Årsrapport 2022

Konklusjon

Riksrevisjonen har revidert årsregnskapsoppstillingene for Utdanningsdirektoratet for regnskapsåret 1. januar - 31. desember 2022. Årsregnskapsoppstillingene består av oppstilling av bevilgnings- og artskontorapportering og noter, herunder sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Oppstilling av bevilgnings- og artskontorapporteringen viser at 12 704 176 889 kroner er rapportert netto til bevilgningsregnskapet.

Etter Riksrevisjonens mening

• oppfyller årsregnskapsoppstillingene gjeldende krav, og
• gir årsregnskapsoppstillingene et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger, inntekter og utgifter for 2022 og kapitalposter per 31. desember 2022, i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon (ISSAI-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til lov, instruks og disse standardene er beskrevet nedenfor under Riksrevisjonens oppgaver og plikter ved revisjonen. Vi er uavhengige av virksomheten i samsvar med kravene i lov og instruks om Riksrevisjonen og ISSAI 130 Code of Ethics utstedt av International Organisation of Supreme Audit Institutions (INTOSAIs etikkregler), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon i årsrapporten

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon i årsrapporten. Øvrig informasjon består av ledelseskommentarene (i del VI) og annen øvrig informasjon (del I–V) i årsrapporten. Riksrevisjonens konklusjon ovenfor om årsregnskapsoppstillingene dekker ikke informasjonen i øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapsoppstillingene er det vår oppgave å lese øvrig informasjon i årsrapporten. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen, årsregnskapsoppstillingene og kunnskapen vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapsoppstillingene, eller hvorvidt den øvrige informasjonen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom den øvrige informasjonen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at den øvrige informasjonen i årsrapporten:

• er konsistent med årsregnskapsoppstillingene og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende regelverk

Ledelsens og det overordnede departementets ansvar for årsregnskapsoppstillingene

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapsoppstillingene som gir et dekkende bilde i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som de finner nødvendig for å kunne utarbeide årsregnskapsoppstillingene som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Det overordnede departementet har det overordnede ansvaret for at virksomheten rapporterer relevant og pålitelig resultat- og regnskapsinformasjon og har forsvarlig intern kontroll.

Riksrevisjonens oppgaver og plikter

Målet med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapsoppstillingene som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for Riksrevisjonens konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke de beslutningene brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapsoppstillingene.

Som del av en revisjon i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapsoppstillingene, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av virksomhetens interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, og om tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• dersom vi gjennom revisjonen av årsregnskapsoppstillingene får indikasjoner på vesentlige brudd på administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten, gjennomfører vi utvalgte revisjonshandlinger for å kunne uttale oss om hvorvidt det er vesentlige brudd på slike regelverk.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapsoppstillingene, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapsoppstillingene gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et dekkende bilde i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten.

Vi kommuniserer med ledelsen blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi informerer overordnede departementet om funn og svakheter.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om etterlevelse av administrative regelverk for økonomistyring

Vi uttaler oss om hvorvidt vi er kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene på en måte som i vesentlig grad strider mot administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten. Uttalelsen gis med moderat sikkerhet og bygger på ISSAI 4000 for etterlevelsesrevisjon. Moderat sikkerhet for uttalelsen oppnår vi gjennom revisjon av årsregnskapsoppstillingene som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi finner nødvendige.

Basert på revisjonen av årsregnskapsoppstillingene, er vi ikke kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene i strid med administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten.

Vedlegget er utfyllende rapportering etter likestillings- og diskrimineringslova § 26 a, i tillegg til del IV i årsrapporten. Vi jobber for likestilling og mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunnlagene.

Første delen av dette vedlegget beskriver faktisk tilstand for kjønnslikestilling på noen områder (faktisk tilstand for kjønnslikestilling er også omtalt i del IV i årsrapporten). I andre del av vedlegget beskriver vi hva direktoratet har gjort i arbeidet for økt likestilling og mot diskriminering på de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene.

Del 1: Tilstand for kjønnslikestilling

Kjønn og midlertidig tilsetting

Av de ansatte er 8,3 prosent (32 ansatte) tilsatt i midlertidige stillinger enten på engasjement eller i vikariat. Fordelingen av kvinner og menn i midlertidige tilsettingsforhold er jevn, med henholdsvis 19 kvinner og 13 menn. Av de 32 ansatte i midlertidige stillinger er 5 lærlinger. Av disse er 2 kvinner og 3 menn.

Kjønn og uttak av foreldrepermisjon

I 2022 er det tatt ut i alt 436,8 uker foreldrepermisjon i Utdanningsdirektoratet, 376,2 uker for kvinner og 60,6 uker for menn. I 2022 har 19 kvinner tatt ut foreldrepermisjon, og gjennomsnittlig lengde på permisjon var 19,8 uker. Tilsvarende har 5 menn tatt ut foreldrepermisjon, og gjennomsnittlig lengde for permisjonen var 12,1 uker.

Kjønn og deltid

I Utdanningsdirektoratet er det få ansatte som jobber redusert. Alle stillinger i direktoratet er i utgangspunktet heltidsstillinger. Det må søkes om å jobbe redusert, og ved utgangen av 2022 jobbet 5,6 prosent (22 ansatte) i reduserte stillinger. Tilrettelegging for individuelle behov ved å innvilge redusert stilling eller permisjon er en del av personalpolitikken til Utdanningsdirektoratet. Noen av de ansatte har behov for å jobbe i reduserte stillinger i en periode av ulike årsaker, for eksempel delvis omsorgspermisjon, studiepermisjon eller permisjon på grunn av egen helse. Dette innebærer at Utdanningsdirektoratet i utgangspunktet ikke har noen ansatte som jobber ufrivillig deltid. Vi gjennomførte en kartlegging av ufrivillig deltid i 2021, og vil gjennomføre ny kartlegging i 2023.

Kjønn og overtid

Overtid skal være pålagt og avtalt med nærmeste personalleder. Overtid blir regnet ut som en prosentsats av den avtalte lønna til den tilsette. Overtidskompensasjon vil variere avhengig av hvilken tid på døgnet overtiden blir utført, om overtiden utløser 50 prosent eller 100 prosent godtgjørelse, og ut fra hvordan overtiden skal kompenseres – som avspasering eller som utbetaling. Det er små forskjeller mellom kjønnene, der kvinner gjennomsnittlig jobber 29,4 timer overtid (29,2 i 2022) og menn gjennomsnittlig jobber 33,8 timer overtid (32,8 i 2022). På avdelingsdirektør- og rådgivernivå er det ganske store forskjeller mellom kjønnene, hvor menn jobber gjennomsnittlig mer overtid enn kvinner. På seniorrådgivernivå (som er den største gruppen) er det små forskjeller mellom kjønnene, hvor menn jobber gjennomsnittlig noe mer overtid enn kvinner. På bakgrunn av disse tallene, vil vi gjennomføre ytterligere analyser av overtid i et økonomisk likestillingsperspektiv i 2023.

Kjønn og skattepliktige naturalytelser

Det er ingen forskjell mellom kjønn når det gjelder skattepliktige naturalytelser. Alle ansatte i Utdanningsdirektoratet får tilbud om tjenestetelefon. Noen velger selv å ikke ha tjenestetelefon og blir tilbudt alternativ telefoniløsning.

Del 2: Vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering

Prinsipp, prosedyrer og standard for likestilling og mot diskriminering

Likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet er fulgt opp i lønns-, personal- og rekrutteringsarbeidet i Utdanningsdirektoratet.

I vår lønnspolitikk er det presisert at lønnspolitikken skal bidra til å ivareta likelønn.

Livsfasepolitikk

Livsfasepolitikken i direktoratet tilsier at vi som arbeidsgiver skal tilrettelegge for alle faser i livet og arbeidslivet, for at medarbeidere skal trives og yte sitt beste. Dette er et viktig ledd i arbeidet for likestilling og ikke-diskriminering. Slike tiltak kan handle om tilrettelegging av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplass, fadderordning for nyansatte, støtte til etter- og videreutdanning for etablerte ansatte, tilrettelegging for gravide og seniorer, og tilrettelegging og oppfølging av tilsatte med fysiske eller psykiske plager som står i fare for å bli sykmeldte.

Direktoratet har et IA-utvalg som jobber spesifikt med inkluderende arbeidsvilkår. IA-utvalget består av to ansattrepresentanter, en representant fra arbeidsgiver og en sekretær. Utvalget har to møter i halvåret og arbeidsmøter ved behov.

Personalområdet

Alle våre kontorer har god fysisk tilgjengelighet, er universalt utformet, har arbeidsplass med hev-senk funksjon for alle ansatte og individuelle tilpasninger av diverse kontorutstyr. De fleste av våre ansatte sitter i kontorlandskap, og det er mulighet for cellekontor for de som har behov for det. Vi gjør grundige vurderinger av forskjellige tiltak for å legge til rette for ansatte som har behov for det.

Slik jobber vi for å sikre likestilling og ikke-diskriminering i praksis

Tillitsvalgte har bidratt inn i arbeidet gjennom saker som har blitt behandlet i IA-utvalget, AMU og IDF hvor arbeidstakerrepresentanter er representert. For å styrke medvirkningen på dette området har vi etablert en partssammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Arbeidsgruppen ble etablert i slutten av 2022.

I arbeidet med å kartlegge og identifisere risiko for diskriminering og hindre for likestilling i 2022, har vi i stor grad benyttet styringsinformasjon fra 2021 og rutiner og policydokumenter som grunnlag. Vi har undersøkt flere av diskrimineringsområdene, og vi vil i 2023 jobbe videre med å få undersøkt og kartlagt diskrimineringsgrunnlagene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi vil også kartlegge alle personalområdene, som for eksempel forfremmelse, utviklingsmuligheter og kjønnsbasert vold. Vi vil også jobbe for å integrere likestilling og ikke-diskrimineringsarbeidet enda mer i det ordinære arbeidet gjennom året.

I løpet av året har vi gjennomgått noen av direktoratets retningslinjer på ulike personalpolitiske områdene. Vi gjennomgikk også fysiske forhold i lokalene for å se om det var hindre for personer med nedsatt funksjonsevne.

Identifiserte risikoer for diskriminering og hindre for likestilling og gjennomførte tiltak

Gjennom å analysere forskjellige forhold knyttet til likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet i direktoratet, har vi kartlagt flere forbedringsområder. De viktigste områdene er rekruttering, inkludering og mangfold, og varsling av kritikkverdige forhold.

Vi er opptatt av å rekruttere et bredt mangfold. Rekrutteringsprosessene våre speiler kravene som følger av inkluderingsdugnaden og likestillings- og diskrimineringslovgiving, med formål om å rekruttere flere medarbeidere med innvandrerbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en. Vi jobber likevel kontinuerlig med å forbedre rekrutteringsarbeidet. Ett av tiltakene i 2022 har vært å se på utforming av kunngjøringstekster, blant annet med fokus på likestilling og ikke-diskriminering.

I 2022 gjorde vi flere tiltak for å heve vår kompetanse innenfor inkludering og mangfold. Inkludering var tema for det årlige seminaret for alle ansatte, og for de årlige HMS-ukene som arrangeres av arbeidsmiljøutvalget (AMU) i direktoratet. Gjennom året gjennomførte vi forskjellige faglige, sosiale og fysiske aktiviteter rundt temaet inkludering. Vi har benyttet interne ressurser i arbeidet, men også ressurser utenfor direktoratet har blitt invitert til å snakke om sine erfaringer. Vi har deltatt i HR-faglige nettverk og kurs om inkludering og mangfoldsrekruttering.

Direktoratet skal fortsatt ha søkelys på mangfold og inkludering, og vi har derfor tatt temaene inn i styringsinformasjonen til direktoratet. Vi vil utarbeide en plan for videre arbeid med mangfold og inkludering.

Vi har jobbet med å øke bevisstheten og kompetansen i organisasjonen knyttet til interne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, mobbing og trakassering og rusmiddelpolitikk. Etter pandemien har vi etablert nye rutiner for bruk av hjemmekontor, som et lavterskeltiltak for å skape mer fleksibilitet for ansatte som har behov for det. Vi har også etablert rutiner for at møter primært skal avholdes mellom kl. 09.00 og 15.00. Dette skal gjøre det lettere for ansatte å kombinere arbeid med familieliv.

Planlagte tiltak i året som kommer

I 2023 er målet å få på plass et rammeverk for inkluderings- og mangfoldsarbeidet. Det inkluderer en mangfoldsstrategi med mål og tiltak, og rutiner for å følge opp og rapportere. Vi vil fortsette å forbedre språket i våre kunngjøringstekster slik at vi kan nå og rekruttere et større mangfold. Vi har mål om å rekruttere flere personer med hull i CV-en og nedsatt funksjonsevne, både gjennom trainee-programmet i staten, og våre ordinære rekrutteringsprosesser.

Vi skal revidere retningslinjer for mobbing og trakassering samt varslingsrutiner. Vi vil også kartlegge hvilke andre dokumenter som må revideres. Revisjon blir gjort i samarbeid med tillitsvalgte.

I slutten av 2022 fremforhandlet vi en ny leieavtale for våre lokaler i Oslo, som ble oversendt Kunnskapsdepartementet for godkjenning.

Pågående oppdrag

Avsluttede oppdrag