Sakkyndig vurdering eller annen dokumentasjon

Det kan likevel være grunn til å innhente sakkyndige uttalelser fra for eksempel helsetjenesten.

PP-tjenesten har ingen lovpålagte oppgaver i saker som gjelder tilrettelegging av barnehagetilbudet. Det må være opp til kommunen om de ønsker å benytte PP-tjenesten i disse sakene. Men PP-tjenesten må først gjøre sine lovpålagte oppgaver, før de kan gjøre annet arbeid.

Det lovpålagte arbeidet kan ikke settes til side for å utføre sakkyndige vurderinger i saker om tilrettelegging. Kommunen må også være sikre på at PP-tjenesten har den kompetansen som er nødvendig for å vurdere om barnet har et tilretteleggingsbehov.

I saker om tilrettelegging vil det også, i tillegg til en eventuell uttalelse fra helsetjenesten, være nødvendig å få en uttalelse fra barnehagen. Barnehagen kan si noe om hvilke behov de mener barnet har og om hva som eventuelt allerede er forsøkt gjort for barnet. Videre kan det være aktuelt å få en uttalelse fra barnevernet, dersom de har vært involvert, eller fra andre som har vært i kontakt med barnet.

Det følger av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging på forespørsel må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Men et krav til dokumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt s. 181).

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging. Barnet skal også, så langt det er mulig, få uttale seg i saken og det skal legges vekt på barnets synspunkter.