Håndtering av kriser og sorg i barnehagen

Samarbeid som styrker

Godt lederskap

Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede arbeidet. Barnehagen må ha gode rutiner for hvordan de ansatte skal handle når sorg eller krise rammer. Å ta vare på barn, foreldre og medarbeidere er viktig både i akutt-situasjonen, men også i perioden som kommer etterpå. Barnehagestyreren må i krisesituasjonen sørge for å gi oppdatert informasjon om situasjonen, vise omsorg for barn, foreldre og medarbeidere, og motivere til videre innsats.

Gode systemer og rutiner kan bidra til god utnyttelse av ressurser og gi en best mulig håndtering av kriser og sorg. Det er likevel viktig at barnehagepersonalet vurderer hver enkelt situasjon, og at det gis rom for fleksibilitet. God krisehåndtering betyr ikke rigid bruk av planer som allerede er lagt.

Samarbeid i personalgruppen

Håndtering av kriser og sorg er en del av barnehagens arbeid på HMS-feltet. Dette er tema som barnehagen på generelt grunnlag bør diskutere og lage rutiner for. De ansatte bør med jevne mellomrom diskutere og reflektere over hva som er gode måter å møte barn, foreldre og familier i sorg og krise på. Pedagogen har et ansvar for å dele kunnskap om hvordan de ansatte kan forstå barns uttrykk, møte barn på en anerkjennende måte og samarbeide med foreldre på en god måte. Enkelte av personalet kan sitte med erfaringer som det er viktig å dele med resten av de ansatte. Mange har jobbet lenge i barnehage og har dessverre opplevd å møte barn i sorg og krise flere ganger.

Problemstillinger som kan drøftes på personalmøter, er for eksempel

  • behovet for åpen informasjon versus kravet til taushetsplikt
  • profesjonell distanse versus varme og innlevelse
  • hvilke plikter eller hensyn må man ta
  • hva kan/skal forventes av de ansatte
  • hvem er aktuelle samarbeidspartnere

Samarbeid med foreldrene

Det er særlig viktig å være oppmerksom på foreldrenes behov og ønsker. Krisen eller sorgen involverer ofte hele familien, og foreldrene kan selv være i dyp sorg eller krise. Hvis barnehagen viser omsorg og lytter, kan foreldrene oppleve at de blir tatt godt vare på. Foreldrene skal kunne være trygge på at barnehagen ivaretar barnet, og at barnehagen har rutiner og kommuniserer godt. God kommunikasjon mellom foreldre og barnehageansatte er svært viktig, både i akuttfasen og i oppfølgingen over tid. Barnehagen bør informere om hvordan de opplever barnet og beskrive eventuelle reaksjoner. Informasjon til foreldrene om hvordan barnehagen følger opp og støtter barnet er viktig.

Noen situasjoner kan oppfattes som så alvorlige av barnehagepersonalet, at man ønsker å informere alle barna og foreldrene. I de situasjonene er det viktig å huske at barnehagepersonalet har lovpålagt taushetsplikt om personlige forhold. Derfor er det viktig at barnehagen har en god dialog med de foreldre og barn som er rammet. Foreldrene kan samtykke til at barnehagen videreformidler den taushetsbelagte informasjonen.

På generelt grunnlag kan man på foreldremøter og i foreldresamtaler oppfordre foreldrene til å orientere om kriser og sorg i barnets liv, slik at barnehagepersonalet i størst mulig grad kan møte barnet.

Barnehagen og foreldrene bør ha en felles tilnærming

I samtaler med barnets foreldre kan det være aktuelt å snakke om hvordan foreldrene håndterer de spørsmål og behov barnet har, og om de har ønsker for hvordan barnehagen skal opptre i møtet med barnet og dem selv.

Hvilke konsekvenser har det som har skjedd for barnets hverdag, og hvordan ønsker de at dette skal håndteres? Det er viktig at pedagogene tilbyr foreldre hjelp og støtte til å ta kloke avgjørelser når det gjelder åpenhet og direkte kommunikasjon med små barn. Den beste hjelpen er ofte gode råd og støtte til foreldre.