Kodeverk for oppfølgingstjenesten (OT)

Informasjon om ungdommer som tilmeldes oppfølgingstjenesten danner blant annet grunnlag for styringsinformasjon og statistikkproduksjon i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Kodeverket for oppfølgingstjenesten er endret fra og med 20. mai 2021. 

OT-statuskoder

Gjeldende fra 1. august 2024. Oppdatert oktober 2024.

1. Ukjent aktivitet

1.1 OTUK – Ukjent aktivitet

2. Under oppfølging og veiledning

2.1 OTOV – Oppfølging og veiledning

3. I aktivitet

3.1 OTOA – Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket
3.2 OTAP – Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV
3.3 OTKO – Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen(/kommunen) og NAV
3.4 OTAR – I arbeid
3.5 OTEV – Elev
3.6 OTVF - Elev ved en privat videregående skole
3.7 OTLL – Lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat

4. Avklart

4.1 OTNO – Takket nei til oppfølging
4.2 OTMI – Er i militæret
4.3 OTBA – Har omsorg for barn
4.4 OTIP – Ikke i posisjon til opplæring/arbeid
4.5 OTIF – Ikke-formell opplæring

5. Tilmeldt, men ikke i målgruppen

5.1 ELGS_IM – Elev i grunnskolen, men OT jobber forebyggende
5.2 ELVG_IM – Elev/lærling/lærekandidat, OT jobber forebyggende
5.3 OTFA_IM – Flyttet til et annet fylke
5.4 OTFU_IM – Flyttet til/oppholder seg i utlandet
5.5 Feil - Registrert i OT
5.6 OTAR_IM – Er i arbeid
5.7 OTEV_IM – Er elev
5.8 OTVF_IM – Er elev ved en privat videregående skole
5.9 OTLL_IM – Er lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat

1. Ukjent aktivitet

1.1 OTUK – Ukjent aktivitet

• Koden brukes som første OT-statuskode for ungdom som ikke har søkt, takket nei, ikke møtt ved skole-/lærestart eller ungdom som slutter i skole/lære.
• Koden skal stå inntil oppfølgingstjenesten har etablert kontakt med ungdommen.
• Utsendelse av brev/sms/e-post og lignede uten svar eller tilbakemelding fra ungdommene, regnes ikke som å ha etablert kontakt med ungdommen.
• For ungdom under 18 år kan i enkelte tilfeller foresattes tilbakemelding om ungdommens situasjon, regnes som å ha etablert kontakt. For eksempel hvis sykdom eller soning vanskeliggjør kontakt med ungdommen.

2. Oppfølging og veiledning

2.1 OTOV – Oppfølging og veiledning

• Ungdom i OTs målgruppe skal få tilbud om å få informasjon om sine rettigheter.
• Koden brukes der oppfølgingstjenesten har etablert en dialog og gir ungdomsoppfølging og veiledning.
• Koden skal brukes i alle tilfeller der ungdommen får oppfølging og veiledning av OT uten å være i et konkret tiltak eller i en institusjon. Koden skal derfor brukes i alle tilfeller der ungdommen studerer på egenhånd uten tilknytning til opplæringssted.
• Koden brukes også i de tilfeller tilbud om tiltak er gitt, men der ungdommen velger å ikke ta imot dette, - eller der tiltaket ikke har fungert.
• Koden skal også brukes der ungdommen er henvist til samarbeidspartnere som for eksempel NAV, men har ikke fått et tilbud. Det er oppfølgingstjenesten som har oppfølgingsansvaret inntil ungdommen har mottatt tilbud om opplæring eller arbeid.
• Ungdommen skal ikke ha OTOV-koden om de er i gang med en organisert aktivitet eller et tiltak.

3. I aktivitet

Kodene i gruppe trer aktivitet at ungdommen er i aktivitet, for eksempel opplæring, arbeid eller tiltak. Hvis ungdommen allerede var i aktivitet da OT tok kontakt med ungdommens første gang skal saksbehandler svare «Nei» på spørsmålet om aktiviteten ble formidlet via OT. Ungdommen vil da havne i kategorien «tilmeldt, men ikke i målgruppen». Saksbehandler skal svare «Ja» hvis ungdommen har kommet i aktivitet etter han/hun ble tilmeldt OT.

3.1 OTOA – Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket

• Ungdom er i opplæring og/eller arbeidstrening i regi av oppfølgingstjenesten/fylkeskommunen.
• Opplæring kan være egne ordninger der ungdommen tar noen fag, eller får opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom egne fylkeskommunale OT-tilbud.
• Arbeidstrening kan være ulike former for tiltak med vekt på praktisk arbeid, for eksempel som forberedelse til arbeidsutplassering eller opplæringsløp.
• Fylkeskommunale tiltak kan også være opplæring i sosiale ferdigheter og ulike motivasjonstiltak, for eksempel i samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner, idrettslag eller andre aktører.
• OTOA-koden skal kun brukes for tiltak utenom ordinær videregående opplæring og planlagt grunnkompetanseløp.
• OTOA-koden skal kun brukes for tiltak der OT/fylkeskommunen følger opp ungdommen uten at NAV er involvert. 

3.2 OTAP – Arbeidspraksis annet eller tiltak i regi av NAV

• Koden skal kun brukes når ungdom er i rene NAV-tiltak uten at fylkeskommunene finansierer eller samarbeider om noen deler av tiltaket.
• NAVs arbeidsrettede tiltak kan for eksempel være arbeidspraksis i ordinær eller skjermet bedrift, oppfølging, opplæring, lønnstilskudd, avklaringstiltak eller lignende. Både ordinære tiltaksdeltakere og deltakere med nedsatt funksjonsevne skal registreres her, med med mindre de har 100 % uføregrad. Da brukes koden OTIP.
• Koden skal også brukes for andre NAV-tiltak, for eksempel der NAV kjøper tiltaksplasser hos eksterne leverandører.

3.3 OTKO – Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen og NAV

• OTKO skal brukes for alle tilfeller der fylkeskommunen og NAV samarbeider om tiltak som kombinerer opplæringselementer med arbeidsspraksis og/eller midler gjennom NAV.
• Eksempler på kombinasjonstiltak kan være:
  • målretting av arbeidstreningen til et aktuelt programområde fra videregående opplæring
  • kombinasjoner av NAV tiltak og videregående opplæring (Ungdomsgaranti)  

3.4 OTAR – Ungdom er i arbeid

• Koden brukes når ungdom er i arbeid.
• Hak av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen har kommet i arbeid etter at han/hun ble kontaktet OT.
• Du skal ikke hake av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen allerede var i arbeid da han/hun ble kontaktet av OT
• I Prop. 57 L (2022-2023) punkt 45, som gir veiledning om hvordan loven skal tolkes, står det at uttrykket «i arbeid» må forstås i lys av hensikten med reglene. For at en person skal regnes som "i arbeid" er det ikke nok at et arbeidsforhold kan konstateres. Arbeidsforholdet må ha en viss varighet og omfang. Det er også relevant å vurdere om arbeidet er egnet til å gi, eller på sikt bidra til å gi, personen en varig tilknytning til arbeidslivet.  

3,5 OTEV – Elev

• Koden brukes når ungdom er elev på en videregående skole. Koden brukes både når ungdommen er elev ved en videregående skole i eget eller annet fylke, eller er elev ved en videregående skole i utlandet.
• Hak av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen har startet i offentlig videregående skole etter at han/hun ble kontaktet av OT.
• Du skal ikke hake av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen allerede gikk på offentlig videregående skole da han/hun ble kontaktet av OT.
• OTEV skal også brukes for ungdom som ikke har fullført opplæring på videregående skolenivå, men som er i gang med utdanning på et "høyere nivå", som for eksempel forkurs til ingeniørhøyskole og teknisk fagskole. Dette kan være enten i eget eller annet fylke.
• OTEV skal også brukes for elever som tar ut ungdomsretten i et voksenopplæringstilbud

3.6 OTVF – Elev ved en privat videregående skole

• Ungdom har startet på privat videregående skole.
• Hak av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen har startet i privat videregående skole etter at han/hun ble kontaktet OT.
• Du skal ikke hake av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen allerede gikk på privat videregående skole da han/hun ble kontaktet av OT.

3.7 OTLL – Lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat

• Koden brukes når ungdom har fått læreplass, i eget annet eller fylke, eller er i gang med et planlagt grunnkompetanseløp.
• Hak av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen har fått læreplass eller kom i gang med et planlagt grunnkompetanseløp etter at etter at han/hun var ble kontaktet av OT.
• Du skal ikke hake av for «viaOT» i VIGO OT hvis ungdommen allerede hadde læreplass eller var i gang med et planlagt grunnkompetanseløp etter at han/hun ble kontaktet av OT.

4. Avklart

Hovedgruppe 4 består av ungdom som er i oppfølgingstjenestens målgruppe, men som OT av ulike årsaker ikke jobber aktivt med rapporteringstidspunktet. OT har kontaktet ungdommene og fått avklart at de ikke trenger aktiv oppfølging og veiledning av OT på rapporteringstidspunktet.

All ungdom i målgruppen skal få tilbud om veiledning fra oppfølgingstjenesten.

4.1 OTNO – Takket nei til oppfølging

• Ungdom har gitt beskjed til oppfølgingstjenesten om at de ikke ønsker oppfølging eller veiledning.
• At ungdom ikke besvarer brev, sms, e-post og lignende fra OT, betraktes ikke som 'å takke nei' til oppfølging.
• At ungdom takker nei til et konkret tilbud om aktivitet, som tiltaksplass, skoleplass eller lignende, betraktes ikke som «å takke nei» til oppfølging. En ungdom som takker nei til et konkret tiltak, og som fremdeles ønsker oppfølging og veiledning fra OT, skal ha koden OTOV.
• Ungdommer som takker nei til oppfølging fra OT og oppgir en årsak som det eksisterer en kode for, for eksempel militæret, omsorg for barn eller syk/i institusjon, skal primært plasseres på koden som speiler ungdommens aktivitet fremfor den generelle koden «takket nei til oppfølging. ».
• Ungdom som har takket nei til oppfølging skal få tilbud om oppfølging og veiledning fra oppfølgingstjenesten hvert skoleår så lenge de er i målgruppen.

4.2 OTMI – Er i militæret

• Ungdom avtjener førstegangstjeneste.
• Militærtjenesten følger ikke alltid skoleåret. Det er viktig at OT informerer ungdom i militæret om rett til å få hjelp av OT etter endt militærtjeneste.

4.3 OTBA – Har omsorg for barn

• Koden er ment å skulle dekke alle forhold der ungdom ikke tar videregående opplæring eller ikke er i arbeid, fordi vedkommende har omsorg for barn.
• Koden skal også brukes i tilfeller der ungdommen utsetter arbeid eller opplæring på grunn av graviditet.

4.4 OTIP – Ikke i posisjon til opplæring/arbeid 

• Det er forhold ved ungdommen som hindrer vedkommende fra å nyttiggjøre seg opplærings- eller jobbtilbud. Det kan være fysisk eller psykisk sykdom, rusbruk, sosiale og/eller emosjonelle vansker.
• Ungdommen er i en institusjon, for eksempel barnevern, sykehus, soning eller andre institusjoner som arbeider med behandling eller rehabilitering av ungdom. Koden brukes når institusjonen har hovedansvaret for å følge opp ungdommen.
• Koden skal også brukes om ungdom som har 100 % uføregrad. 

4.5 OTIF – Ikke-formell opplæring

• Koden er ment å skulle dekke opplæring og kurs som ikke gir formell kompetanse. Eksempler kan være sertifiseringskurs, folkehøgskoler, IT-kurs og kunstskoler. Det kan også være private frisør- og hudpleieskoler som ikke gir formell kompetanse på videregående nivå.

5. Tilmeldt, men ikke i målgruppen til oppfølgingstjenesten

Ifølge forskrift om grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen § 9-4, har Oppfølgingstjenesten ansvar for dem som har rett til opplæring etter § 5-1, og som ikke er i videregående opplæring eller arbeid.

Selv om en ungdom overføres til OT betyr ikke det at ungdommen er i OTs målgruppe. Det er ungdommens status/aktivitet når OT tar kontakt som er avgjørende for om ungdommen er i målgruppen.

5.1 ELGS – Elev i grunnskolen, OT jobber forebyggende

5.2 ELVG – Elev/ lærling OT jobber forebyggende

• Dersom ungdom slutter i videregående opplæring, skal OT-statuskoden endres til den koden som best beskriver ungdommens aktivitet.

5.3 OTFA – Flyttet til et annet fylke

• Ungdom er registrert med annet bostedsfylke hos Folkeregisteret.
• OT-rådgiver bør ta kontakt med inntakskontoret i eget fylke som må gi videre beskjed til det fylket ungdommen har flyttet til.

5.4 OTFU – Flyttet til/oppholder seg i utlandet

• Ungdom som har meldt utvandring til Folkeregisteret er ikke i oppfølgingstjenestens målgruppe.
• Koden er også ment å skulle dekke ungdom som oppholder seg i utlandet over lengre tid, uten å ta formell utdanning.
• Hvis OT aktivt følger opp ungdom som oppholder seg i utlandet skal disse ha koden OTOV eller annen kode som best beskriver ungdommens situasjon, utover oppholdet seg i utlandet.

5.5 Feil – ungdom er registrert hos oppfølgingstjenesten ved en feil

• For eksempel har fullført videregående opplæring.

For kodene 5.6 til 5.9 se beskrivelse av punkt 3.4 til 3.7.