Årsrapport 2022

Samfunnsoppdraget vårt

Utdanningsdirektoratet er et ordinært bruttobudsjettert statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Vi er departementets utøvende organ for barnehage, skole, fagopplæring og skal sette opplæringspolitikken ut i praksis. Vi skal bidra til at barn og unge trives, mestrer og lærer i et inkluderende læringsmiljø.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt fem brukereffektmål for direktoratet:

• Mål 1: Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter ivaretar barn og unges utvikling, læring og trivsel i barnehager, skoler og lærebedrifter
• Mål 2: Barnehageeiere og skoleeiere har ansatte med kompetanse som fremmer utvikling, læring og trivsel tilpasset barn og unges behov
• Mål 3: Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket
• Mål 4: Barnehageeiere og skoleeiere arbeider kunnskapsbasert i utviklingen av sine barnehager og skoler og overfor lærebedrifter
• Mål 5: Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter utnytter de mulighetene digitaliseringen gir i læringsarbeid og administrative prosesser

Målene retter seg mot de som har ansvar for tilbudet til barn og unge i barnehager, skoler og lærebedrifter.

For å sikre et systematisk arbeid med å oppfylle målene og en langsiktig utvikling for Utdanningsdirektoratet har vi utarbeidet en egen virksomhetsstrategi. Strategien inneholder kjennetegn på hvordan vi løser oppgavene våre, og prioriterte områder for strategiperioden.

Oppfølging og evaluering

Vi følger opp prioriterte kjennetegn og innsatsområder, og evaluerer jevnlig.

Virkemidler og tjenesteområder

Utdanningsdirektoratet er et styringsorgan. Vi skal forvalte statlige juridiske og økonomiske styringsvirkemidler, og vi skal analysere og vurdere tilstanden og utviklingen i sektorene på grunnlag av dokumentasjon. I tillegg skal vi foreslå tiltak og være et utviklingsorgan som støtter, veileder og påvirker sektorene gjennom informasjon, strategier og ulike tiltak.

Dette dreier seg i hovedsak om

• å utvikle og forvalte ramme- og læreplaner
• å forvalte regelverket på barnehage- og opplæringsområdet
• å forvalte tilskuddsordninger for barnehagen og grunnopplæringen
• å ha den overordnede nasjonale, faglige myndigheten for tilsynsarbeid som følger av lover og forskrifter for sektorene
• å føre tilsyn med økonomien til private barnehager
• å føre tilsyn med de private skolene
• å behandle søknader om godkjenning av nye skoler etter privatskoleloven
• å utvikle og forvalte prøve- og vurderingssystemet
• å behandle søknader om rettferdsvederlag som gjelder grunnopplæringen
• å formidle og utvikle kunnskap om sektoren og å formidle kunnskap til sektoren
• å samarbeide med lærerutdanningene og sørge for tilbud om kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole
• å systematisere og gi veiledning om god praksis for teknologiske løsninger
• å utvikle fellesløsninger og arbeide for nasjonal standardisering

Samtidig skal direktoratet være et rådgivende organ for departementet innenfor sektorene. Vi skal bidra til å utarbeide nye og følge opp gjeldende opptrappingsplaner, strategier og handlingsplaner.

Samarbeid med andre aktører

Det er flere aktører som har ansvaret for å realisere målene i utdanningssektoren. Departementet har fastsatt sektormål som sier hva de ulike aktørene skal få til i fellesskap.

Sektormålene for barnehagen er:

• Alle har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø.
• Barn som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.
• Ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
• Alle har god tilgang til relevante tilbud av høy kvalitet.

Sektormålene for grunnopplæringen er:

• Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø.
• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.
• Ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
• Alle lykkes i opplæringen og utdanningen.

Det overordnede målbildet for barnehagen og grunnopplæringen skal danne grunnlag for prioriteringen av faglige mål og temaområder, og for utviklingen av nye tiltak og virkemidler. Dette krever også et godt og systematisk samspill på tvers av sektorene. Samarbeidet vårt med de ulike aktørene i sektorene, både sentralt og lokalt, har derfor høy prioritet og skal gjennomsyre arbeidet vi gjør. På ledernivå er direktoratet en del av direktørnettverket, der ti direktorat innenfor velferdssektoren er representert. Formålet med nettverket er blant annet å bidra til dialog og samarbeid på tvers av sektorgrensene.

Vi har i flere år samarbeidet med andre direktorat for å samordne innsatsen slik at alle barn og unge får den støtten og hjelpen de trenger for å mestre livet sitt. I 2022 har vi også sammen med 12 andre direktorater på oppvekstfeltet startet utviklingen av nye arbeidsformer for å løse utfordringer i det tverrsektorielle samarbeidet, og arbeide mer systematisk med utvikling og innovasjon i forvaltningen knyttet til arbeid med utsatte barn og unge. Dette følger av kjernegruppen for utsatte barn og unge som er etablert i departementene, og følger opp arbeidet fra 0-24 samarbeidet som ble avviklet i 2021.

Flere av våre mest sentrale virkemidler, som videreutdanningsordningene og kompetanseordningene, er avhengige av at vi samarbeider med UH-sektoren for å oppnå gode resultater. Videre har vi et utstrakt samarbeid med UH-sektoren i fagfornyelsen.

Retten til opplæring og utdanning er den samme for innsatte i fengsel som for andre. Direktoratet har delegert et faglig koordinerende ansvar for opplæringen innen kriminalomsorgen til statsforvalteren i Vestland. Vi følger opp denne koordinerende rollen gjennom løpende kontakt med statsforvalteren. Vi har også et overordnet ansvar for forvaltning av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen. I 2022 har vi samarbeidet med Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet for å bidra til at innsatte i fengsel mottar tjenester i henhold til sektorlovverk. Direktoratene har videreført arbeid med regelverksutvikling for klargjøring av ansvarsforhold mellom etatene, eksempelvis mellom kriminalomsorgen og NAV og kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenester. Dette er blant de gjenstående tiltakene i Nasjonal tilbakeføringsstrategi, som ferdigstilles i 2023.

Direktoratsgruppen har også innhentet erfaringer med kriminalomsorgens tilretteleggerrolle og forvaltningssamarbeidspartnernes tjenesteyting, herunder eksempler på godt samarbeid og god praksis. Riksrevisjonen offentliggjorde undersøkelsen sin av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel i oktober 2022. Direktoratene jobber sammen om en felles, målrettet plan for å følge opp funnene og anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Omtale av organisasjonen og ledelsen

Utdanningsdirektoratet ble frem til 15. august 2022 ledet av direktør Hege Nilssen. Bente Barton Dahlberg fungerte fra dette tidspunktet som direktør, frem til Morten Rosenkvist tiltrådte som direktør 16. januar 2023. Hovedkontoret er i Oslo, og i tillegg har vi kontor på Hamar, i Tromsø og i Molde.

Utdanningsdirektoratet er delt inn i fem divisjoner med til sammen 24 avdelinger. I tillegg har vi en stab for kommunikasjon.  

Kunnskapsdepartementet delegerte i 2022 styringen av disse virksomhetene til oss:

• Statsforvalteren, på området til barnehagen og grunnopplæringen
• Sørsamisk kunnskapspark
• Styret for Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino

Nedgangen i lønnsutgifter per årsverk skyldes endringen fra forenklet premiemodell i 2021 til at alle statlige virksomheter har gått over til virksomhetsspesifikk hendelsesbasert arbeidsgiverandel som del av pensjonspremien. Dette medførte en vesentlig reduksjon i pensjonsutgifter for direktoratet i 2022.

9,3 mrd. kroner av tildelingene til direktoratet i 2022 gikk til ulike tilskuddsordninger. Dette var tilskudd utgiftsført på tilskuddsposter innenfor barnehage, offentlig grunnopplæring, private skoler og folkehøyskoler, i tillegg til noen andre formål. Note 8 i årsregnskapet viser imidlertid at vi utgiftsførte om lag 11,4 mrd. kroner innenfor tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. Forskjellen her skyldes at note 8 viser hva som er utgiftsført på tilskuddskontoer og ikke kun for tilskuddsposter. Om lag 2 mrd. kroner er utgiftsført på tilskuddskontoer, hovedsakelig på tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, på driftsposter innenfor kvalitetsutvikling i skole, barnehage og innenfor videreutdanning. Som det kommer frem av diagrammet over, består tilskuddsforvaltningen av omtrent 67 prosent av ressursene til Utdanningsdirektoratet. Den største enkeltsatsingen utover dette er Kvalitetsutvikling i skolen.