Læreplan i matematikk (MAT1-01)

Utgått - Det gis ikke lenger opplæring etter læreplanen, men det kan være mulig å ta eksamen som privatist. Se informasjon om siste eksamen på fagkodene som er knyttet til læreplanen.


Gjelder fra: 2006-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2010-07-31T00:00:00 +2

Purpose

Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og utvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskrive og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga av faget har vore glede hos menneske over arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn i mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvalting og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad for utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet.

Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere hjelpemiddel og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn for viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking. På den måten spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte og sjølvforståing.

Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, strukturar og samanhengar i faget. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar får rike erfaringar som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring.

Main subject areas

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse.

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T:

Vg1P: hovudområda

tal og algebra

geometri

økonomi

Vg1T: hovudområda

tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5)

geometri (heile hovudområdet)

sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3)

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring.

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse.

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T:

Vg1P: hovudområda

tal og algebra

geometri

økonomi

Vg1T: hovudområda

tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5)

geometri (heile hovudområdet)

sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3)

Elevar i yrkesfagleg utdanningsprogram og dei som har fagbrev, sveinebrev eller annan yrkeskompetanse, og som ynskjer generell studiekompetanse, følgjer resten av læreplanen frå Vg1P eller Vg1T og læreplanen som høyrer til Vg2.

Oversikt over hovudområde:

Årssteg

Hovudområde

1.–4.

Tal

Geometri

Måling

Statistikk

5.–7.

Tal og algebra

Geometri

Måling

Statistikk og sannsyn (bm.: sannsynlighet)

8.–10.

Tal og algebra

Geometri

Måling

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Funksjonar

Vg1T

Tal og algebra

Geometri

Sannsyn

Funksjonar

Vg1P

Tal og algebra

Geometri

Økonomi

Sannsyn

Funksjonar

Vg2T

Geometri

Kombinatorikk og sannsyn

Kultur og modellering

Vg2P

Tal og algebra i praksis

Statistikk

Modellering

Tal og algebra

Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.

Geometri

Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting.

Måling

Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen.

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn.

Funksjonar

Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.

Økonomi

Hovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske forhold.

Kultur og modellering

Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir tilarbeidd, og resultata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen.

Teaching hours

Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt.

BARNESTEGET1.-7. årssteget: 812 timar

UNGDOMSSTEGET8.-10. årssteget: 313 timar

STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 140 timarVg2: 84 timar

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAMVg1: 84 timar

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLEGEUTDANNINGSPROGRAMVg3: 140 timar

Basic skills

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Competence aims

Etter 2. årssteget

Tal og algebra

  • count to 100, decompose and compose amounts up to 10, compose and decompose by tens
  • use the real number line for calculations and demonstrate the magnitude of numbers
  • make estimates of amounts, count, compare numbers and express number magnitudes in varied ways
  • develop and use varied arithmetic strategies for addition and subtraction of double digit numbers
  • double and halve
  • recognise, talk about and further develop structures in simple number patterns

Geometri

  • recognise and describe characteristics of simple two- and three-dimensional figures in connection with corners, edges and surfaces, and sort and name the figures according to these characteristics
  • recognise and use reflection symmetry in practical situations
  • compose and explore simple geometrical patterns and describe them orally

Måling

  • compare quantities of length and area using suitable measurement units
  • name days, months and simple times of day
  • recognise Norwegian coins and use them when buying and selling

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • collect, sort, record and display simple data with tally charts, tables and bar charts

Etter 4. årssteget

Tal og algebra

  • describe the place-value system for nonnegative integers, use positive and negative integers, easy fractions and decimal numbers in practical contexts, and represent numbers in varied ways
  • estimate and find numbers by means of mental computation, counting aids and paper and pencil, make rough estimations with simple numbers and evaluate answers
  • develop and use a variety of methods for addition and subtraction of multi-digit numbers, including mental strategies and paper and pencil
  • use the multiplication table up to 10x10 and carry out multiplication and division in practical contexts
  • choose an arithmetic operation and justify the choice, use knowledge of tables of the arithmetic operations and utilise simple relations between the arithmetic operations
  • experiment with, recognise, describe and extend simple number patterns

Geometri

  • recognise and describe characteristics of circles, polygons, spheres, cylinders and simple polyhedrons
  • draw and build geometric figures and models in practical contexts, including technology and design
  • recognise and use reflection symmetry and parallel translation in specific situations
  • make and explore geometric patterns and describe them orally
  • place and describe locations in grids, on maps and in coordinate systems, with and without digital tools

Måling

  • estimate and measure length, area, volume, mass, temperature, time intervals and angles
  • use non-standard measurement units and explain the purpose of standard measurement units, and convert between common measurement units
  • compare quantities using suitable measuring tools and simple calculations with and without digital aids
  • solve practical buying and selling tasks

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • collect, sort, record and display data using tally charts, tables and bar charts, and comment on the displays

Etter 7. årssteget

Tal og algebra

  • describe the place-value system for decimal numbers, calculate with positive and negative integers, decimal numbers, fractions and percentages, and place them on the number line
  • find common denominators and carry out addition, subtraction and multiplication of fractions
  • develop and use methods for mental computation, rough estimation and written calculations, and also use a calculator when appropriate
  • describe reference system and notation used in formulas in spreadsheets, and use spreadsheets to carry out and present/display simple calculations
  • set up and explain calculations and procedures, and argue for solution methods
  • explore and describe structures and changes in simple geometric and numeric patterns

Geometri

  • analyse characteristics of two- and three-dimensional figures and describe objects from technology and everyday life using geometric terms
  • build three-dimensional models and draw perspectives with one vanishing point
  • describe and carry out mirroring, rotation and parallel displacement
  • use coordinates to describe location and movement in a coordinate system on paper and digitally
  • use coordinates to calculate distances parallel with the axes in a coordinate system

Måling

  • select suitable measuring tools and carry out practical measurements in connection with day-to-day life and technology, and assess the results based on precision and measuring uncertainty
  • estimate and measure quantities of length, area, mass, volume, angle and time, and use time and time intervals in simple calculations
  • choose suitable measurement units and convert between different measurement units
  • explain the structure of measurement units for area and volume and calculate perimeter and area, surface area and volume of simple two- and three-dimensional figures
  • use a scale to calculate distances and produce simple maps and working drawings
  • use proportions in practical connections, calculate velocity and convert between currencies

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • plan and collect data in connection with observations, questionnaires and experiments
  • represent data in tables and graphs produced digitally and by hand, and read, interpret and evaluate their usefulness
  • find median, mode and mean for simple data sets and evaluate them in relation to each other
  • evaluate chance in everyday contexts, games and experiments and calculate probability in simple situations

Etter 10. årssteget

Tal og algebra

  • compare and convert between integers, decimal numbers, fractions, percentages, per mil (per thousands) and numbers in standard form, and represent such numbers in varied ways
  • calculate with fractions, carry out division of fractions and simplify fractions
  • use factors, powers, square roots and prime numbers in calculations
  • develop, use and justify the rationale for methods of mental computation, rough estimations and written calculations with regards to the four arithmetic operations
  • process and factor simple algebraic expressions, and carry out calculations with formulas, brackets and fractions with single term denominator
  • solve first order equations and inequalities and simple systems of equations with two unknowns
  • compose simple budgets and perform calculations related to personal finances
  • use, with and without digital aids, numbers and variables in inquiry, experimentation, practical and theoretical problem solving and technology and design projects

Geometri

  • analyse characteristics of two- and three-dimensional figures, both digitally and by hand, and use them in constructions and calculations
  • perform and explain geometric constructions and representations with ruler and compass and other aids
  • use similarity and the Pythagorean theorem to calculate unknown sizes/quantities
  • interpret and compose working drawings and perspective drawings with several vanishing points by using various aids
  • use coordinates to represent figures and find characteristics of geometric forms
  • explore, experiment with and formulate logical reasoning by means of geometric ideas, and elaborate on geometric relations that are particularly important in technology, art and architecture

Måling

  • estimate and calculate length, perimeter, angle, area, surface area, volume and time, and use and change scales
  • choose appropriate measurement units, explain relationships and convert between different measurement units, use and assess measuring instruments and measuring methods for practical measuring, and discuss and elaborate on precision and measuring uncertainty
  • gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • carry out investigations and use databases to search for and analyse statistical data and critically assess sources
  • order and group data, find and discuss and elaborate on the median, mode, mean and variance, and display data with and without digital tools
  • determine probabilities in everyday contexts and games by experimenting, simulating and calculating
  • describe sample space and represent probability as fraction, percentage and decimal number
  • demonstrate, using examples, and find the possible solutions to simple combinatorics problems

Funksjonar

  • compose, on paper and digitally, functions that describe numerical relationships and practical contexts, interpret them and convert between varied representations of functions, such as graphs, tables, formulas and text
  • identify and make use of characteristics of proportional, inversely proportional, linear and elementary quadratic functions, and provide examples of situations that may be described by these functions

Etter Vg1T

Tal og algebra

  • interpret, process and evaluate the mathematical content in various texts
  • use mathematical methods and aids to solve problems from various subjects and other areas
  • calculate with powers with rational exponents and numbers in standard form, algebraic expressions, formulas, expressions with brackets and alphanumeric rational and quadratic expressions, and use quadratic equations to factor algebraic expressions
  • solve equations, inequalities and systems of equations of first and second order and simple equations with exponential and logarithmic functions, using paper and pencil and digital aids
  • convert a practical problem into an equation, an inequality or a system of equations, solve it and evaluate the validity of the solution

Geometri

  • elaborate on the definitions of sine, cosine and tangent and use trigonometry to calculate length, angles and area of triangles
  • use plane geometry to analyse and solve composite theoretical and practical problems regarding lengths, angles and areas

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • formulate, experiment with and discuss and elaborate on simple uniform and non-uniform probability models
  • calculate probability using systematic representations, and use the addition rule and the multiplication rule
  • use independent and conditional probability in simple situations
  • compose binomial probability models based on practical examples, and calculate binomial probability using formulas and digital aids

Funksjonar

  • elaborate on the function concept and draw graphs by analysing the function concept
  • determine roots, intersections and average rate of change, find approximate values for instantaneous rates of change and provide some practical interpretations of these aspects
  • elaborate on the definition of the derivative, use the definition to deduce a rule for the derivative of polynomial functions and use this rule to discuss functions
  • compose and interpret functions that describe practical problems, analyse empirical functions and find expressions for an approximate linear function
  • use digital aids to discuss and elaborate on polynomial functions, rational functions, exponential functions and power functions

Etter Vg1P

Tal og algebra

  • estimate answers, calculate practical tasks, with and without technical aids, and evaluate how reasonable the results are
  • interpret, process, evaluate and discuss the mathematical content of written, oral and graphic presentations
  • interpret and use formulas that apply to everyday life, working life and the education programme area
  • calculate with proportions, percentages, percentage points and growth factors
  • deal with proportional and inversely proportional magnitudes in practical contexts

Geometri

  • bruke formlikskap og Pytagoras’ setning til berekningar og i praktisk arbeid
  • solve practical problems involving length, angle, area and volume
  • bruke varierte måleiningar og målereiskapar, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktigheit
  • interpret and prepare working drawings, maps, sketches and perspective drawings related to working life, art and architecture
  • lage og kjenne att mønster av like eller ulike former som kan fylle heile planet

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • make examples and simulations of random events and explain the concept of probability
  • calculate probability by counting the number of favourable and the number of possible outcomes using tables, by systematising counts and by using the addition rule and the multiplication rule in practical contexts

Funksjonar

  • examine functions that describe practical situations, by determining the intersections, zeros, extremes and gradient, and interpret the practical value of the results
  • convert between different representations of functions
  • elaborate on the concept of linear growth, demonstrate the progress of such growth and use this in practical examples, also by using digital aids

Økonomi

  • calculate using price indexes, currencies, real wages and nominal wages
  • calculate wages, and compose budgets and accounts using various tools
  • calculate taxes
  • examine and evaluate consumption and various terms for loans and savings using web-based consumer calculators

Etter Vg2T

Geometri

  • elaborate on the geometric picture of vectors as arrows in a plane, and calculate sums, differences and scalar products of vectors and the product of numbers and vectors
  • calculate with plane vectors written in coordinate form, calculate lengths, distances and angles using vector arithmetic and determine when two vectors are parallel or orthogonal
  • draw and describe curves in parametric form and calculate intersection points between such curves

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • gjere greie for omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn og bruke Bayes’ setning på to hendingar
  • calculate probability in the event of ordered sampling with and without repetition, and in the event of non-ordered sampling without repetition
  • rekne med binomisk og hypergeometrisk sannsyn

Kultur og modellering

  • formulere ein matematisk modell på grunnlag av observerte data, tilarbeide modellen, reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere kor gyldig modellen er
  • bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging
  • gjere greie for omgrepa implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlege matematiske bevistypar og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis
  • gje døme frå matematikkens fleirkulturelle historie og drøfte kva matematikken har å seie for naturvitskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Etter Vg2P

Tal og algebra

  • calculate using powers and numbers in the standard form with positive and negative exponentials, and use this in practical contexts
  • gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei
  • gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

  • plan, carry out and assess statistical examinations
  • berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål
  • representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
  • group data and calculate measures of central tendency for a grouped data material

Kultur og modellering

  • gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere modellen og kor gyldig han er
  • bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder

Assessment

Retningsliner for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram Vg1 studieførebuande utdanningsprogram Vg2 studieførebuande utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse

Elevane skal ha ein standpunktkarakter.

Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som eleven har i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet. Unnateke frå dette er dokumentasjon for påbygging til generell studiekompetanse, der òg standpunktkarakteren frå Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram skal førast.

Eksamen for elevar

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Elevane kan òg trekkjast ut til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Påbygging til generell studiekompetanse

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen omfattar berre faget i påbygging til generell studiekompetanse (140 timar).

Eksamen for privatistar

Årssteg

Ordning

10. årssteget

Sjå ordninga som gjeld for grunnskole-opplæring for vaksne.

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eksamen omfattar heile faget (224 timar).

Påbygging til generell studiekompetanse

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eksamen omfattar berre faget i påbygging til generell studiekompetanse (140 timar).

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!