Halvårsvurdering

Alle elever og lærlinger har rett til å få halvårsvurdering. Den skal inneholde informasjon om elevenes og læringenes kompetanse i faget og gi dem veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen videre.

Halvårsvurdering i fag (forskrift til opplæringsloven/friskoleloven §§ 3-13, 3-14, 4-9)

Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen, og skal gi informasjon om kompetansen til elevene og lærlingene sett opp mot kompetansemålene i læreplanen i faget. Den skal også gi veiledning om hvordan eleven og lærlingen kan øke kompetansen i faget.

I lærebedriftene er det instruktøren som er ansvarlig for å gjennomføre halvårsvurderingen gjennom hele læretiden.

Fra 1. trinn skal elever ha halvårsvurdering. Den skal hjelpe elevene og lærlingene til bedre å forstå

  • hvor de er i sin læring
  • hvor de skal
  • hvordan de best kan komme dit

I halvårsvurderingen er det viktig at du løfter blikket, og identifiserer hvor eleven eller lærlingen er i sin læring vurdert opp mot kompetansemålene i læreplanen. Viktige spørsmål blir:

  • Hva mestrer de nå?
  • Hva forventes at de mestrer om et halvt år?
  • Er de på rett vei?
  • Hva må eventuelt gjøres eller endres for at elevene og lærlingene skal nå målene?

Halvårsvurderingen skal gi lærere og instruktører grunnlag for å justere den videre opplæringen.

Som en del av underveisvurderingen skal læreren eller instruktøren fortløpende vurdere om den enkelte elev eller lærling har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og vurdere hvilke justeringer som kan gjøres for å tilpasse opplæringen for å øke læringsutbyttet (§§ 3-11, 4-7). Dersom eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og læreren mener eleven har behov for spesialundervisning, har læreren plikt til å melde fra til rektor. Det er viktig at skolen iverksetter tiltak umiddelbart, og ikke utsetter disse i påvente av halvårsvurderingen eller samtalen(e).

Muntlig eller skriftlig halvårsvurdering i alle fag

Halvårsvurderingen uten karakter skal gis muntlig og/eller skriftlig, og dette gjelder alle fag. Det er stor fleksibilitet i hvordan halvårsvurderingen uten karakter kan gjennomføres og dokumenteres, så lenge elevens og lærlingens rettigheter blir ivaretatt. Skoleeier har mulighet til å fastsette felles krav til dokumentasjon hvis skoleeier mener det er hensiktsmessig.

Halvårsvurdering med karakter

Halvårsvurdering skal alltid gis uten karakter, men fra 8. trinn skal halvårsvurderingen i fag suppleres med karakterer. Karakterer skal gis skriftlig. Informasjon om elevens kompetanse i faget ut fra hva som er forventet på tidspunktet, skal være grunnlaget for den karakteren som blir satt. Det gis ikke halvårsvurdering med karakter ved opplæring i bedrift.

Tidspunkt for halvårsvurderingen

Samtale om faglig utvikling (jf. § 3-11, 4-7)

Som en del av underveisvurderingen har elevene og lærlingene minst én gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlærer eller instruktør om sin faglige utvikling sett opp mot kompetansemålene i fagene. Rektor kan delegere ansvaret til faglærer hvis dette er hensiktsmessig. Det er ingen formelle krav til lengde eller form på samtalen.

Skolen kan velge å slå sammen samtalen om faglig utvikling, samtalen med foreldre jf. § 20-2 og § 20-4 og halvårsvurdering uten karakter.

Halvårsvurdering skal gis hvert halvår gjennom hele grunnopplæringen. På trinn med karakter, skal halvårsvurderingen gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert trinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Fag som ikke blir avsluttet, er fag der opplæringen strekker seg over flere år før det blir satt standpunktkarakter.

Halvårsvurdering med karakter kan gis litt etter at halvårsvurderingen uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at det er direkte samsvar mellom vurderingen med og uten karakter.

På barnetrinnet og i fagopplæringen, der det ikke gis karakter, står læreren og instruktøren noe friere når det gjelder tidspunkt for halvårsvurderingene.

Skolens og lærebedriftens arbeid med halvårsvurdering

Skolen og lærebedriften bør ha gode rutiner for hvordan de skal gjennomføre halvårsvurderingen. Det er viktig å ha en felles forståelse for hva som ligger i halvårsvurderingen og hvordan den kan brukes på en god måte i elevenes og lærlingenes videre læringsprosess.  Halvårsvurderingen kan være et godt utgangspunkt for felles diskusjoner om hvilken kompetanse man kan forvente på ulike tidspunkt i opplæringen. Felles diskusjoner inngår som en viktig del av det lokale arbeidet med læreplaner.

Om arbeid med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier

Spørsmål til egen praksis

  1. På hvilken måte gir halvårsvurderingen du gir elever/lærlinger informasjon om kompetansen de har i faget og veiledning om hvordan han eller hun kan øke kompetansen sin fremover?
  2. I hvilken grad motiverer halvårsvurderingen du gir til videre læring? Tenk gjennom hva du eventuelt kan gjøre for å gjøre innholdet i halvårsvurderingen mer motiverende for elever/lærlinger.
  3. På hvilken måte vurderer du hvor eleven eller lærlingen er i sin læring sett opp mot forventet kompetanse i faget? F.eks. hva de skal mestre om et halvt år eller ett år?
  4. I hvilken grad bruker du halvårsvurderingen som grunnlag for å justere den videre opplæringen for eleven/lærlingen?
  5. I hvilken grad legger du til rette for at elevene og lærlingene bruker halvårsvurderingen når de jobber videre med fagene?
  6. I hvilken grad snakker du med dine elever/lærlinger hva som er forventet kompetanse på tidspunktet for halvårsvurderingen?

Spørsmål til skolens eller lærebedriftens praksis

  1. Har skolen/lærebedriften en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne/instruktørene i halvårsvurderingen:
    - gir informasjon om elevens/lærlingens kompetanse i fagene?
    - gir veiledning om hvordan eleven/lærlingen kan øke kompetansen sin i fagene?
  2. I hvilken grad diskuterer du med dine kollegaer hva som er forventet kompetanse på tidspunktet for halvårsvurderingen?

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!