Utviklingshemming

Barn og elever med utviklingshemming er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Det de har til felles er at utviklingen deres går saktere, og at de blant annet bruker betydelig lenger tid enn jevnaldrende på å lære kommunikasjon, språk, ferdigheter og kunnskap.

Lærevansker er den viktigste fellesutfordringen for barn og elever med utviklingshemming. Vanskene med å lære henger ofte sammen med at barna og elevene har redusert kapasitet til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre og handle målrettet ut fra informasjon fra omgivelsene.

Omtrent 1%- 3% av befolkningen har en utviklingshemming.

Det er vanlig å skille mellom fire grader eller nivåer av utviklingshemming:

• lett/mild grad
• moderat grad
• alvorlig grad
• dyp grad

Omtrent 85 % av alle barn og elever med utviklingshemming har lett/mild grad. I barnehagealder er forsinket språkutvikling ofte noe av det første som blir merkbart. I skolealder har eleven ofte lærevansker, og generelt sen utvikling.

Barn og elever med moderat utviklingshemming har større grad av forsinket utvikling, og er mer avhengige av å forholde seg til det konkrete og nære. Både språkutviklingen og den motoriske utviklingen er som regel merkbart forsinket. Som regel blir dette tydelig i løpet av de første leveårene. Omtrent 10 % av alle med utviklingshemming har moderat grad.

Barn og elever med alvorlig og dyp utviklingshemming er i de fleste tilfeller betydelig forsinket på de fleste eller alle områder. På grunn av dette får de som regel diagnosen tidlig i livet.

Årsaker til utviklingshemming

Utviklingshemming er en diagnose som settes på bakgrunn av at barnet viser betydelig forsinket utvikling sammenliknet med jevnaldrende. Det betyr at barn og elever som for eksempel har Downs syndrom også kan få diagnosen utviklingshemming. Downs syndrom er da årsaken til utviklingshemmingen.

Hos omtrent 20 % av de som får diagnosen utviklingshemming finner man ingen sikker årsak, men det er vanlig å undersøke om det har skjedd noe i løpet av svangerskapet, under fødselen eller i den første perioden etter fødselen.

Barn og elever med utviklingshemming har oftere enn andre også tilleggsvansker som epilepsi, cerebral parese, og nedsatt syn og/eller hørsel.

Les mer om utviklingshemming hos Helsenorge

For å kunne støtte barn og elever med utviklingshemming på en god måte, er det viktig å fange opp behovet og sette inn tiltak så tidlig som mulig.

Når et barn har moderat til dyp grad av utviklingshemming, vil utviklingshemmingen som regel avdekkes tidlig, og noen ganger allerede ved fødselen.

Et barn med lett grad av utviklingshemming kan derimot komme opp i skolealder før noen mistenker at noe ikke stemmer. Når kravene øker, kan dere ofte merke at disse barna ikke henger like godt med som jevnaldrende. 

Sen språkutvikling kan være et tidlig tegn på lett utviklingshemming. Likevel er det først aktuelt å stille spørsmål om utviklingshemming når barnet har utfordringer og hjelpebehov på flere områder. Etter hvert som barnet blir eldre vil avstanden til jevnaldrende øke, og utfordringene bli tydeligere.

For å få diagnosen utviklingshemming må barnet eller eleven være betydelig forsinket på flere av følgende områder:

• kognitiv utvikling
• kommunikasjon og språkutvikling
• sosial fungering
• selvhjulpenhet i aktiviteter og gjøremål i hverdagen

Kartlegge og utrede

Foreldre som er bekymret for sitt barn, kan kontakte barnehagen, skolen og PP-tjenesten. Foreldrene kjenner barnet sitt best, og tankene og bekymringene deres om barnets utvikling bør tas på alvor og bli lyttet til. Foreldrenes erfaringer og observasjoner over tid er viktig informasjon ved utredning.

Barnehage og skole har gjennom observasjon og kartlegging et godt grunnlag for å sammenligne barn og elever med jevnaldrende. Hvis dere mistenker at et barn har utviklingshemming kan dere systematisk observere barnets språkutvikling, sosial fungering og hjelpebehov i praktiske dagliglivssituasjoner. Hvis barnet på flere områder ikke fungerer på det nivået dere forventer ut fra alder, bør dere ta initiativ til en utredning.

PP-tjenesten bidrar med kompetanse og rådgivning til barnehager, skoler og foreldre. I tillegg utreder de barnet eller eleven videre, for eksempel ved observasjoner, screening og testing. PP-tjenesten vurderer om barnet eller eleven har rett til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller Habiliteringstjenesten (HABU) utreder og diagnostiserer ved mistanke om utviklingshemming. Fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten.

Ved diagnostisering bruker man fremdeles betegnelsen psykisk utviklingshemming.

Les mer: Gjenkjenne og kartlegge spesialpedagogiske behov

Med god tilrettelegging kan dere bidra til at barn og elever med utviklingshemming får utvikle seg, lære, trives, ha god livskvalitet og bidra i samfunn og felleskap. Det er viktig at dere møter barn og elever med utviklingshemming med høye og realistiske forventninger.

For barn og elever med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemming er grunnleggende kommunikasjon og et fokus på her-og-nå-situasjonen sentralt ved tilrettelegging. For barn og elever med lett/mild eller moderat grad, vil det være stor variasjon i støttebehovet. Mange vil ha gode forutsetninger for å lære praktiske og kommunikative ferdigheter, men de vil ofte bruke lenger tid enn jevnaldrende.  

God tilrettelegging handler blant annet om å finne kommunikasjonsmåter som passer barnet eller eleven. Kommunikasjon og språk er sentrale læringsområder og mange kan ha god nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Dere bør også sørge for struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Barn og elever med utviklingshemming har ofte utfordringer med å bearbeide og prosessere store mengder informasjon samtidig. Dere bør derfor bryte ned informasjonen i mindre porsjoner og kommunisere tydelig. For mange vil det være nyttig å bruke visuell støtte og grafiske ASK-symboler.

Inkludering og deltakelse er viktig for barna og elevenes livskvalitet og tilhørighet i barnehage og skolehverdagen. Dette kan dere tilrettelegge for ved at barn og elever med utviklingshemming får

• fysisk tilgang til gruppa eller klassen
• mulighet til å bidra inn i fellesskapet
• mulighet til å uttrykke sin mening om aktiviteter og oppgaver
• delta i læringsaktiviteter
• delta i det sosiale fellesskapet
• et sosialt og faglig læringsutbytte

Både helsetjenesten og PP-tjenesten kan hjelpe dere med veiledning og oppfølging.

Spesialundervisning

Elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. For elever med utviklingshemming kan det være nyttig å tilpasse kompetansemål, og i stedet prioritere målområder som egenomsorg, kommunikasjon, nærhet og samhørighet og praktiske ferdigheter.

Graden av utviklingshemming har stor betydning for hvilket behov barnet eller eleven har for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis utredningen konkluderer med at de har behov for det.

Les mer: Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte