn og arbeidsliv jobbar vi med å etablere strukturar for vidaregåande opplæring som gjer at vi kan justere fagtilbod og innhald ved behov. Innanfor fag- og yrkesopplæringa har vi etablert rutinar for å hente inn forslag, greie ut moglege tiltak og setje i verk endringar jamleg. Innan studieførebuande utdanningsprogram er det behov for ei meir aktiv tilnærming til innhald og struktur for å møte kompetansebehova i framtida. Dette arbeidet starta i 2024 og vil halde fram i åra framover. For å vidareutvikle forvaltninga av vidaregåande opplæring treng vi meir og betre kunnskap om status og koplingar til analysar av framtidige behov i samfunnet.
I slutten av 2023 sette vi i gang arbeidet med oppdrag om gjennomgang av fag- og timefordelinga i studieførebuande utdanningsprogram og yrkesfaglege fellesfag. Oppdraget skal resultere i eit nytt rammeverk for innhald og struktur i vidaregåande opplæring som skal erstatte dagens fag- og timefordeling. I 2024 har vi utvikla og forankra eit felles målbilete med påverka aktørar, utarbeidd ein strategi som konkretiserer fasane i arbeidet, og skaffa eit forskingsprosjekt. Forskingsoppdraget skal mellom anna kaste lys over dilemma som obligatoriske fag versus valfridommen til elevane og fullføring versus kvalifisering.
I 2024 blei det òg vedteke at det vil bli oppretta eit nytt nasjonalt senter for yrkesfag i Molde som del av Udir. Dette skal bidra til å styrkje kvalitets- og utviklingsarbeid i fag- og yrkesopplæringa og bidra med kunnskap til relevante avgjerdsorgan på alle nivå.
Studieførebuande opplæring
Studieførebuande opplæring har hatt lågare endringstakt enn fag- og yrkesopplæringa. Den siste store endringa var med innføringa av Reform 94. I vidareutvikling av studieførebuande vil arbeidet med fag- og timefordeling vere sentralt. Vi møter stort engasjement for dette oppdraget, og vi får tilbakemeldingar frå sektoren om at det hastar å vurdere endringar. Dette inneber at vi må ta ei meir aktiv tilnærming til forvaltning av innhaldet og strukturen. I løpet av 2024 har vi identifisert område som vi treng å sjå nærmare på, både nye fagområde og enkelte konstruksjonar som blir oppfatta som hindringar i fag- og timefordelinga i dag. Dette blir eit viktig kunnskapsgrunnlag for å prioritere og setje i gang endringar på kort sikt, men òg som eit bakteppe for den vidare utviklinga av rammeverk for innhald og struktur. Parallelt er vi i gang med involvering av sentrale aktørar for få kunnskap om moglegheiter og hindringar med dagens fag- og timefordeling. Dette skal, saman med forskingsbasert kunnskap, gi oss eit grunnlag for å greie ut og peike ut framtidas studieførebuande utdanningsløp.
I 2023 blei Råd for studieførebuande utdanningsprogram sett ned av Kunnskapsdepartementet. Rådet er ein arena for å dele kunnskap og gi nasjonale utdanningsstyresmakter råd og støtte. I 2024 har rådet bidrege til å setje studieførebuande på dagsordenen. Det har komme med råd og perspektiv som blir med vidare i utviklingsarbeidet og ei meir aktiv tilnærming til forvaltninga. Våren 2025 blir rådet evaluert med tanke på mandat og samansetning. Vi meiner det er viktig for utviklinga av studieførebuande opplæring at vi har etablert ein felles arena mellom styresmakter og sentrale ramma partar.
Fag- og yrkesopplæring
Det er eit uttrykt mål at Utdanningsdirektoratet skal forvalte eit yrkesfagleg utdanningstilbod som samsvarer med kompetansebehovet i arbeidslivet. Vi har derfor tett dialog med fylkeskommunar og partane i arbeidslivet for best mogleg måloppnåing. Forslag til endringar i både struktur og innhald blir kontinuerleg behandla av direktoratet.
Som del av kunnskapsgrunnlaget vårt utarbeider dei faglege råda ein gong i løpet av oppnemningsperioden forklaringar av endringar i bransjane som kan ha noko å seie for opplæringstilbodet. Siste forklaring blei levert i november 2024. Samla inntrykk er at endringane som kom med fagfornyinga, møter mange av behova i arbeidslivet. Det blir samtidig peika på at det er behov for å kontinuerleg vurdere justeringar og endringar i tilbodsstrukturen for å sikre at fag- og yrkesopplæringa heile tida blir tilpassa samfunns- og arbeidslivet. Råda peikar på fleire overlappande utviklingstrekk på tvers av bransjar og sektorar, og dermed òg overlappande kompetansebehov i utdanningsprogramma. Sirkulærøkonomi, berekraft og hurtig teknologisk utvikling er faktorar som påverkar kompetansebehov på tvers. Det blir påpeika vidare behov for tettare samarbeid mellom skule og bedrift, og dessutan mellom aktørane innanfor yrkesfag i vidaregåande opplæring og høgare yrkesfagleg utdanning. Vidare oppfølging vil skje i samarbeid med partane i arbeidslivet.
For å framleis sikre ei kontinuerleg utvikling av dei yrkesfaglege utdanningstilboda forvaltar vi ein portal på udir.no der alle som ønskjer det, kan sende inn forslag til endringar i den yrkesfaglege tilbodsstrukturen. I 2024 tok vi imot 28 endringsforslag. Forslaga gjeld i hovudsak læreplanendringar, men vi får òg inn forslag om å opprette nye lærefag. Fleirtalet av forslaga handlar om utdanningsprogramma teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk. I utgreiinga av forslaga samarbeider vi med dei faglege råda. I mange saker er det òg behov for kontakt med andre bransjeaktørar for å kaste lys over saka og kartleggje behov for kompetanse og moglegheit for læreplassar.
Vidaregåande opplæring for vaksne
Eit viktig grep i ny opplæringslov er at alle får rett til vidaregåande opplæring heilt fram til studie- eller yrkeskompetanse. Samtidig får vaksne rett til éin ny sluttkompetanse innanfor eit yrkesfagleg utdanningsprogram. Ein fleksibel opplæringsmodell for vaksne tilpassa livssituasjonen deira er eitt av fleire tiltak i fullføringsreforma som skal bidra til at fleire vaksne kan ta fag- eller sveinebrev. 13 lærefag er delte inn i modular og blir tilbydde i modulstrukturert opplæring for vidaregåande opplæring for vaksne. Tre andre lærefag er under arbeid og kan tilbydast i løpet av 2025. I skuleåret 2024–2025 har dei fleste fylkeskommunane teke i bruk modulstrukturerte læreplanar i fleire lærefag, og innan 1. august 2025 vil alle fylkeskommunar ha etablert tilbod. Framover er det eit prioritert område å utvide modellen til å gjelde for fleire lærefag der arbeidslivet har eit stort rekrutteringsbehov.
Læring for vaksne har fått større aktualitet og ein meir framståande plass som eige fagfelt i Udir. Tilrettelegging for eit fleksibelt opplæringsløp for vaksne som vil ta vidaregåande opplæring, vil vere eit viktig verkemiddel for å løyse utfordringar på fleire samfunnsområde. Ei slik utvikling krev tettare samhandling med andre aktørar som HK-dir, IMDi og Lånekassen. Ein vaksen som får vidaregåande opplæring, må rette seg til ulike forvaltningsnivå og støtteordningar som er spreidde mellom fleire offentlege verksemder. Dette veit vi kan vere utfordrande, og det er viktig at styresmaktene sikrar ei god organisering, slik at deltakarane ikkje møter unødvendige hindringar.
For å støtte fylkeskommunane i innføringa av modulstrukturert opplæring har vi valt å bruke kunnskapsgrunnlaget og verkemidla vårt aktivt. Vi koordinerer mellom anna nettverk for modulstrukturert opplæring med brei representasjon frå fylkeskommunar og statsforvaltarar. Deltaking på nettverksarenaen bidreg til at vi er tett på innføringa i fylka, og vi får høve til å få førstehandsinformasjon om korleis forskrift og støtteressursar blir forstått. I 2024 har vi lagt særleg vekt på overgang frå forsøk til ordinær modell, erfaringsdeling om organisering lokalt og forståing for nye vurderingsordningar. Arbeidet har totalt sett bidrege til erfaringsbasert kunnskap om opplæringsmodellen, justering av kommunikasjonen vår og utvikling av nye støtteressursar som bidreg til ein meir likeverdig praksis. Denne arbeidsforma er ressurskrevjande, men vi vurderer det som ei nødvendig prioritering for å møte ambisjonsnivået på feltet.
I sum representerte arbeidet eit vesentleg løft på vaksenfeltet i 2024. Vi forventar at talet på vaksne i opplæring vil auke på grunn av nye rettar og moglegheit for fleksible utdanningsløp. Samtidig forventar vi at det vil ta tid før dei nye rettane og ordningane blir godt kjende i sektoren. Vi ser òg er ein mogleg risiko for at vi ikkje lykkast med å innlemme vaksenperspektiv tilstrekkeleg i relevante oppgåver og oppdrag. Dette vil ta tid og krev heilskapleg tilnærming på tvers av organisasjonen og på tvers av ulike sektorar.
Samisk språk og kultur i skulen
Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen viser at mange framleis opplever urett og negative verknader med røter i ei vond historie av fornorskingspolitikk. Kunnskap om samisk språk, kultur og tradisjon har vore ein integrert del av læreplanverket i grunnskulen mange år. Trass i kompetansemåla peikar forsking på låg kunnskap om urfolk i befolkninga. I tillegg er det ei vesentleg utfordring å skape gode rammer og ressursar for samisk språkopplæring. Situasjonen er mest alvorleg for lulesamisk og sørsamisk.
Mange av elevane som har rett til opplæring i samisk, bur på stader der det ikkje er tilgang på lærarar med nødvendig kompetanse. For samiske elevar utan moglegheiter for stadleg undervisning er derfor fjernundervisning den vanlegaste måten å tilby opplæring på. Statsforvaltaren i Troms og Finnmark har koordineringsansvar for nordsamisk fjernundervisning, og Statsforvaltaren i Nordland har koordineringsansvar for lulesamisk og sørsamisk fjernundervisning. I 2024 fekk direktoratet i oppgåve å gjennomføre ei utgreiing av tiltak for å styrkje kvaliteten i samisk fjernundervisning. Dette arbeidet er godt i gang med brei involvering.
Ei svak side ved kunnskapsgrunnlaget vårt er at vi i evalueringa av fagfornyinga ikkje har fått ei evaluering av dei samiske læreplanane – LK20S. Dette prosjektet blei avlyst på grunn av utfordringar i 2024. Vi arrangerte likevel, i samarbeid med Sametinget, ein konferanse om LK20 Samisk i Alta i 2024, for å nå ut til lærarar, leiarar og eigarnivå, som jobbar med dei samiske læreplanar og støtte vidare arbeid.
Vi har teke grep i 2024 som vi meiner at på sikt vil styrkje arbeidet vårt med det samiske fagfeltet. Mellom anna tok vi initiativ til ei styrking av den samiske skuleeigarskapen vår, og som resultat av det vil det bli oppretta ei ny avdeling i Tromsø med ansvar for dette i løpet av 2025. Vi følgjer òg opp arbeidet gjennom styringa av statsforvaltarane.
[1] Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Kompetanseutvikling i barnehage og skule
Kompetanseutvikling er eit viktig verkemiddel for å sikre høg kvalitet i barnehage og skule, og det er blant områda vi bruker mest årsverk og budsjettmidlar på. Våre største og mest omfattande kompetansetiltak er vidareutdanning og tilskotsordningane for lokal kompetanseutvikling. I tillegg utarbeider vi kompetansepakkar og meir spissa støtteressursar.
Utfordringsbiletet knytt til dagens kompetansetiltak er godt beskrive i NOU 2022:13 Med videre betydning – et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Over tid har det vore sett i gang statlege støttetiltak med litt ulik logikk for å styrkje kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehage- og grunnopplæring. NOU-en foreslår å forenkle og samordne slik at dei støttar opp om kvarandre.
Parallelt med ordinær drift av kompetansetiltaka har vi i 2024 bidrege til KDs arbeid med å planleggje og utvikle eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling (SKK).
Det overordna målet med SKK er at alle barn, elevar, lærlingar og vaksne deltakarar skal få eit godt pedagogisk tilbod i barnehage og opplæring tilpassa behova og føresetnadene til den enkelte, slik at alle trivst, utviklar seg og opplever meistring og læring. Systemet skal bidra til at lærarar, leiarar og tilsette i andre yrkesgrupper i barnehage og grunnopplæring skal ha gode moglegheiter for kompetanseutvikling gjennom arbeidslivet. Det skal òg bidra til å gjere læraryrket meir attraktivt, slik at fleire blir i yrket og rekrutteringa aukar til lærarutdanningar og læraryrket.
Arbeidet med SKK omfattar mellom anna å vidareutvikle dagens tilskotsordningar for lokal kompetanseutvikling og å endre dagens ordning for vidareutdanning til éi tilskotsordning til barnehage- og skuleeigarar. Formålet med endringane er å gi barnehage- og skuleeigarar betre høve til å planleggje kompetansetiltak i samanheng, for å kunne møte dei lokale behova betre enn i dag. Målgruppene for å få støtte til vidareutdanning vil bli utvida til å omfatte fleire grupper tilsette i barnehage og skule enn i dag. Eit stort og viktig arbeid for oss i 2025 blir å utarbeide utkast til forskrifter for tilskotsordningane i det heilskaplege systemet.
Lokal kompetanseutvikling
Tilskotsordning for lokal kompetanseutvikling består av tre ordningar:
- Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
- Desentralisert ordning for lokal kompetanseutvikling i grunnopplæring
- Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis
Ordningane må òg sjåast i samanheng med desentralisert ordning for yrkesfag. Kompetanseutviklingstiltaka skal styrkje kollektiv kompetanse, vere baserte på lokale behov og vere organiserte gjennom partnarskap med universitet eller høgskule. Partnarskapa mellom praksisfeltet og universitet og høgskular skal òg bidra til å styrkje lærarutdanningane.
Evalueringar og rapportar viser at tilskotsordningane er i positiv utvikling. Dei aller fleste kommunane deltek, og nasjonale signal om prioriterte område blir i stor grad følgde opp gjennom ordningane. Vi ser òg ei positiv utvikling i forståinga av kva partnarskap mellom barnehagar, skular og universitet og høgskular inneber. Deltakarane i partnarskapa ser òg ut til i større grad enn tidlegare å etablere ei felles forståing med utgangspunkt i lokale kompetansebehov.
Tidlegare evalueringsrapportar har vist at samarbeidsforum kan opplevast som krevjande, fordi mange aktørar med ulik bakgrunn og ulike interesser saman skal bli einige om vurdering av lokale behovsmeldingar og prioritering av tiltak. Forskarane ser no at deltakarane er meir positive til å sitje i samarbeidsforum, og at dei i større grad opplever å ha rett kompetanse til å utføre oppgåvene. Samtidig viser evalueringane òg at det er sprikjande oppfatningar av om tilsette opplever å vere inkluderte og medverkande i kartlegginga av kompetansebehov.
I retningslinjene for tilskotsordninga står det at det samiske perspektivet skal takast med i dei lokale prioriteringane. I 2024 har vi hatt dette som tema på samling med statsforvaltarane og med fylkeskommunane i desentralisert ordning for yrkesfag. Rapporteringa frå partnarskapane og fylkeskommunane viste i 2024 ein svak auke i at behov for kompetanseutvikling i samiske språk og kultur hadde blitt vurdert og prioritert.
For å styrkje dei samiske perspektiva har vi i 2024 utgreidd nasjonalt forum for samisk språk og kultur innanfor ordningane for lokal kompetanseutvikling. Det er vedteke at Statsforvaltaren i Nordland vil få ansvar for forumet.
Regional ordning
Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage skal bidra til å realisere mål og intensjonar i rammeplan for barnehagen. Det deltek i dag 3 559 private og kommunale barnehagar i ordninga, i underkant av 70 prosent av alle norske barnehagar. Mange partnarskap arbeider med tema, som barnehagen som lærande organisasjon, og pedagogisk leiing av utviklingsprosessar. Dette ser vi heng godt saman med eit klart behov for organisatorisk støtte til å drive kollektiv kompetanseutvikling. Psykososialt barnehagemiljø, leik og kommunikasjon, språk og tekst er òg høgt prioriterte tema i ordninga. Dette er i tråd med utfordringsbiletet som er beskrive i kapittelet om kapasitet, kompetanse og kvalitet i barnehagen.
Rapporteringa frå partnarskapa viser at kapasiteten til og deltakinga frå UH i ordninga har auka, noko som kan komme av nedgang i søkjarar til barnehagelærarutdanninga. UH-deltaking i lokal kompetanseutvikling kan bidra til å styrkje praksisrelevansen i barnehagelærarutdanninga.
Samarbeidsforum kan prioritere å bruke 30 prosent av midlane i regional ordning til tiltak som barnehagefagleg grunnkompetanse, fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar og tilretteleggingsmidlar. Rapporteringa frå statsforvaltarane viser at det meste av desse midlane går til deltaking i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). ABLU-studiet er populært, og vi ser at det fører til at fleire barnehagetilsette utdannar seg til barnehagelærarar. I barnehagespørjinga i haust svarer 31 prosent av barnehagestyrarane at barnehagen bruker ABLU som eit rekrutteringstiltak. Tilbakemeldingane for dei som deltek i opplæringa er òg svært god, og dei fleste held fram i barnehagen der dei har teke utdanninga si.
Desentralisert ordning
I desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skule er det 275 partnarskap med skuleeigarar og UH, noko som omfattar over 300 kommunar og dei fleste av fylkeskommunane. Alle utanom éin fylkeskommune har delteke i ordninga i 2023–2024.
Dei største temaa var også i 2023–2024 bruk av læreplanverket i praksis og overordna del, etterfølgt av inkludering og tilrettelegging. Leiing av skulebasert kompetanseutvikling og læringsmiljø kjem på høvesvis 4. og 5. plass. Dette ser vi at er i tråd med nasjonale prioriteringar og utfordringsbiletet vi ser i mange skular. Det er likevel stor variasjon i val av tema mellom fylka. I nokre fylke ser det ut til at tema i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis har blitt prioritert over andre tema, også i desentralisert ordning.
Kompetanseløftet
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis skal bidra til at alle kommunar og fylkeskommunar har tilstrekkeleg kompetanse til å kunne førebyggje, fange opp og gi eit inkluderande og tilpassa pedagogisk tilbod til alle, inkludert barn og elevar med behov for særskild tilrettelegging. Kompetanseløftet har svært brei deltaking både innanfor PP-teneste, skule og barnehage. For skuleåret 2023–2024 deltok i overkant av 300 kommunar og dei fleste fylkeskommunane. Rapporteringane viser at om lag 3 300 barnehagar, 2 600 grunnskular og 161 vidaregåande skular har delteke i partnarskap skuleåret 2023–2024.
Både evalueringa av Kompetanseløftet og rapporteringa frå partnarskapa viser at det tek tid å oppnå endring av praksis og sjå konkrete resultat i form av betre inkludering og tilrettelegging for barn og elevar. Likevel ser vi no at ordninga er i ferd med å etablere seg, og at kompetanseløftet mange stader bidreg til god utvikling og samordning mellom ulike tenester i kommunane. Sjølv om det er vanskeleg å dokumentere konkrete endringar for barn og elevar, rapporterer ein stor del av partnarskapa at tiltaka har ført til auka felles forståing for spesialpedagogikk og inkludering. Mange rapporterer òg at det har bidrege til at kompetansen blir organisert nærmare barna, og elevane og dessutan at tiltaka har bidrege til ønskt praksisendring.
Tilskotsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa
Tilskotsordninga skal styrkje kompetansen i vidaregåande skular og lærebedrifter med utgangspunkt i lokale behov. Målet er eit langsiktig og gjensidig samarbeid om kompetanseutviklinga, med utveksling av kunnskap og erfaring mellom aktørane i fag- og yrkesopplæringa.
Lokale kompetansenettverk eller kvar enkelt vidaregåande skule vurderer kva slags kompetanseutviklingstiltak det er behov for. Fylkeskommunen disponerer midlane i tråd med kompetanseutviklingsplanen som er vedteken i samarbeidsforumet. Evalueringa viser at fylkeskommunane er godt fornøgde med ordninga, som dei oppfattar som ubyråkratisk.
Det blir i størst grad gjennomført kompetansetiltak innanfor temaa læreplanverket (LK20), vurdering og fagleg oppdatering. Utover desse kompetanseområda prioriterer òg mange fylkeskommunar rettleiing, yrkesfagleg fordjuping, digitalisering i undervisninga/opplæringa og prøvenemndskulering høgt. Dei samiske perspektiva i lokale prioriteringar av kompetansebehov er i mindre grad tekne hand om av fylkeskommunane, men vi ser ein svak positiv tendens til at litt fleire fylkeskommunar vurderer samiske perspektiv som aktuelle for kompetansetiltak.
Rapportering frå fylkeskommunane viser at dei ser all kompetanseutvikling innanfor yrkesfag i samanheng og har ein heilskapleg plan for kompetanseutvikling. Det vil seie at den eigeninitierte kompetanseutviklinga frå fylkeskommunane er ein del av diskusjonen om prioritering av tiltak. Vi ser òg at fleire fylkeskommunar ønskjer å kople samfunnskontrakten for fleire læreplassar tettare til tilskotsordninga, fordi fleire av målformuleringane blir oppfatta som samanfallande. Med etableringa av det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling (SKK) frå 2026 samlast midlane frå tre ordningar for lokal kompetanseutvikling til éi ordning for vidaregåande opplæring. Det vil gje fylkeskommunane større fleksibilitet og handlingsrom til å jobbe heilskapleg med kompetansetiltak.
Oppfølgingsordninga
Oppfølgingsordninga skal bidra til at kommunar med svake resultat på sentrale område av opplæringa over tid får hjelp til å skape betre læringsmiljø og læringsresultat for elevane i kommunen. Det overordna målet er at kommunar i ordninga skal få hjelp til byggje kapasitet og kompetanse til å drive kvalitetsutvikling i tråd med nasjonale føringar.
Udir fekk i 2024 i oppdrag om å føre vidare ordninga og utarbeide forslag til ei overgangsordning for 2025 og eit forslag om vidareutvikling av ordninga. Vår vurdering er at det ikkje er formålstenleg å gjere store endringar no i forkant av nytt uttrekk i 2025. Vi vil derfor følgje den tidlegare brukte strukturen og innretninga, men gjennomføre uttrekket basert på eit breiare vurderingsgrunnlag ved å òg nytte den breie faglege vurderinga til statsforvaltarane av kommunane sine. Statsforvaltaren skal basere sine vurderingar på ulike tilgjengelege datakjelder som kommunebilete, klagesaker og tilsyn. Vi gjennomfører uttrekk av kommunar våren 2025, basert på indikatorsettet som blir utarbeidd av Udir og dei faglege vurderingane til statsforvaltaren.
Vi ser at det er moglegheiter for å vidareutvikle oppfølgingsordninga slik at ho i endå større grad blir tilpassa behova kommunane og skulane har. Det kan òg vurderast korleis ho kan sjåast i betre samanheng med liknande tiltak i oppvekst- og velferdssektoren, for å kunne gje meir heilskapleg støtte og oppfølging til kommunane dette gjeld. Dette vil bli grundig vurdert i ein prosess som skal leie fram til eit forslag om vidareutvikling av ordninga. Dette vil bli levert til Kunnskapsdepartementet innan 1. november 2025.
Vidareutdanning
Barnehagelærarar
Vi fekk totalt 2 178 registrerte søknader om vidareutdanning for barnehagelærarar i 2024, noko som var 431 færre enn i 2023. 1744 av søknadene blei innvilga. Målet om 1850 deltakarar i ordninga blei dermed ikkje nådd. Vi ser ei oversøking til enkelte studietilbod, blant dei spesialpedagogikk, og dette er hovudårsaka til at ein del søkjarar får avslag frå oss. Samtidig er det fleire studietilbod som ikkje får rekruttert nok deltakarar til å fylle opp tilgjengelege studieplassar. Vi har utvida talet på studieplassar i spesialpedagogikk for i større grad å komme etterspurnaden i møte.
Nasjonale prioriteringar for studieåret 2024–2025 var spesialpedagogikk og samiske fag. Desse prioriteringane er baserte på utfordringsbiletet vi ser i barnehagane. I tillegg blei søknader frå barnehagar i kommunar i oppfølgingsordninga prioritert. Oversøking til spesialpedagogikk tyder på at dei nasjonale prioriteringane har effekt. Vi hadde òg eit nytt vidareutdanningstilbod i 2024: kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Her fekk 52 barnehagelærarar tilbod om studieplass.
Lærarar
Det blei godkjent 5 920 søknader til vidareutdanning for lærarar. I tillegg til dette kjem vidareutdanning for yrkesfaglærarar, rektorutdanning og utdannings- og rekrutteringsstipend.
Spesialpedagogikk var igjen eit av dei nasjonalt prioritert faga for vidareutdanning i skulesektoren, med eit mål om at minst 800 lærarar skulle få tilbod. Spesialpedagogikk hadde flest godkjende søknader frå skuleeigarar. Praktiske og estetiske fag var òg eit av dei nasjonalt prioriterte faga, med eit mål om at minst 600 lærarar skulle få tilbod. Totalt 562 søknader blei godkjende av oss i dei praktiske- og estetiske faga. Her blei med andre ord heller ikkje måltalet nådd.
Vidareutvikling av vidareutdanningane for leiarar
I 2024 fekk vi i oppdrag å greie ut vidareutvikling av vidareutdanningane for leiarar i utdanningssektoren. I løpet av året har vi gått gjennom og samanfatta evalueringar og forskingsrapportar om dei nasjonale leiarutdanningane, og dessutan fleire andre relevante forskingskjelder. Vi har i tillegg henta inn innspel frå tilbydarar av leiarutdanningane, organisasjonane og forskarar. Samla gjev dette eit breitt og solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere dagens leiarutdanningar og korleis dei kan førast vidare og vidareutviklast.
På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget har direktoratet tilrådd å føre vidare styrarutdanninga og rektorutdanninga i hovudsak slik dei er i dag. Samtidig foreslår vi enkelte justeringar i utdanningane med bakgrunn i endringar i regelverket, nye erfaringar, ny forsking og endringar i kompetansebehovet hos leiarar. Vi har tilrådd å behalde same målgruppe for styrarutdanninga og rektorutdanninga, men å opne for at leiarar i SFO kan delta i rektorutdanninga.
Vidare har vi òg tilrådd å føre vidare den modulbaserte vidareutdanninga, og at porteføljen av modular blir tilpassa behov og etterspurnad. Det er tilrådd ei utviding av målgruppa for modulbasert vidareutdanning til òg å gjelde barnehageleiarar, leiarar i SFO og leiarar i barnehage- og skuleeigaradministrasjonen.
Kompetansepakkar og individuelle kurs
Kompetansepakkane våre har vore eit viktig verkemiddel for å utvikle kollektiv kompetanse i barnehagar og skular i fleire år. Dei er laga for å bli jobba med over tid i fellesskap. Vi opplever at kompetansepakkane er særleg viktige hos ein del mindre kommunar som ikkje har ressursar til å ta i bruk våre andre verkemiddel. Dette blir støtta opp under av at vi ser at kompetansepakkane er meir brukte i små og mellomstore kommunar. Likevel ser vi at det no har vakse fram så mange kompetansepakkar at det kan vere vanskeleg å orientere seg og finne fram i tilbodet. Statistikken viser at ein del kompetansepakkar blir lite brukte, og det vil seie at vi må ta ei vurdering av om nokon pakkar kan avviklast eller om det er nokon vi bør oppdatere og vidareutvikle. Vi er opptekne av å halde orden i kompetansepakkane og sørgje for at dei vi har er gode og aktuelle.
Når det gjeld bruk av pakkane, er det nokre tilbod som peikar seg tydeleg ut. Dei tre temaområda med høgast brukartal er læreplan/rammeplan, inkludering / barnehage- og skulemiljø, og dessutan digitalisering. Kompetansepakken for inkluderande praksis er den aller mest brukte på nettsidene våre. 4 av 10 barnehagestyrarar og -eigarar opplyser at kompetansepakken aktivt blir teken i bruk i barnehagen. Den nest mest brukte pakken i 2024 handlar om bruk av kunstig intelligens i skulen og hadde 17 500 påmelde.
Kompetansepakkane har vore eit godt og viktig verkemiddel for å utvikle kompetanse og kvalitet. Samtidig ser vi at marknaden for kollektive kompetansetilbod er i ferd med å bli metta. Kompetansepakkane krev ein stor ressursinnsats over lengre tid og et dermed opp kapasitet i sektoren. Det er derfor avgrensa kor mange kompetansepakkar barnehagar og skular har kapasitet til å gjennomføre.
Individretta tilbod
Dei siste åra har vi sett behov for å dreie enkelte av satsingane våre meir mot enkelttilsette framfor heile kollegiet i barnehagar og skular. Dei individretta kursa er enkle å ta i bruk, mindre krevjande å setje i gang og meir tilpassa bemanningssituasjonen i sektoren. Vi ser òg at det er ein del aktuelle tema som ikkje nødvendigvis eignar seg for det store kollektivet i barnehagar eller skular. Det kan vere både fagspesifikke tema som negativ sosial kontroll og æresrelatert vald, og tema som personvern og GDPR. Her meiner vi at fleire individretta kurs kan vere ein mogleg inngang til å utvikle meir treffsikre verkemiddel. Då vil det vere mogleg å lage kurs som er innretta mot smalare tema og tema som er eigna for individuell opplæring.
I året som har gått, har vi gjennomført brukarinnsikt på dei to individuelle tilboda våre: e-læringar om barnehagefagleg grunnkompetanse for ufaglærte og for nykomne flyktningar som ønskjer å jobbe i barnehagar, skular og SFO. Det er mange som har gjennomført kursa, og det har komme mange gode tilbakemeldingar frå både brukarar og leiarar. I lys av dei gode resultata vil vi framover vurdere om det er fleire av verkemidla våre som bør vere retta mot individ framfor kollektiv, slik at vi treffer betre på behova i sektoren.
Digitalisering
I 2023 lanserte regjeringa og KS «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole» (digitaliseringsstrategien). Overordna er ansvaret til nasjonale styresmakter i oppfølging av strategien å sørgje for gode rammer og tilstrekkeleg støtte til kommunar og fylkeskommunar. Barnehage- og skuleeigarar har ansvar for å følgje opp regelverket og ha rett kompetanse og infrastruktur som byggjer opp om ei god og trygg utvikling. Ein føresetnad for dette er vi har nok kunnskap om korleis digitalisering påverkar kvardagen i barnehagar og skular.
Debatten om digitalisering i skulen hatt ein markant plass i offentlegheita det siste året. Vi jobbar med å setje digitaliseringsstrategien ut i livet gjennom å utvikle infrastruktur, gi råd om bruk av digitale verktøy og læremiddel, støtte kompetanseutviklinga og ikkje minst hente inn meir kunnskap om status og behov i sektoren. Her ser vi at vi har ei viktig rolle for å støtte og gje sektoren råd i ei kompleks digital verkelegheit.
Læringa og trivselen til barn og unge er det viktigaste målet. Når digitale løysingar blir tekne i bruk, må tryggleiken og personvernet til barn og unge takast hand om. Datatilsynet har peika på at skular og barnehagar har utfordringar med å sikre personvernet og informasjonstryggleiken til barn og unge. Vi ser òg at mange ønskjer meir støtte til dette arbeidet, og vi har i 2024 levert ei utgreiing om korleis vi kan utvikle støttetenester til kommunar og skular. I tillegg har vi dette året prioritert å gi råd og byggje kunnskapsgrunnlag for å støtte skulane.
Overordna har vi prioritert oppfølging av digitaliseringsstrategien i 2024. Strategien femner breitt og er slik sett ein overbygning for mange av dei oppgåvene direktoratet har på området. Vi har i tillegg prioritert arbeid med støtte og rettleiing om KI. Dette er eit område i rask utvikling og der vi ser eit stort behov for hjelp og støtte. Vi har òg prioritert å gi tydelegare råd på fleire område, til dømes råd om god digital praksis.
Den digitale tilstanden i barnehage og skule
Noreg ligg langt framme når det gjeld digitalisering av barnehagar og skular. I «Spørsmål til Skole-Norge» ser vi at sju av ti skuleleiarar opplever at den digitale infrastrukturen er av god nok kvalitet, og at lærarane kan gjennomføre eit vidt spekter av digital undervisning. Eit fleirtal av kommunar og fylkeskommunar prioriterer å styrkje profesjonsfagleg digital kompetanse, og mange ønskjer meir kompetanse om bruk av digitale læremiddel. Dei fleste elevar lærer å vere kritiske til informasjon dei finn på internett, men mange rapporterer samtidig at dei blir distraherte av eigne eller andre sin bruk av digitale einingar.[2]
Samtidig viser evaluering av fagfornyinga at det er store skilnader i dei grunnleggjande digitale ferdigheitene til elevane på 10. trinn og vg3. Dette samsvarer med resultata i den internasjonale undersøkinga ICILS 2023. I denne undersøkinga ser vi at norske elevar presterer betre i digital kompetanse enn gjennomsnittet av deltakarlanda, men at det er store ulikskapar i elevmassen. I digital kompetanse er det 40 prosent av elevane som presterer på det lågaste nivået, noko som er ein urovekkjande stor del.
Overordna veit vi mindre om bruk av digitale verktøy i barnehagen enn i skulen. «Spørsmål til Barnehage-Norge» for 2023[4] viser at det i dei fleste norske barnehagar finst smarttelefon, PC eller Mac, nettbrett, projektor og digitalt kamera. Spørsmåla viser òg at det er ein liten, men aukande tendens til at barnehagane tek i bruk digitale verktøy som avlasting ved manglande personale. Blant barnehagane som gjer dette, svarer dei fleste at dette skjer sjeldnare enn månadleg.
Status for digitaliseringsstrategien
Arbeidet til Udir innanfor digitalisering har i 2024 i stor grad handla om å følgje opp arbeidet med digitaliseringsstrategien. Vi har fått ansvar for å følgje opp 36 tiltak i strategien, inkludert eit eige forskingsprogram om digitalisering i barnehagar og skular. I tillegg er det fleire oppdrag som skal løysast i samarbeid med KS.
Arbeidet i 2024 har dreidd seg mykje om planlegging og strukturering. Vi har jobba med å lage vegkart for gjennomføring av digitaliseringsstrategien, og vi er i gang med å planleggje arbeidet med å lage handlingsplanar for ulike område, mellom anna for fagopplæring og for barnehage. Ein viktig lærdom gjennom året har nettopp vore at det er nødvendig å ha ei smidig tilnærming til strategien fordi vi må tilpasse oss raske endringar i samfunnet. Til dømes brukte vi meir ressursar på KI i 2024 enn planlagt, på grunn av eit akutt behov for støtte i sektoren. Det meiner vi var ei nødvendig og god justering. Vi ser at god dialog med departementet er avgjerande for å ha ei fleksibel tilnærming til oppfølging av strategien. Ei felles forståing for utfordringsbiletet, status og prioriteringar er viktig for å arbeide godt med dette feltet.
På grunn av den store variasjonen blant norske kommunar, og ulike føresetnader for å handtere informasjonstryggleik og personvern, meiner vi at det verken er økonomisk lønnsamt eller formålstenleg at alle kommunar skal handtere dette arbeidet på eiga hand. Mange av problema vedkjem fleire aktørar samtidig og er av ein slik art at lokal oppgåveløysing blir lite effektivt. Ein sentral aktivitet på dette området i 2024 var arbeidet med utgreiing om nasjonal støtteteneste for personvern og universell utforming. Dette er ei svært kompetanse- og tidkrevjande øving for kommunane. Primærideen er å gjere ein del av denne risikovurderinga nasjonal, for å avlaste kommunane. Dette er eit tydeleg kommunisert behov frå ei rekkje kommunar. Her har vi levert ei utgreiing med våre tilrådingar til departementet.
I 2024 har vi starta arbeidet med å utvikle Læremiddelkatalogen, som er eit prioritert tiltak i digitaliseringsstrategien. Vi ser eit klart behov for at staten tek ei større rolle når det gjeld å gi oversikt over marknaden og relevante eigenskapar ved digitale læremiddel. Sjølve utviklingsarbeidet er eit samarbeid med Sikt og med deltaking frå KS. Andre aktørar, slik som leverandørane, blir òg involverte. Vi har i løpet av 2024 gått frå utgreiingsfasen til utviklingsfasen, og vi opplever at vi har eit tett og godt samarbeid med samarbeidspartnarane våre. Planen er å lansere ein første versjon i 2025 som vil gi ei enkel oversikt over marknaden.
Forskingsprogram for digitalisering og digital kompetanse
Som eit av tiltaka i strategien for digitalisering og digital kompetanse har Udir for første gong etablert eit eige forskingsprogram. Forskingsprogrammet, som skal gå over seks år, skal utvikle ny kunnskap av høg kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning, praksisfelt og allmenta. Funna frå forskinga i programmet skal bidra til fornying av forskingsfeltet og vere eit kunnskapsgrunnlag inn i den offentlege debatten om digitalisering i barnehage og skule. Funna skal òg bidra til utvikling av tiltak retta mot kompetanseheving hos alle aktørar som jobbar i eller rundt barnehage og skule, slik at val og prioriteringar om bruk av digitale løysingar blir tekne på eit kunnskapsbasert grunnlag.
Det første oppdraget som er sett i gang, er ei kunnskapsoversikt over digitalisering i barnehagen. Denne rapporten vil bli levert i juni 2025 og vil bli eit viktig grunnlag for å vurdere kva kunnskapsbehov programmet må dekkje.
Råd, tilrådingar, rettleiingar og kompetansepakkar om digitalisering
I tillegg til arbeidet med strategien har vi gjennom året komme med fleire tilrådingar og rettleiingar til sektoren. I februar publiserte vi tilrådingar om mobilbruk, der vi tilrådde å strengt regulere elevtilgangen til og bruk av private mobiltelefonar og smartklokker. Mange skular hadde allereie reglar for mobilbruk, men vi opplevde at tilrådingane blei tekne godt imot. Spørjingane vi gjennomførte våren 2024, viste at 96 prosent av skuleleiarane i grunnskulen opplyste at ordensreglementet ved skulen regulerer tilgang til og bruk av mobiltelefonar og smartklokker.
I samband med at vi lanserte ny kompetansepakke for bruk av kunstig intelligens (KI) i skulen kom vi òg med råd om kunstig intelligens i skulen. Målet var å gi betre kunnskap og støtte til skular og skuleeigarar i arbeidet med KI. Denne pakken var i hovudsak mynta på kommunar og skular som trong råd for å komme i gang med arbeidet med KI og å auke kompetansen hos lærarane.
I oktober lanserte vi ei oppdatert rettleiing for å skjerme elevar mot skadeleg innhald på nettet. Her kom vi med nye tilrådingar om at alle skular bør nytte filter for å verne elevar mot skadeleg innhald. Mot slutten av året publiserte vi nye råd for god digital praksis og skjermbruk i skulen. Råda handlar mellom anna om personvern og at skular må prioritere digital dømmekraft og planleggje for digitale ferdigheiter hos elevar på tvers av fag.
I løpet av året har vi òg oppdatert rammeverk for den profesjonsfaglege digitale kompetansen til læraren. Rammeverket, som omfattar 7 kompetanseområde, skal gi felles referanseramme og omgrepsapparat til alle som jobbar med kompetanseutvikling for lærarar.
Vi har òg lansert ei rekkje kompetansepakkar om digital kompetanse dette året.
Kompetansepakken om kunstig intelligens i skulen skal støtte lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar i å handtere framveksten av kunstig intelligens. Kompetansepakken om systematisk arbeid med digital dømmekraft legg vekt på koplinga mellom læreplanverket og digital dømmekraft i praksis, og dessutan samanhengen mellom digital dømmekraft og kunstig intelligens. Kompetansepakken om digital kompetanse for skuleeigarar og skuleleiarar skal støtte skuleleiarar og skuleeigarar i å leggje til rette for og leie utviklingsarbeid i profesjonsfagleg digital kompetanse.
Vi ser at det er stor etterspurnad etter kompetanse på dette området. Kompetansepakken om KI var den mest brukte på udir.no i 2024 med om lag 6 000 nye registrerte deltakarar. Her trur vi at arbeidet vi har gjort med å gi råd og byggje ut innhaldet rundt kompetansepakkane, har vore viktig for å støtte sektoren på dette området. Dette er noko vi ønskjer å halde fram med i året som kjem.
Tenesteforvaltning og systemforvaltning
Ei anna viktig oppgåve på det digitale området er forvaltninga av Feide. I 2024 har vi prioritert arbeid med enklare innlogging for yngre elevar og dessutan datakvalitet i Feide. Ein konsekvens av aukande bruk av digitale løysingar for elevane er at føresette opplever å ha mindre innsyn i skulearbeidet til elevane. Vi arbeider derfor med å leggje til rette for at føresette får auka tilgang til arbeidet til elevane via Feide.
Arbeid for utsette grupper
På enkelte område har Udir spesifikke satsingar og tverrgåande samarbeid for å møte behova til utsette grupper. Desse satsingane og samarbeida blir beskrivne i dette kapittelet.
Etatssamarbeidet for utsette barn og unge
Det overordna målet med etatssamarbeidet for utsette barn og unge er å førebyggje utanforskap og sørgje for at utsette barn, unge og familiane deira får nødvendig og tilpassa hjelp og oppfølging. Samarbeidet skal bidra til betre koordinering og samhandling på tvers av sektorar og på dei ulike nivåa i forvaltninga, både når det gjeld utvikling av tenester og gjennomføring av innsats. Det er samarbeid om fleire oppdrag med mål om betre tilbod til målgruppa.
Det er til dømes eit større oppdrag med å hjelpe kommunane med å ta hand om førebyggjande ansvar innanfor oppvekstområdet og å sikre god kvalitet i tilboda. Udir leier to av oppdraga: eit oppdrag om å utvikle og tilby eit program for tverrsektoriell leiarutvikling for kommunale toppleiarar og eit oppdrag om urovekkjande skulefråvær i eit oppvekstperspektiv. Etatssamarbeidet gir òg felles oppdrag til statsforvaltarane og har etablert eit samarbeid med dei om dette. I tillegg leverer etatssamarbeidet kvart år eit felles satsingsforslag. I 2024 var dette eit forslag om å styrkje igangverande arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet i nokre utvalde kommunar.
Tverrfagleg samarbeid føreset at kunnskap om og kultur for samarbeid på tvers av sektorar og etatar får fotfeste i dei enkelte etatane som er med. Det er krevjande, fordi tverrsektorielt samarbeid kan vere ressurskrevjande og vanskeleg å organisere på ein god og effektiv måte. Statsforvaltarar og kommunar har signalisert tydelege behov for konkrete resultat av etatssamarbeidet om utsette barn og unge. For å lykkast betre i dette arbeidet har vi i 2024 jobba med den interne organiseringa vår på området. Arbeidet har god forankring i leiargruppa, og det er utarbeidd eit mandat for etatssamarbeidet i Udir. Dette har gjort at etatssamarbeidet er knytt tett opp til vår eigen portefølje. Den nye organiseringa har vore eit positivt resultat i året som har gått.
Vi har òg hatt ei pådrivarrolle i å utvikle organiseringa av etatssamarbeidet eksternt. Målet har vore ei meir effektiv organisering og dessutan å gjere dei felles møtearenaene meir relevante. Vi har fått positive tilbakemeldingar av dei andre deltakarane om dette. Vi deltek i AU-sekretariatet, og samtidig bidreg vi i ei rekkje arbeidsgrupper, både i kjernen av samarbeidet og med tilgrensande oppdrag. Eit døme på eit tilgrensande oppdrag er «Systemdemonstrator», som er eit prosjekt med same målgruppe, men forankra i digitaliseringsstrategien. Vi opplever at det er nokre utfordringar med oppdrag som er avgrensa til segment av målgruppa, som ikkje Udir nødvendigvis har verkemiddel for å møte – til dømes utanlandsadopterte eller ungdomskriminelle. Generelt meiner vi det er ein risiko for at vi ikkje lykkast med etatssamarbeidet dersom det blir ein arena der for mange problem skal løysast på same tid, og der det er for mange punktinnsatsar av denne typen.
Etatssamarbeidet blir prega av at det må jobbast på andre måtar enn vi har gjort tidlegare. Gjennom arbeidet tileignar vi oss ny kunnskap om korleis vi kan løyse oppdrag saman – og på innovative måtar. Vi har til dømes ikkje tidlegare nytta høvet til felles innkjøp som ligg i innkjøpsreglementet. Det gjer vi no i oppdraget om den tverrsektorielle leiarutviklinga, saman med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Felles innkjøp og samfinansiering er viktig for å sikre ein felles eigarskap til tiltaket, også på lengre sikt. Det er viktig at denne typen erfaring blir delt, og det er avgjerande å finne gode arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling for å lykkast i det vidare arbeidet.
I tida framover ser vi at det er viktig å strukturere og effektivisere arbeidet i større grad. Udir får eit mål om gode lag rundt barn og unge i 2025, noko vi ser på som veldig positivt. Generelt trur vi målstyring kan bidra til å få ein betre struktur på samarbeidet. I løpet av 2025 vil vi òg jobbe vidare med å operasjonalisere dette målet for statsforvaltarane.
Kriminalomsorga
Det er eit krevjande utfordringsbilete i kriminalomsorga, både når det gjeld tilbakeføring til samfunnet i stort, og med opplæring meir spesifikt. Rammene rundt opplæringa påverkar kvaliteten på tilbodet. Det kan handle om at innsette blir flytta mellom fengsel med ulike opplæringstilbod, at kontaktforbod mellom innsette gjer at dei ikkje kan ha same opplæringstilbod, at det finst psykiske utfordringar som forårsakar restriksjonar, og dessutan at ein må ta omsyn til tryggleik. Generelt er det ei stor utfordring at innsette tek opp att kriminell aktivitet etter soning, noko som har blitt grundig utgreidd av «Tilbakeføringsprosjektet» og gjennom ein riksrevisjonsrapport frå 2022. Det er ingen indikasjonar på at dette utfordringsbiletet har blitt forbetra i 2024.
Statsforvaltaren i Vestland har ansvar for å følgje opp opplæringstilbodet i kriminalomsorga. Saman med Statsforvaltaren er vi med i eit direktoratssamarbeid som handlar om tenestetilbodet til dei innsette og utfordringar som er knytte til tilbakeføring etter soning. Udir er representert i styringsgruppa for arbeidet. Statsforvaltaren i Vestland deltek i fleire forskingsprosjekt, internasjonalt samarbeid, koordinerer og arrangerer fagnettverk og koordinerer samarbeidet med justissektoren. Likevel ser vi at arbeidsdelinga mellom Udir og Statsforvaltaren i Vestland kan vere uklar for samarbeidspartnarane våre. Framover vil det vere naturleg å sjå på korleis dette kan gjerast tydeleg.
Blant dei store aktivitetane på området i 2024 har vore arbeid med ei ny digital skuleplattform for opplæring i kriminalomsorga «Utvei», STIMULAB-prosjekt «En trygg og forutsigbar overgang fra fengsel til et selvstendig liv i frihet» og dessutan oppdrag om å sjå på utfordringar og moglegheiter for tverrsektorielt samarbeid for domfelte i aldersgruppa 18–24 år. Vårt kanskje aller viktigaste tiltak på området er ei tilskotsordning for opplæring i kriminalomsorga.
Nykomne flyktningar
Det samla talet på nykomne flyktningar frå Ukraina var om lag 19 000 i 2024. Det var ein vesentleg nedgang i forhold til 2022 og 2023, men totalt er no ukrainarar den største flyktninggruppa i Noreg. Den høge innkomsten av flyktningar har medført stort press på kommunane om busetjing og integrering.
Ein vesentleg del av dei nykomne er mødrer med barn, noko som vil seie at mange barn har krav på plass i barnehagar og skular. Vi ser at kommunane strekkjer seg langt i å tilby barn og unge barnehage- og skuleplass i tråd med regelverket. Samtidig er kompetansen til å ta imot dei nykomne flyktningane svært varierande, både med tanke på forsterka opplæring i norsk og psykososial oppfølging.
I 2024 publiserte NIFU sluttrapporten frå forskingsprosjektet sitt om opplæringstilbod til nykomne elevar, på oppdrag frå Udir. Rapporten peikar på stor variasjon i korleis skulane handterer nykomne. Dette inneber at nokre nykomne elevar byrjar i eigne innføringsgrupper eller klassar, medan andre byrjar rett i ordinære klassar. Mange får òg eit delt tilbod med noko opplæring i eigne grupper og noko i ordinære klassar. NIFU-rapporten, men også ei undersøking gjennomført av Ideas2Evidence i 2023, peikar på ei bekymring for tilbodet til nykomne ungdommar over grunnskulepliktig alder, og at det i nokre tilfelle kan vere eit uklart ansvarsforhold for denne gruppa, mellom kommunar og fylkeskommunar.
Udir har sidan utbrotet av krigen i Ukraina i 2022 undersøkt tilbodet til nykomne ungdom frå Ukraina gjennom eigne spørjingar til fylkeskommunane. Siste rapport frå 2024 viser at fylkeskommunane gir ulike typar tilbod til nykomne, som ordinær vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 5-1, «mer grunnskoleopplæring» etter § 9-7 og ulike typar norsktilbod for dei som ventar på søknad og inntak. Rapporten viser òg nokre barrierar i lys av kapasitet, opplevd uklarleik i regelverket og manglande finansiering av tilbod utanfor tilbodsstrukturen. Udir følgjer vidare opp desse funna i dialog med KD.
Når det gjeld barnehagar, ser vi at barnehagestyrarar, eigarar og barnehagestyresmakter trekkjer fram mangel på språkkompetanse og mangel på personale med relevant kompetanse som dei største utfordringane med å gi eit fullverdig tilbod til fordrivne ukrainske barn.
Som eit tiltak for å bidra til auka bemanning i barnehagar og skular fekk Udir i 2023 og 2024 midlar til å utvikle ein digital støtteressurs retta mot nykomne som ønskjer å jobbe i barnehagar, skular eller SFO. Ressursen blei publisert i 2024 og er teken godt imot. Kursa har mange deltakarar og får gode tilbakemeldingar. Udir lyser i 2025 ut ein konkurranse for å få innsikt i korleis ressursen kjem dei ulike brukarbehova i møte, og eventuelle behov for justeringar.
Nasjonale minoritetar
Nasjonale minoritetar er grupper som har ei langvarig tilknyting til Noreg og har bidrege til å forme den kulturarven vi har i Noreg. Noreg har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar og Minoritetsspråkpakta.
I Noreg har vi fem folkegrupper som har status som nasjonale minoritetar: kvener/norskfinnar, jødar, skogfinnar, romar og romanifolk/taterar. Status som nasjonal minoritet inneber at Noreg har særlege forpliktingar for å leggje til rette for at minoritetane kan uttrykkje, bevare og vidareutvikle kulturen og identiteten sin. Kvensk, romani og romanes har, i tillegg til dei samiske språka, status som nasjonale minoritetsspråk i Noreg.
Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen beskriv ei historie prega av fornorskingspolitikk, segregering og usynleggjering som har ramma dei nasjonale minoritetane på ulike måtar. Mange har opplevd diskriminering og utanforskap i samfunnet, og enkelte minoritetsgrupper har låg tillit til styresmaktene. Det er ei utfordring òg i dag at det er lite kunnskap i befolkninga om dei nasjonale minoritetane.
Utdanningsdirektoratet har fleire verkemiddel som har til hensikt å bidra til auka kunnskap om og for dei nasjonale minoritetane. Både rammeplanen for barnehage og læreplanverket seier at alle barn og elevar skal lære om det samiske og dei nasjonale minoritetane. Dette blei dessutan styrkt i nye læreplanar som blei sette i kraft frå 2020. På ein læreplankonferanse for skuleeigarar, skuleleiarar og lærarar i april 2024 blei det gjennomført ein panelsamtale mellom unge med samisk bakgrunn og bakgrunn frå dei nasjonale minoritetane. Formålet var å auke forståinga for desse folkegruppene og rettane deira i skulane og dei som jobbar med skule. Samar og nasjonale minoritetar var òg tema på eit forum for den kulturelle skulesekken i november 2024.
Det kvenske språket er i ein sårbar posisjon i samfunnet. Det er få morsmålsbrukarar, og det er få lærarar og elevar som tek faget «Kvensk eller finsk som andrespråk». Det har likevel vore ei positiv utvikling i elevtal dei seinare åra, og i 2024 var det registrert 60 elevar på faget frå første til 10. trinn i GSI. Udir forvaltar dessutan ei tilskotsordning for læremiddel til læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk. Vi har sett ei positiv utvikling i søknader, og det er aukande tilgang på læremiddel i faget. Det har òg vore ei positiv utvikling i søknader og tildeling av prosjektstøtte til arbeid for å fremje kvensk i barnehagar i Troms og Finnmark.
Udir gir støtte til fleire prosjekt som på ulike måtar jobbar for inkludering av minoritetsgrupper i barnehage og skule, blant dei lokale prosjekt for å styrkje arbeidet for romar i barnehage og skule og støtte til sentrum som jobbar for menneskerettar og likestilling – til dømes Dembra og andre aktørar som bidreg til å oppfylle handlingsplanen mot antisemittisme.
Anna støtte til sektoren
Tilskot
Av tilskota frå Udir går om lag 7 milliardar til grunnfinansiering av private grunnskular og vidaregåande skular. Tilskotet er regelstyrt og blir justert på bakgrunn av elevtal. I tillegg går 1 milliard til folkehøgskular. Dette tilskotet er budsjettstyrt, men delar av tilskotet blir justert på bakgrunn av elevtal. Vi utbetaler òg 150 millionar til grunnfinansiering av organisasjonar og freds- og menneskerettssenter og dessutan 1,5 milliardar til kompetansehevingstiltak i sektoren. Resten, om lag 1,5 milliardar kroner, er enkeltståande tilskot som blir tildelt direkte over statsbudsjettet. For desse tilskota ønskjer vi å utvikle ein systematikk for å vurdere effekten av dei. I løpet av 2025 vil vi derfor gjere ein gjennomgang basert på kvantitative og kvalitative indikatorar for desse ordningane.
Den årlege rapporten vår om tilskotsforvaltning inneheld mellom anna ei risikovurdering av alle ordningar. Det er berre éi ordning som over tid er vurdert å ha høg risiko: tilskot til skular som er godkjende etter privatskulelova 6a. Dette er skular som er godkjende på særleg grunnlag, medrekna religion, kunst og musikk. Grunnlaget for risikovurderinga er at det ikkje eksisterer måltal for kvaliteten i opplæringa ved desse skulane, vi har lite informasjon å kontrollere mot, og det kan vere insentivproblem når det gjeld innrapportering av elevtal.
Basert på den årlege rapporten om tilskotsforvaltning er inntrykket vårt at tilskot til dei andre private skulane fungerer godt. Resultata her, og i Udirs analysebrett for statistikk, viser overordna at skulane har minst like gode resultat som offentlege skular innanfor nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterar og trivsel. Skulane har ein litt høgare prosentdel individuell tilrettelegging, men dette er sannsynlegvis basert på elevsamansetjinga. Per i dag går om lag 5 prosent av alle elevar i private skular.
Vi har dei siste åra teke tilbake forvaltningsoppgåvene for fleire ordningar frå statsforvaltarane fordi ordningane har blitt endra eller behovet for lokal kjennskap er mindre vektlagt. Mellom anna er det etablert meir og betre registerdata som midlane kan fordelast ut frå. Vi har i tillegg utvikla eit solid og effektivt system for å forvalte tilskotsporteføljen, som gir stordriftsfordelar i tilskotsforvaltninga. Symjing i barnehage er eit døme på eit tilskot som framleis ligg hos statsforvaltarane. Det er stor etterspurnad etter tilskotet og behov for lokalkunnskap for å gjere vurderingar av søkjarane og tilskotsbehovet. Inntrykket vårt er at dette tilskotet treffer målgruppa på ein god måte. Inntrykket vårt er òg at arbeidet til statsforvaltarane fungerer godt på alle tilskotsordningane der dei framleis har forvaltningsoppgåver.
Ei ny tilskotsordning som blei innført i 2024, var til skulemiljøteam (òg omtalt i kapittelet om skulemiljø). Budsjettet var 15 millionar, og Udir fekk inn heile 240 søknader. Nesten alle dei store kommunane i Noreg leverte søknad. Udir vurderte søknadene basert på skjønn, men vurderinga var krevjande ettersom søknadene hadde variabel kvalitet. 23 av kommunane som søkte, fekk midlar gjennom ordninga. Risikoen ved ei slik innretning er at dei som skriv gode søknader, får midlar, men at desse ikkje nødvendigvis er dei med størst behov. Generelt ønskjer vi i større grad å bruke registerdata til å fordele tilskotsmidlar, då dette er ei meir nøyaktig og nøytral informasjonskjelde. I tillegg vil det vere meir effektivt forvaltningsmessig både for kommunane og oss. Trenden har likevel gått motsett veg: Det blir etablert fleire søknadsbaserte tilskotsordningar med tildeling basert på skjønn.
Deling av data
Det er store ambisjonar for korleis offentleg sektor og næringsliv skal kunne gjenbruke og vidarebruke data for å lage gode tenester. For å få til dette må dataa beskrivast, og dei må tilgjengeleggjerast i den grad det er mogleg. Rettleiinga frå Digitaliseringsdirektoratet for rammeverket for datadeling, «Orden i eget hus», er nyleg revidert fordi ein ser at det er for ambisiøst å ta utgangspunkt i at verksemdene skal tilgjengeleggjere informasjon om absolutt alt av data som kan beskrivast ope. I staden er det ei vriding mot å leggje vekt på dei mest sentrale dataa og sørgje for at dei er beskrivne i samsvar med standardar, og at dei er tilgjengeleggjorde der det er aktuelt. Dette er meir i tråd med det Udir òg ser, at det er viktigast for oss å prioritere tilgjengeleggjering av dei datasetta som er mest etterspurde.
Udir får mange førespurnader frå ulike forskingsmiljø, datainitiativ eller liknande som ønskjer å bruke data vi forvaltar. Vi har tilgjengeleggjort beskrivingar av dei mest sentrale dataa våre, både via eigne nettsider og gjennom Felles datakatalog. Fleire av datasetta som inneheld opne data, er tilgjengeleggjorde via API, slik som dei nasjonale registera og data frå elevundersøkinga. Det er ambisjonar om å gjere fleire av datasetta våre tilgjengelege via API.
Udir er del av Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF). Vi meiner det i slike samarbeid er viktig å ta utgangspunkt i konkrete døme der vi ser at deling av data har stor nytteverdi, slik som tiltak innanfor livshendinga «Alvorleg sjukt barn». Deling av data er òg sentralt i etatsgruppa for digital transformasjon i utdanningssektoren. På tvers av dei mange initiativa og samarbeida, i og utanfor utdanningssektoren, om «Orden i eget hus» og deling av data er det viktig å koordinere innsatsen og sørgje for eit oversiktleg bilete, både for konsumentar og tilbydarar av data.
Kunnskapsformidling
Gjennom forsking, statistikk, brukarundersøkingar og spørjingar utviklar vi kunnskap om tilstanden i barnehage, SFO, skule og fagopplæring. Formålet er både å støtte ei kunnskapsbasert politikkutvikling og formidling til tilsette som jobbar med og i barnehagar og opplæring. I arbeidet med formidling av denne kunnskapen ønskjer vi å støtte sektoren, vere nyttige og ha ei tydeleg røyst eksternt. For å oppnå dette treng vi god og solid brukarinnsikt, og vi må bruke ulike typar kanalar.
Formidling av forsking
Formidling av forsking har over tid vore høgt prioritert i Udir. Omfanget gjer likevel at det er utfordrande å formidle dei store kunnskapsmengdene vi har, på ein måte som kjem til nytte i sektoren. I 2023 publiserte vi 55 forskings- og evalueringsrapportar. I 2024 jobba vi for å redusere talet på rapportar og å nytte andre formidlingsformer. Resultatet var at vi i 2024 fekk redusert talet på publiserte rapportar til 32.
Ei anna utfordring har vore mangel på kapasitet til å systematisere kunnskapen godt nok. Dette har den konsekvensen at vi ikkje alltid går nok i djupna på den kunnskapen som vi faktisk får gjennom dei ulike forskingsrapportane, og at vi ikkje alltid i tilstrekkeleg grad ser samanhengen mellom dei ulike forskingsprosjekta. Vi opplever òg at det er nødvendig med ei form for behandla formidling til sektoren, fordi mange ikkje har høve til å lese og setje seg inn i heile forskingsrapportar. Derfor har webinar som formidlingskanal i større grad vore prøvd ut i 2024. Erfaringa er at dette er ein effektiv måte å formidle samanlikna kunnskap på, og det gjer at ein kan no ut til fleire tilhøyrarar.
Evalueringsprosjekt
I 2024 blei fleire store evalueringsprosjekt om barnehage avslutta. Det gjaldt mellom anna evalueringa av innføring av rammeplanen, ulike måtar å organisere barnehagen på, evaluering av psykososialt skulemiljø og evaluering av seksårsreforma. I februar arrangerte vi sluttkonferanse i Bergen for evaluering av innføringa av rammeplanen. Det var stor interesse for konferansen.
Den årlege publikasjonen Vetuva formidlar forsking og ny kunnskap om barnehagen til barnehagetilsette. Udir har no gjennomført ei evaluering av Vetuva for å undersøkje kor godt magasinet treffer målgruppa. Kort sagt tyder evalueringa på at barnehagane opplever at Vetuva er ein nyttig ressurs med rett innhald på rett nivå og i rett format, som treffer behovet i sektoren. Samtidig ser vi at vi må gjere magasinet betre kjent. Dette vil vi arbeide vidare med i 2025.
Udir har òg fleire store evalueringsprosjekt i gang om kvalitet i skulen, mellom anna evalueringa av fagfornyinga, deltaking i internasjonale studiar, evaluering av opplæringslova, fag og timefordeling i vidaregåande opplæring og forsøk med nye vurderingsformer. I august 2024 blei forskingsprogrammet om digitalisering og digital kompetanse i skulen oppretta. Dette gir oss årleg eit enormt kunnskapsgrunnlag.
Mengda forskingsprosjekt
Det er viktig å ha ein dialog med departementet om kva forskingsprosjekt vi skal delta i. Mange prosjekt gjer at belastninga på sektoren blir for stor, og det blir vanskeleg å rekruttere både gode forskarar og deltakarar til studia. Dette gir ein risiko for at kvaliteten på den forskinga vi får, ikkje blir bra nok. Det vil igjen gi oss eit meir usikkert og avgrensa kunnskapsgrunnlag. Vi meiner det er rett å prioritere større prosjekt med høg kvalitet, framfor fleire små prosjekt som går føre seg samtidig. Større prosjekt er òg meir attraktive for forskarar med høg kompetanse. Også i forskingsprosjekt og evalueringar merkar vi kapasitetsutfordringane i sektoren. Det er stadig vanskelegare å få tak i respondentar til intervju og undersøkingar. Dette blir òg spegla i spørjingane til skular og barnehagar, der vi ser at svarprosenten går ned.
Råd og nytte til sektoren
Vi har i 2024 utvikla og sett i verk ein ny strategi for kunnskapsformidling, med mål om at kunnskapsgrunnlaget skal takast i bruk av fleire, og bidra til å støtte og utvikle sektoren. Eit sentralt grep i strategien har vore å utvikle og formidle tydelege råd, basert på forsking og annan kunnskap. Vi publiserer både ein forskingsartikkel og ein artikkel med råd. I 2024 publiserte vi nye råd og kunnskap om fråvær, digitalisering og skulemiljø på eige initiativ, i tillegg til KI og bruk av mobiltelefonar og smartklokker på oppdrag frå KD. Desse råda er nærmare omtalte i kapitla om skulemiljø og digitalisering.
Råda formidlar vi ut i ulike kanalar. Både besøkstala på dei nye temasidene vi har bygd opp rundt råda, og tilbakemeldingane på råda er gode. På ei måling på nettsidene svarer 96 prosent ja på spørsmålet «Er innhaldet på denne sida nyttig for deg?». I tillegg har vi blitt kontakta av tilsette og leiarar i sektoren som ønskjer eigne fysiske plakatar med «Udirs råd» til bruk lokalt, og råda har blitt siterte direkte i media og i sosiale medium.
For å utarbeide gode og nyttige råd er det nødvendig å ha god innsikt i behovet til brukarane, slik at vi veit kva det er sektoren treng råd om. At vi treffer på temaa vi har valt, blir underbygd av resultata i «Spørsmål til Skole-Norge». På spørsmål om kva tema respondentane ønskjer meir informasjon om frå Udir, er dei valde temaa blant dei som oftast er nemnde. I det vidare arbeidet med å utvikle råd meiner vi det er sentralt å jobbe med å spreie råda framfor å lage råd om mange fleire tema.
Medieomtale og tillit
Dei siste åra har det vore ein stor auke i medieomtalen av Udir. I 2024 hadde vi over 8 000 omtalar. Omtrent 40 prosent av artiklane Udir var nemnt i, hadde ei negativ vinkling. Vi har òg fått gjennomført fleire omdømmeundersøkingar dei siste to åra. Trenden er at omdømmet til Udir går noko ned. Eit godt omdømme er viktig fordi det byggjer tillit og truverd. Når vi har eit godt omdømme, er det meir sannsynleg at andre vil lytte til oss, samarbeide med oss og jobbe hos oss. Vi ser at enkelthendingar påverkar omdømmet i stor grad. Større prosessar som har påverka omdømmet negativt, er elevundersøkinga og eksamen. Udir har eit betre omdømme på barnehagefeltet og blant lærarar i vidaregåande skule. I tida framover vil vi jobbe for betre omdømme gjennom å synleggjere gode leveransar.
Ei anna utfordring som Udir står overfor, er korleis vi skal svare på og reagere på den offentlege debatten. Sterke røyster i media påverkar synspunkt og oppfatningar om sektoren, og i nokre tilfelle er desse synspunkta anekdotiske. Med utgangspunkt i eit større kunnskapsgrunnlag kan Udir gi eit meir nyansert bilete. Samtidig har vi ikkje alltid eit godt nok kunnskapsgrunnlag til at Udir kan gå ut med ei tydeleg røyst i den offentlege debatten. Dette gjeld mellom anna diskusjonane om fråvær og skjermbruk.
Heilskapleg design i digitale tenester
I 2024 starta vi eit prosjekt for å utvikle heilskapleg design i Udirs digitale tenester og andre kommunikasjonsflater. Bakgrunnen for dette var ei kartlegging som viste at dei digitale tenestene mangla heilskapleg design og brukaroppleving, og at det var mykje dobbeltarbeid med design. Vi starta derfor utvikling av eit felles designsystem for Udir. Formålet med designsystemet er at Udir skal ha ein tydeleg identitet, brukarvennlege løysingar og effektiv utvikling. Vi ønskjer at det skal vere lett å kjenne igjen Udir og å bruke tenestene våre.