Høye standpunktkarakterer for elever i videregående skole også i 2021–2022

Karakterer i videregående skoler

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene er hovedsakelig på nivå med fjorårets. I alle de ti største fellesfagene ligger den gjennomsnittlige standpunktkarakteren på 4 eller høyere. 

Hovedfunn 

  • Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i de største felles- og programfagene er hovedsakelig uendret sammenlignet med i fjor.
  • I et mindretall av fagene går snittkarakteren litt ned fra i fjor.
  • I ni av de ti største fellesfagene har jentene høyere snittkarakter enn guttene.
  • I de nye praktiske matematikkfagene på vg1 yrkesfag varierer snittet fra 3,3 til 3,9, avhengig av utdanningsprogram.

Avlyst eksamen våren 2022

På grunn av koronasituasjonen ble de fleste eksamener for elever i videregående skole avlyst våren 2022, slik som i 2020 og 2021. Pandemien gjør at 2019–20, 2020–21 og 2021–22 skiller seg fra tallene fra tidligere årganger. Det ble gjennomført eksamen i noen få fag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Høye standpunktkarakterer i fellesfagene

I alle de ti største fellesfagene ligger den gjennomsnittlige standpunktkarakteren på 4 eller høyere. Snittet varierer fra 4 i norsk sidemål for vg3 studieforberedende til 4,9 i kroppsøving for vg3. Andelen elever som får karakteren 6 i de største fellesfagene er også relativ høy i 2021–2022, sammenlignet med tidligere år. For eksempel fikk 21 prosent av elevene karakteren 6 til standpunkt i religion og etikk, mens 28 prosent av elevene fikk karakteren 6 i kroppsøving på vg3.

Standpunktkarakterene stort sett uendret i de største fellesfagene

I seks av de ti største (med flest elever) fellesfagene i videregående skole er snittet uendret sammenlignet med i fjor. I resten av fagene har snittet gått noe ned; for de tre fagene historie for vg3 studieforberedende, geografi, og naturfag for vg1 studieforberedende er nedgangen på 0,1 karakterpoeng.

For det siste faget, samfunnskunnskap, har snittkarakteren gått ned 0,4 karakterpoeng. Dette har sammenheng med at 2021–2022 er det første året der både elever på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer følger den nye læreplanen i samfunnskunnskap. I 2020–2021 fulgte kun elever på studieforberedende utdanningsprogrammer læreplanen. Dette skyldes at det nye læreplanverket LK20 innføres gradvis (se faktaboks).

Kunnskapsløftet 2020

Skoleåret 2020–21 var det første året med nye fag etter nytt læreplanverk - Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Innføringen skjer trinnvis, slik at i 2021–22 fulgte elevene på vg1 og vg2 læreplanene i Kunnskapsløftet 2020, mens elevene på vg3 fulgte læreplanene i Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Fordi læreplanene er nye, må sammenligninger over tid gjøres med forsiktighet. I noen tilfeller kan det også være mer utfordrende, da ett fag i gammel læreplan er erstattet med flere nye fagkoder. For eksempel har hvert av de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene hver sin Matematikk 1P-Y-variant med egen fagkode etter LK20, mens de etter LK06 hadde samme fagkode på alle utdanningsprogrammer. De ti nye variantene regnes ikke som ulike fag, og de vil tilsvare faget fra det utgående læreplanverket.

Les mer om innføringen av LK20

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene har i en årrekke økt sakte, men i skoleåret 2019–2020 gikk snittkarakteren opp i samtlige av fellesfagene. Økningen hadde sammenheng med avlyste eksamener og endret vurderingspraksis under koronapandemien (Rambøll 2021).

Jentene får høyere karakterer enn guttene

I de ti fellesfagene med flest elever har jentene høyere snitt enn guttene i ni av fagene. Forskjellen varierer fra 0,2 til 0,5 karakterpoeng. Kun i kroppsøving for vg3 er det også i år guttene som har det høyeste snittet, med et snitt på 5 mot jentenes snitt på 4,8.
Forskjellen er også tydelig om vi ser på alle fellesfagene med over 50 elever; i 62 av de 72 fagene ligger jentenes karaktersnitt over guttenes, mens i kun 8 av fagene er det guttene som har høyest snitt.

Små endringer i standpunktkarakterene i de største programfagene på vg3

I de ti største programfagene for studieforberedende utdanningsprogram på vg3 (fag etter LK06) er den gjennomsnittlige standpunktkarakteren uendret i syv av fagene sammenlignet med i fjor. I matematikk R2 går snittkarakteren opp med 0,1 karakterpoeng, mens i markedsføring og ledelse 2 og treningslære 2 går snittkarakteren ned med 0,1 karakterpoeng.

 Standpunktkarakterer i nye matematikkvarianter for yrkesfagelevene

I det nye læreplanverket LK20 er det tidligere faget matematikk 1P-Y videreført som ti ulike varianter, en for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram. De nye variantene har nå vært i bruk i to skoleår. Stort sett er den gjennomsnittlige karakteren på samme nivå som i fjor, men det varierer litt fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. I 2021–22 varierer snittkarakteren i matematikk 1P-Y fra 3,3 i matematikk 1P-Y for salg, service og reiseliv til 3,9 i matematikk 1P-Y for informasjonsteknologi og medieproduksjon og elektro- og datateknologi.

Over 450 elever har hatt tverrfaglig eksamen i automatiseringsfaget

Som tidligere ble det ble gjennomført eksamen i et fåtall yrkesfaglige fag i videregående skoleåret 2021–22. Dette er fag der det er nødvendig med eksamen for å gå videre i utdanningsløpet, som for eksempel automatiseringsfaget og dataelektronikerfaget. I disse to fagene var det henholdsvis i overkant av 450 og 200 elever som hadde eksamen skoleåret 2021–22. I automatiseringsfaget var snittet på 2,7 uendret sammenlignet med 2020–21, mens snittet for dataelektronikerfaget lå på 2,5. Det er 0,1 karakterpoeng lavere enn året før.

Om tallene

  • Statistikken er produsert på bakgrunn av data fra VIGO.
  • For elever i videregående skole ble alle eksamener avlyst våren 2022 med noen unntak. Blant annet ble sentralt gitte eksamener i yrkesfag avholdt. Les mer om unntakene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!