Pedagogisk dokumentasjon i barnehagen

Tolkninger og valg

I det øyeblikket du bestemmer deg for å ta med kamera inn i en observasjon, starter tolkningene og valgene, kanskje også refleksjonene.

  • Hva skal fotograferes? Fra hvilken vinkel?
  • Hvilket utsnitt rammer inn det du mener er viktig?
  • Hvilke barn er med i situasjonen, og hvor foregår det hele?

På samme måte vil det å velge ut hvilke fotografier eller notater som skal tas med til refleksjon, være gjenstand for tolkninger, vurderinger og til slutt valg. Når du beskjærer et bilde, forsterker du tolkningene. Hvordan bildet beskjæres, vil for eksempel henge sammen med ideer om estetikk, kunnskap om visuell kommunikasjon eller tolkninger av barnets intensjon.

Tenkning, tolkning og valg er noe av pedagogikkens vesen. Personalet gjør aktive og mindre aktive valg som får konsekvenser for barna. Dokumentasjon gjør disse prosessene tilgjengelig for refleksjon. Personalet får da en mulighet til å bli mer bevisste og gjennom det kunne korrigere egen praksis og sammen kunne utvikle fellesskapets praksiser. Det er både viktig å bli klar over hvilke tolkninger dere gjør av barna og det de holder på med, og samtidig aktivt forsøke å tolke dokumentasjonene på mange måter. Det dere ser, kan med fordel utfordres av det en annen ser. Barn lever ikke sine liv stykkevis og delt, de lever livet komplekst og helt. For å forstå kompleksiteten trengs det mange fortolkninger.

De samme perspektivene gjelder også i refleksjon sammen med barn. Enten barna har et verbalspråk eller refleksjonene kommer som kroppens språk eller via andre uttrykksformer, må det gis rom for tolkninger.

  • Hvordan kan personalet bidra til at også barna ser at deres tanker og tolkninger er nettopp deres egne tanker og tolkninger?
  • Hvordan jobber personalet med at en stemme og en ytring har like stor verdi inn i fellesskapet som en annen?

I pedagogisk dokumentasjon handler valg om å akseptere det komplekse og likevel forsøke å ta valg som kan bidra til at noe settes i bevegelse, at noe videreutvikles, at det blir en form for progresjon. Dersom refleksjonen ikke fører til valg, vil refleksjonen være mindre nyttig for organisasjonen, for familiene og for barna.

Det å velge et neste skritt i prosjektet, en forsøksvis ny måte å håndtere en situasjon på eller å tilføre andre materialer på avdelingen er en del av arbeidsmåten. Det kan være at tolkningene ikke stemmer med barnas oppfatning av situasjonen, men hvis barna ikke syns dine valg er interessante, vil de ikke hekte seg på impulsen du introduserer.