Karakterer i videregående skoler

Høye standpunktkarakterer for elever i videregående skole også i 2020–21

De gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fellesfagene er på nivå med karakterene i 2019–20, mens de går opp i flere av programfagene. 

Denne artikkelen ble først publisert med midlertidige tall 25. august 2021. Artikkelen ble oppdatert med endelige tall 27. oktober 2021.

Hovedfunn

  • I mange av fellesfagene er gjennomsnittlig standpunktkarakter like høy som under pandemiens første vår.
  • I flere av programfagene går karakterene opp.
  • I ni av de ti største fellesfagene har jentene høyere snittkarakter enn guttene.
  • I de nye praktiske matematikkfagene på vg1 yrkesfag varierer snittet fra 3,3 til 4,0, avhengig av utdanningsprogram.

Standpunktkarakterene i de største fellesfagene er på nivå med i fjor

Gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fellesfag er i hovedsak på nivå med i fjor. Blant de ti største fellesfagene, er det kun i kroppsøving for vg3 at årets snittkarakter er høyere enn fjorårets. Samlet har gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag med minst 50 elever økt fra 4,1 før pandemien (2018–19), til 4,2 i fjor (2019–20). Karaktersnittet er 4,2 også i år (2020–21).

Tre av de største fellesfagene, naturfag vg1, engelsk vg1 for studieforberedende og engelsk vg1 for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er nye etter innføringen av Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og erstatter tidligere fag. De kan derfor ikke sammenlignes bakover i tid.

Skoleåret 2020–21 var LK20 kun innført på vg1, slik at elevene på vg2 og vg3 fremdeles fikk undervisning etter LK06. I seks av de ti største fagene etter LK06 er snittkarakteren lik som i fjor, og i tre fag har snittet gått noe opp. De tre fagene med økt gjennomsnittskarakter er engelsk vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og kroppsøving (vg2 og vg3). I samfunnsfag er det imidlertid en nedgang fra 4,3 til 4,1.

Nedgangen kan henge sammen med at elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer i 2020–21 har gått over til det nye faget samfunnskunnskap på vg1, mens elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram på vg2 har fulgt LK06. I det nye faget samfunnskunnskap er snittkarakteren for elevene på studieforberedende 4,7. Selv om faget samfunnsfag er det samme som i fjor, er gruppen elever som har hatt faget endret i den forstand at det i 2020–21 kun var et fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og ikke på studieforberedende programmer.

Høyere standpunktkarakterer i programfag

I programfagene for studieforberedende utdanningsprogram går snittkarakteren opp i flere fag enn den går ned, sammenlignet med tall for 2019–20. Av 51 programfag som ofte avsluttes på vg3, går snittkarakteren opp i 21 fag og ned i 7 fag, mens snittkarakteren i resten av fagene er lik som i 2019–20.

Høyere karakterer som følge av pandemien både i Norge og internasjonalt

De siste årene har det vært en utvikling med stadig høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer, både i grunnskolen og på videregående. I 2019–20 økte gjennomsnittskarakteren i 41 av 46 fellesfag med minimum 50 elever. Det er vanskelig å slå fast årsakene til den betydelige økningen i standpunktkarakterer fra 2018-19 til 2019–20. En kvalitativ analyse fra Rambøll (2021), på oppdrag fra KS, peker på flere faktorer som kan ha bidratt til å øke karaktersnittet. For eksempel kan avlyst skriftlig eksamen ha ført til mer tid til å gjennomgå pensum og mer tid til å innhente et vurderingsgrunnlag. I tillegg omtales en praksis om at tvilen skulle komme elevene til gode. Rapporten peker også på at det kan ha slått positivt for en del elever at de fikk mer ro til å konsentrere seg om skolearbeid på hjemmeskole. Mulighet for hjelp hjemmefra eller bruk av ikke-tillatte hjelpemidler på hjemmearbeid og digitale prøver kan også ha påvirket karakterene i positiv retning.

Mange land har hatt utfordringer med å avholde og gjennomføre sluttvurdering under pandemien. Resultater fra flere land, som for eksempel Frankrike, Spania og Italia, viser samme tendens som i Norge, ved at andelen som består siste året på videregående økte fra 2018–19 til 2019–20 (OECD, 2021, s.27-29). Økningen i andelen som består kan henge sammen med at mange land har vært nødt til å endre sluttvurderingssystemene under pandemien. Flere land oppgir at de har endret innholdet i eksamen, at eksamensformen er endret eller endret eksamen. Dette kan ha påvirket resultatene (OECD, 2021).

Jenter får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag

I ni av de ti fellesfagene med flest elever er jentenes snittkarakter høyere enn guttenes. Blant de ni fagene varierer forskjellen fra 0,2 i engelsk (både yrkesfag og studieforberedende), til 0,6 i samfunnsfag. I kroppsøving vg3, gjør guttene det best også i år, med et snitt på 5,0 som er 0,1 karakterpoeng høyere enn jentenes snitt på 4,9.

Standpunktkarakterer i nye matematikkvarianter for yrkesfagelevene

I det nye læreplanverket LK20 er det tidligere faget matematikk 1P-Y videreført som ti ulike varianter, en for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram. Snittkarakteren i matematikk 1P-Y for de ulike utdanningsprogrammene varierer fra 3,3 i matematikk 1P-Y for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og service og reiseliv til 4,0 i matematikk 1P-Y for informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Over 400 elever har hatt tverrfaglig eksamen i automatiseringsfaget

Det ble gjennomført eksamen i et fåtall yrkesfaglige fag i videregående skoleåret 2020–21. Dette er fag der det er nødvendig med eksamen for å gå videre i utdanningsløpet, som for eksempel automatiseringsfaget og dataelektronikerfaget. I automatiseringsfaget lå snittkarakteren på 2,7, og i dataelektronikerfaget var snittkarakteren på 2,6. Det er lavere enn snittet fra forrige skoleår da snittet i begge fagene var 2,8.