Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2022

Utgått

4 Programområde og fag - antall og kombinasjoner

4.1 Antall programområder på samme dokumentasjon

Selv om det ikke er en rettighet, bør det tilstrebes at alle  får dokumentert mest mulig av sin oppnådde kompetanse i videregående opplæring på samme vitnemål/kompetansebevis. Det gjelder også når de har tatt fag og programområder utover kravet som er satt for å få vitnemål.

Av praktiske og tekniske grunner har vi satt en grense på inntil fire programområder per vitnemål/kompetansebevis.

På et kompetansebevis er det ingen begrensning på hvilke kombinasjoner dere kan føre innen de fire programområdene.

På et vitnemål kan dere bare føre de tre (eller fire) programområdene som inngår i et definert opplæringsløp i samsvar med tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet. Eleven kan likevel få dokumentert sin kompetanse fra andre programområder ved å få ført fag fra andre programområder på vitnemålet. Se omtale i punkt 4.2.  

Eksempler på opplæringsløp med fire programområder:

vg4 påbygging til generell studiekompetanse
Avionikerfaget
Flymotormekanikerfaget
Flystrukturmekanikerfaget
Flysystemmekanikerfaget

4.2 Fag utover minstekravet/erstatte fag

Elever og lærlinger som tar fag utover fastsatte minstekrav til timetall og fagsammensetning i et programområde i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan velge om disse fagene skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset. Det samme gjelder om fagene utover minstekravet er tatt som privatist. For elever og lærlinger, må antall eksamener iht. gjeldende bestemmelser om uttrekk til eksamen, være oppfylt. 

Dersom fagene utover minstekravet tilhører et annet programområde, må dere føre VMM32: «Det er tatt fag utover fastsatt minstekrav til timetall fra programområde <programområdekode og programområdenavn>». I yrkesfagene gjelder ikke dette fag som kan inngå i yrkesfaglig fordypning, se egen omtale i punkt 9.4. Dere kan også benytte VMM32 når et kompetansebevis viser et fullført, men ikke bestått løp i samsvar med tilbudsstrukturen. 

Forskrift til opplæringsloven § 3-44 fjerde ledd og rundskriv Udir-2-2018 om trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring.

Spesielt for førstegangsvitnemål

For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fullført fag, med et annet fag tatt som privatist. Faget anses også som «fullført» i de tilfellene der eleven har fått ikke bestått og IV (ikke vurderingsgrunnlag).  Dersom en elev har fag utover minstekravet, kan eleven selv velge hvilke fag han eller hun vil ha ført på vitnemålet forutsatt at kravene til fag- og timefordelingen er oppfylt. Det betyr at dersom summen av fag er større enn minstekravet, så kan eleven ta vekk et fag (som han eller hun ikke har hatt eksamen i).

Eksamen i fag som tas som privatist kan ikke «erstatte» fag fullført som elev. Unntaket er i matematikkfaget på vg1, hvor eleven kan erstatte 1T med 1P eller omvendt. Dersom privatisteksamen likevel er avlagt i et fag, kan det føre til at man slipper å ta faget som elev (godkjent fag på samme eller høyere nivå). Vær oppmerksom på at det ikke er mulig å være elev og privatist i fag med samme fagkode samtidig.

Det er mulig å forbedre karakteren i et fag som privatist. Faget som tas som privatist må da ha samme fagkode som faget tatt som elev. Unntaket er matematikk 1T som kan byttes ut med 1P eller omvendt selv om disse ikke har samme fagkode.

Dersom fag som tas som privatist er med å oppfylle kravet til fag- og timefordeling, eksempelvis et fag tatt på vg1, har deltidseleven rett til førstegangsvitnemål. Dette blir ikke sett på som å erstatte fag fullført som elev. De øvrige vilkårene for førstegangsvitnemål må også være oppfylt.

I alle tilfellene som er nevnt nedenfor mener vi at eleven har rett til førstegangsvitnemål, forutsatt at faget som er fullført med privatisteksamen ikke erstatter fag som er tatt som elev. Vi forutsetter også at personen har fått innvilget status som deltidselev og at privatisteksamen(e) er tatt innen utløpet av normal tid.

  • elever som forserer fag som privatist
    Elever som forserer et eller to fag som privatist, men som er elev i de andre fagene.
  • privatist i enkeltfag som ikke tilbys ved skolen
    I noen tilfeller kan elever ønske å ta enkeltfag som privatist fordi skolen for eksempel ikke tilbyr et spesifikt fag.
  • elever i videregående opplæring i utlandet
    Det kan være slik at selv om eleven får godkjent et helt opplæringsår i utlandet, vil det være fag hun eller han må ta som privatist på det nivået som ble godkjent. Dette vil særlig dreie seg om fellesfag hvor det settes standpunktkarakter på vg1 eller vg2. En elev kan altså få godkjent et opplæringsår i utlandet som vg2, men må ta noen fag som privatist eller elev etter hjemkomst for å oppfylle kravene til vitnemål eller fag-/svennebrev. Vi minner her om at elever som søker om å få godkjent et opplæringsår i utlandet som vg2, og som ikke har hatt likeverdig opplæring i fremmedspråk og geografi i utlandet, må ta fremmedspråk og/eller geografi enten som privatist eller som elev i vg3.
  • minoritetselever som tar fremmedspråk som privatist
    Minoritetsspråklige elever har muligheten til velge privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk dersom språket, for eksempel morsmålet, fremgår av listen Utdanningsdirektoratet har fastsatt i Udir-1-2021. Direktoratet presiserer at dette kun gjelder de elever som velger å ta privatisteksamen i fremmedspråk, og som ikke har fullført opplæring i et fremmedspråk som elev. Se mer om førstegangsvitnemål i punkt 1.2.

Forskrift til opplæringsloven § 3-24 tredje ledd.

Presisering - spesielt om førstegangsvitnemål

4.3 Føring av programområde for fag for generell studiekompetanse

Elever og privatister som tar enkeltfag for å oppfylle kravene til generell studiekompetanse, får et kompetansebevis. I slike tilfeller fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse» når dokumentasjonen bare omfatter fag som ikke er knyttet til et spesifikt programområde. Dere kan i tillegg føre programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering når dere bruker programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

4.4 Føring av programområde for elever som har benyttet seg av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som en del av ungdomsretten, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse, vg4 påbygg. Det samme gjelder andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år. De som tar vg4 påbygging til generell studiekompetanse har allerede et vitnemål. Selv om det ikke er en rettighet bør det tilstrebes at dokumentasjonen på gjennomført og bestått vg4 påbygging til generell studiekompetanse påføres vitnemålet, slik at alt blir samlet på et vitnemål. I disse tilfellene har eleven oppnådd generell studiekompetanse. Dere skal føre med PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-41 er ikke omfattet av retten til vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Også her fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

Opplæringsloven § 3-1 ellevte ledd.

4.5 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål

Lavere eller samme nivå

Dere skal bare føre fellesfag på høyeste nivå dersom ikke annet framgår av fastsatt vurderingsordning for faget.

Dere kan ikke føre programfag i et bestemt fremmedspråk (f.eks. Tysk nivå I) på samme eller lavere nivå enn fellesfaget i samme språk (f.eks. programfag Tysk nivå I kan ikke føres sammen med fellesfaget: Tysk II).

Dere kan heller ikke føre naturfag 140 timer (Vg1 studieforberedende) sammen med naturfag 84+56 timer (yrkesfag vg1+vg3 påbygging til generell studiekompetanse).

Varianter av norskfaget og samisk

Dere kan heller ikke føre to varianter av norskfaget på samme dokumentasjon, f.eks.

  • ordinær norsk kan ikke føres sammen med norsk for døve og sterkt tunghørte eller norsk for samisk som førstespråk eller norsk for samisk/finsk som andrespråk
  • norsk for samisk som førstespråk kan ikke føres sammen med norsk for finsk/samisk som andrespråk
  • et av de samiske språkene som første- eller andrespråk kan ikke føres sammen med samme samiske språk som fremmedspråk fellesfag eller programfag. Heller ikke finsk som andrespråk kan føres sammen med finsk som fremmedspråk fellesfag eller programfag

Samiske og ordinære læreplaner

Dere kan ikke på samme dokumentasjon føre både ordinær naturfag, historie, samfunnsfag eller religion og samme fag etter samisk læreplan.

Kroppsøving

Kroppsøving som fellesfag kan dere ikke føre på dokumentasjon for utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama.

Matematikk

En elev som har sluttvurdering i 1T og avlegger privatisteksamen i 1P, anses for å forbedre karakteren i matematikk fellesfag. Det er mulig å erstatte en sluttvurdering i 1T, med privatisteksamen i 1P eller omvendt, og få dette på førstegangsvitnemålet dersom dette skjer innenfor normaltiden.

Muligheten til å erstatte 1P med 1T matematikk, eller omvendt, skal også gjelde dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i faget som erstattes.

Når det gjelder føring av dokumentasjon kan dere på de studieforberedende utdanningsprogrammene ikke føre fellesfaget teoretisk matematikk og fellesfaget praktisk matematikk på samme dokumentasjon når disse er på samme nivå/årstrinn (dvs. ikke 1T og 1P sammen eller 2T og 2P sammen, men 1P og 2T kan stå sammen). Det samme gjelder for yrkesfaglige utdanningsprogram (dvs. ikke 1T-Y og 1P-Y sammen, eller 2T-Y og 2P-Y sammen, men 1P-Y og 2T-Y kan stå sammen).

Fellesfaget matematikk fra studieforberedende utdanningsprogram (1T/1P) kan ikke stå på samme vitnemål som fellesfaget matematikk fra vg1 og/eller vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram(1T-Y/1P-Y og/eller 2P-Y/2T-Y).

Programfagene matematikk S og matematikk R kan dere ikke føre på samme dokumentasjon. Dette gjelder uavhengig av nivå. 

X-programfag

Programfagene geofag x og teknologi og forskningslære x kan dere ikke føre på samme dokumentasjon som hhv. geofag 1 og teknologi og forskningslære 1.

4.6 Kombinasjon i Kunnskapsløftet av matematikk etter ny og gammel ordning

Elever som har gjennomført matematikk vg1 i studieforberedende utdanningsprogram etter gammel ordning (ordning som gjaldt til og med våren 2009) kan fullføre vg2 matematikk som elev/privatist etter ny ordning. Elevene beholder standpunktkarakteren fra vg1 (på lik linje med de som i tidligere ordning tok R1 eller S1). Det har ikke betydning om eleven/privatisten fra før har fullført/bestått vg2 etter gammel ordning.

Til og med våren 2012 var det mulig for privatister å forbedre eller ta førstegangseksamen på vg2 etter gammel ordning og få godskrevet både vg1 og vg2. Etter den tid må privatister som ikke har tatt vg1 i faget som elev, ta privatisteksamen både på vg1 og vg2 etter ny ordning for å få godskrevet omfang for vg1 og vg2. Elever som har tatt matematikk vg1 etter gammel ordning kan bruke dette for å dekke kravet til matematikk vg1 i ny ordning. I slike tilfeller skal halvårsvurderingen fra vg1 omgjøres til standpunktkarakter og føres på vitnemålet med fagkoden for vg1 gammel ordning.


Gammel ordning (fra 2006 t.o.m. vår 2009 vg1/ 2010 vg2)
g1: Fagkoder MAT1002 eller MAT1007
vg2: Fagkoder MAT1003 eller MAT1008 – omfattet hele faget

Ny ordning
vg1: Fagkoder MAT1011 eller MAT1013
vg2: Fagkoder MAT1015 eller MAT1017

Kodene for muntlig eksamen er ikke tatt med.


 

4.7 Styrket opplæring i samisk som andrespråk

Elever som ikke har hatt opplæring i samisk på grunnskolen, kan velge opplæring i samisk på videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk (dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk - samisk 4). For disse elevene skal dere føre kode SAS4000. Dere skal føre «Deltatt» i rubrikken for standpunktkarakter.