Taleflytvansker

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale. Stamming er å repetere, forlenge og blokkere lyder og småord. Løpsk tale er hurtig og utydelig tale. Begge vanskene gjør at talen flyter dårligere, og bidrar til at kommunikasjon kan være utfordrende.

Taleflytvansker er noe barnet eller eleven som oftest er født med. De har genetisk sett anlegg for å utvikle en taleflytvanske, og det utvikler seg ulikt hos hver enkelt.

For noen kan symptomene komme allerede i tidlig barnehagealder, mens andre utvikler taleflytvansker når de er eldre.

Stamming

Stamming er en talemotorisk vanske med ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker. Barn og elever som stammer repeterer, forlenger og blokkerer lyder og småord. Dette kan medføre at de får spenninger i lepper, tunge og kjeve, og vansker med pusten.

I noen tilfeller kan et barn eller en elev begynne å stamme som følge av en sykdom eller skade som påvirker nervebanene i hjernen. Noen kan også begynne å stamme som følge av en psykisk belastende situasjon.

Løpsk tale

Barn og elever med løpsk tale har vanskeligheter med å uttrykke seg klart, og opplever ofte at de ikke blir forstått. Delvis fordi de snakker fort og utydelig, og delvis fordi ordene ikke kommer i en forståelig rekkefølge. Noen med løpsk tale stammer i tillegg.

For å kunne støtte barn og elever med taleflytvansker på en god måte, er det viktig å fange opp behovet til den enkelte og sette inn tilpassede tiltak.

Stamming

De tre hørbare og synlige hovedtrekkene ved stamming er

• repetisjoner av lyder, stavelser og småord
• forlengelse av lyder
• blokkeringer av lyd eller luft 

I tillegg til de hørbare hovedtrekkene, vil barn og elever med stamming ofte utvikle negative reaksjoner på taleflytbruddene, negativt selvbilde og frykt for å kommunisere muntlig. Noen barn eller elever velger andre ord når de tror de kommer til å stamme. De kan bruke strategier for å skjule stammingen i så stor grad at det tar mye kapasitet og fokus. Ofte kan de gjøre dette uten at dere legger merke til det.

Løpsk tale

Mange tenker at løpsk tale handler om raskt tempo, men det er kun delvis riktig. Det som høres raskt ut kan like gjerne skyldes at

• talen blir utydelig
• ord og endelser faller bort
• naturlig ikke-flyt gjør talen uregelmessig på litt andre måter enn hos et barn eller en elev uten løpsk tale

Vanlige kjennetegn på løpsk tale kan være at barnet eller eleven

• snakker fort og støtvis, og ofte øker tempoet utover i ytringen
• har vanskeligheter med å holde «den røde tråden»
• har mange gjentagelser av stavelser og ord
• utelater lyder og stavelser
• har utydelig uttale
• ikke tar pauser, eller tar pauser på uvanlige steder
• snakker med mange digresjoner og assosiasjoner
• har manglende fokus på samtalepartner
• har vanskeligheter med å være konsentrert over tid

Helhetlig kartlegging

Kartleggingsprosessen ved stamming og løpsk tale er helhetlig. Det er ikke bare talen som kartlegges, men også sosiale forhold og hvordan barnet eller eleven håndterer taleflytvanskene. Hovedsakelig er det en logoped som kartlegger, i samarbeid med PPT. Kartlegging av stamming og løpsk tale har mange fellestrekk. Det er viktig å huske at mange faktorer kan virke inn på taleflytutviklingen, og at behovene for støtte og veiledning ofte endres underveis i livsløpet.

Faktorer logopeden vanligvis kartlegger er

• taleflytbrudd og strev
• barnet eller elevens opplevelse av taleflytvansken
• kommunikasjon
• sosiale forhold

Utredning

Utredningsprosessen forutsetter et godt samarbeid mellom flere aktører. Særlig foreldre, barnehagen/skolen, logopeden og PP-tjenesten er sentrale.

Foreldre som er bekymret for sitt barn, kan kontakte barnehagen, skolen og PP-tjenesten. Foreldrene kjenner barnet sitt, og tankene og bekymringene deres om barnets taleflytvanske bør tas på alvor og bli lyttet til. Noen barn med taleflytvansker kan vise andre sider av snakkingen sin hjemme sammenliknet med hvordan de kommuniserer i mer strukturerte omgivelser. Foreldrenes erfaringer og observasjoner over tid er viktig informasjon ved utredning.

Barnehagen og skolen har et godt grunnlag for å få oversikt over hvordan barnet eller elevens kommunikasjon fungerer. Elever med taleflytvansker kan ha utfordringer med å uttrykke meninger og vise kompetansen sin. Dere bør være ekstra oppmerksomme på situasjoner som for eksempel

• muntlige fremlegg
• høytlesning
• vurderingssituasjoner

Snakk med barnet eller eleven om hvilke strategier som er mest hjelpsomme for at hun eller han skal kunne snakke så fritt som mulig. Barn og elever med taleflytvansker kan oppleve at det er utfordrende å få innpass i samtaler med jevnaldrende. Noen barn og elever blir derfor mer stille enn de egentlig ville vært. Dere kan henvise til PP-tjenesten for videre kartlegging og utprøving av tiltak.

PP-tjenesten bidrar med kompetanse og rådgivning til barnehager, skole og foreldre. Ofte er det en logoped som bidrar med videre kartlegging av taleflytvanskene. Kartleggingen handler også om hvordan barnet fungerer i kommunikasjon og sosialt. PP-tjenesten kan informere om hvordan det videre logopedtilbudet er organisert i kommunen.

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller Habiliteringstjenesten (HABU) utreder og diagnostiserer ved mistanke om sameksisterende vansker, som for eksempel autismespekterforstyrrelser eller oppmerksomhetsvansker. Det kan også være aktuelt hvis barnet eller eleven har psykososiale vansker i tillegg til taleflytvanskene. Fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Gjenkjenne og kartlegge spesialpedagogiske behov

Taleflytvansker oppleves forskjellig fra person til person. For mange barn og elever med taleflytvansker er talesituasjoner vanskelig, og de har behov for tilrettelegging for å oppleve økt mestring.

At dere samarbeider tett med foreldre og logoped er avgjørende for helhetlig tilrettelegging.

For å støtte barna og elevene best mulig er det viktig at dere har en god og åpen dialog. Mange elever kan selv fortelle om hvilke situasjoner som er vanskelige, og hvordan dere kan tilrettelegge for å hjelpe.

Mange barn og elever vil ha nytte av at dere

• skaffer dere kunnskap om taleflytvansken
• viser interesse for hvordan barnet eller eleven selv opplever taleflytvansken
• deler inn klassen eller barnegruppa i mindre grupper, slik at det blir lettere for barnet eller eleven å være muntlig aktiv

Vær gode kommunikasjonspartnere

At dere er gode kommunikasjonspartnere er spesielt viktig for barn og elever som har utfordringer med å snakke. En god huskeregel når dere snakker med barn med taleflytvansker er å prøve å fokusere på det de sier, ikke hvordan de sier det. I tillegg kan det være lurt å huske på å

• gi barnet tid til å snakke ferdig
• ikke avbryte eller fullføre ord eller setninger for barnet
• holde naturlig øyekontakt
• være ærlig om dere ikke forstår det som blir sagt
• legge inn gode pauser når dere snakker
• være en tålmodig lytter

Hjelpemidler for personer med taleflytvansker (NAV hjelpemiddelsentral)

Les mer: Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte