Trivsel og læring

Barn, elever og lærlinger har rett på et godt læringsmiljø.

Et trygt og godt skolemiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne lære, og for at skolene skal kunne oppfylle sitt mandat. De aller fleste elever trives på skolen og opplever tilhørighet og vennskap. Samtidig er det færre elever som har trivdes på skolen under pandemien.

Skolen skal utvikle et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle (overordnet del av læreplanen), og et trygt og godt skolemiljø er en rettighet elevene har ifølge opplæringsloven kapittel 9 A.

De siste årene har det psykososiale barnehagemiljøet og hvordan barnehagebarna trives, fått økt oppmerksomhet. Det står om trivsel og psykososialt miljø i barnehagen i barnehagekapittelet i Utdanningsspeilet.

Trivsel og tilhørighet

Flertallet av elevene – 87 prosent – trives godt eller svært godt på skolen, ifølge Elevundersøkelsen. Den samme undersøkelsen viser at 10 prosent trives litt på skolen, og at 3 prosent ikke trives. Disse resultatene omfatter elever fra 5. trinn til vg3. Trivselen er nokså stabil frem til ungdomsskolen, hvor den synker litt, før den øker igjen på vg1 (Wendelborg mfl. 2020). Det er små forskjeller i trivselen mellom gutter og jenter. Norske elever ser ut til å trives noe bedre på skolen enn elevene i våre nordiske naboland (HEVAS 2020). 

De fleste elever opplever tilhørighet og vennskap

Flere undersøkelser viser at de fleste barn og unge opplever at de har venner å være sammen med. I Elevundersøkelsen oppgir 95 prosent av elevene at de ofte eller alltid har noen å være sammen med i friminuttene (Wendelborg mfl. 2021). Ungdata-undersøkelsen viser at 9 av 10 ungdommer har nære og fortrolige venner, og nesten alle har venner å være sammen med på skolen. Det er likevel 7 prosent som ikke har noen å være sammen med på fritiden (Bakken 2021). Litt over 80 prosent av elevene sier at de aldri eller sjelden føler seg ensomme, mens 5 prosent av elevene sier at de ofte eller alltid føler seg ensomme (Utdanningsdirektoratet 2020a). Tidligere har også PISA-undersøkelsen fra 2018 vist at de fleste elever trives på skolen og opplever tilhørighet.

Retten til eit trygt og godt skolemiljø

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» (Opplæringsloven § 9 A-2). 

God relasjon mellom lærere og elever

Relasjonen mellom lærer og elev er viktig både for elevenes læring og trivsel.

85 prosent av elevene opplever at de har god støtte fra lærerne sine. Andelen som opplever at de har slik støtte, er størst på de lavere trinnene. Etter hvert som elevene blir eldre, reduseres andelen. Andelen faller tydelig på 8. og 9. trinn, mens opplevelsen av støtte øker litt på vg1.

Lærerne på sin side opplever i stor grad å ha en positiv relasjon til elevene sine. Det viser en internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag (TALIS 2018). I en annen undersøkelse svarer 99 prosent av lærerne at lærere og elever vanligvis kommer godt overens (Carlsten mfl. 2020). 

85 prosent av elevene opplever god støtte fra læreren sin. 

 

Tendenser til lavere motivasjon og trivsel de siste årene

Selv om de fleste elever trives på skolen, er det også funn som kan tyde på at skolemiljøet har blitt litt dårligere for en del elever over tid. 19 prosent av elevene på ungdomstrinnet føler at de ikke passer inn blant elevene på skolen (Bakken 2021). Funnet støttes av PISA-undersøkelsen fra 2018 og er ikke en særnorsk tendens. Fra 2003 til 2018 har alle OECD-land sett en gradvis økning i andelen elever som ikke opplever tilhørighet (Jensen mfl. 2019).

Det er også andre funn som peker i negativ retning. I Ungdata-undersøkelsen for 2020 oppgir for eksempel 73 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de kjeder seg på skolen. Denne andelen har økt over tid og var på 70 prosent i 2019 og 2018. Det er også relativt mange ungdommer som opplever skolestress. Andelen har økt de siste årene, særlig blant jentene. Opplevelsen av stress er høyest på 10. trinn og vg3. På vg3 oppgir 78 prosent av jentene at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeid, mens 46 prosent av guttene oppgir det samme. På 10. trinn er det 74 prosent av jentene og 45 prosent av guttene som opplever skolestress (Bakken 2021).

Elevundersøkelsen viser en tendens til at elevene i perioden 2016–2020 har blitt mindre motivert, og at de opplever mindre trivsel. Dette gjelder særlig på barnetrinnet (Wendelborg mfl. 2020, Wendelborg mfl. 2021). Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom motivasjon og trinn. Motivasjonen synker gradvis fra 5. trinn, men øker igjen ved overgangen til vg1. Deretter synker den gradvis til vg3.

 

Det er en tendens til at elever har blitt mindre motivert de siste årene. 

 

Noen elever vegrer seg for å gå på skolen

Skolefravær kan også skyldes at elever vegrer seg for å gå på skolen. Det dreier seg ofte om elever som er interessert i skolearbeidet og ønsker å gå på skolen, men som kjenner et sterkt ubehag ved å gå dit (Havik 2018).

Skolevegring kan ha årsaker både i og utenfor skolen. Lærerne etterlyser mer kunnskap om skolevegring og ønsker å sette inn tiltak så tidlig som mulig for å unngå at problemene blir større for dem de gjelder (Amundsen mfl. 2020). 

Forhold utenfor skolen påvirker skolemiljøet

Skoler som har gode læringsresultater, og som ifølge Elevundersøkelsen har god trivsel, ligger ofte i kommuner med et høyt utdannings- og inntektsnivå. Disse skolene har elever som trives bedre og kjeder seg mindre enn andre elever. Det er imidlertid ingen forskjell mellom skolene når det gjelder elevenes oppfatning av hvor mye lærerne bryr seg om dem. Forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes trivsel, motivasjon og mestring, kan derfor trolig forklares med forhold utenfor skolene. Det understreker betydningen av et godt lokalmiljø og gode hjemmeforhold.

Et fellestrekk ved de skolene som har kommet langt i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, er at de har utviklet en praksis for refleksjon og dialog blant kollegaer og i møte med elevene (Wendelborg mfl. 2020).

Mange elever opplever mer ensomhet og redusert livskvalitet etter koronautbruddet

Flere studier tyder på at den reduserte sosiale kontakten under koronapandemien har ført til mer ensomhet og redusert livskvalitet blant ungdom. Rundt 30 prosent av elevene har følt seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under pandemien, og det er flere jenter enn gutter som har opplevd koronatiden som negativ (Bakken 2021).

En utvalgsundersøkelse blant unge mellom 16 og 19 år viser at ensomheten i denne aldersgruppen var langt høyere enn i gjennomsnittsbefolkningen gjennom nesten hele koronapandemien. Ved utgangen av mai 2021 oppga 47 prosent av ungdommene at de var ensomme på grunn av pandemien (Opinion 2021). Også en annen undersøkelse blant ungdom viser at deres opplevde livskvalitet gikk ned etter hvert som de sosiale restriksjonene ble innført (Von Soest mfl. 2021). Blant gutter gikk andelen med høy livstilfredshet ned fra 92 prosent før koronapandemien til 71 prosent under nedstengningen i 2020. For jenter gikk andelen ned fra 81 til 62 prosent. Den samme studien viser at smittetrykket hadde liten betydning for ungdommenes reduserte livskvalitet. Også unge i områder med lite smittetrykk kan derfor ha opplevd negative konsekvenser (Von Soest mfl. 2021). En gruppe som har sett på pandemiens betydning for befolkningens psykiske helse, konkluderer med at pandemien har medført redusert livskvalitet for de fleste, spesielt på grunn av slitasje etter langvarige smitteverntiltak (Kjøs mfl. 2021).

Bildet av at ungdommene har hatt svakere trivsel og dårligere psykisk helse gjennom koronapandemien, er likevel ikke entydig. Ungdata-undersøkelsen 2021 viser at ungdom stort sett har klart seg godt (Bakken 2021). Til tross for at pandemien har vært krevende for mange og har gått utover fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser, har det store flertallet av norske ungdommer håndtert pandemien bra. 

Undersøkelser som måler trivsel og tilhørighet

Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever fra 5. trinn til ut videregående skole kan si sin mening om hvordan de trives og lærer på skolen. Det er obligatorisk for skoler å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn og på vg1, mens det er frivillig å gjennomføre den på de andre trinnene. Det er alltid frivillig for elevene å delta. Om lag 450 000 elever deltok i undersøkelsen i 2019.

Ungdata er en nettbasert spørreundersøkelse som Velferdsforskningsinstituttet NOVA og sju regionale kompetansesentre innenfor rusfeltet (KoRus) tilbyr alle landets kommuner og fylkeskommuner. Undersøkelsen gjennomføres i skolen og omfatter elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Målet med undersøkelsen er å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan ungdom har det. For å sikre et representativt og oppdatert bilde på nasjonalt nivå bruker vi data fra alle de lokale Ungdata-undersøkelsene som ble gjennomført i årene 2018, 2019 og 2020. I denne treårsperioden ble det gjennomført Ungdata­undersøkelser i 321 kommuner og på Svalbard.

PISA-undersøkelsen inneholder spørsmål som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Elevene blir i tillegg spurt om relasjonene sine til medelever og tilhørigheten sin til skolen.

Arbeidsro

I Elevundersøkelsen 2021 svarer 63 prosent av elevene at det er god arbeidsro i timene. Andelen som opplever arbeidsroen som god, er litt høyere på videregående skole enn på de lavere trinnene. Tallene har vært stabile siden 2014 (Wendelborg 2021). 

Lærerne rapporterer også om god arbeidsro i klasserommet. Når det gjelder tidsbruken i en typisk undervisningsøkt, oppgir de i gjennomsnitt at 82 prosent av tiden brukes til undervisning og læring, mens 10 prosent går med til å holde ro i klasserommet. Det er en annen situasjon enn den vi finner i flere andre land, hvor utviklingen har gått i negativ retning. Ifølge norske ungdomsskolelærere kommer undervisningen raskt i gang når timen begynner (Carlsten mfl. 2020).

Elevundersøkelsens funn om arbeidsro støttes også av PISA-undersøkelsen, som for øvrig viser at norske elever rapporterte om bedre arbeidsro i norsktimene i 2018 enn hva de gjorde i 2000 og 2009. God arbeidsro i norsktimene har en positiv sammenheng med elevenes prestasjoner i lesing (Jensen mfl. 2019).

Mobbing

I Elevundersøkelsen er mobbing definert som gjentatte negative handlinger fra én eller flere sammen mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting, å holde utenfor, å baksnakke og å slå, dytte eller holde fast. 

5,8 prosent av elevene opplever å bli mobbet

Av elevene som svarte på Elevundersøkelsen høsten 2020, oppgir 5,8 prosent at de har opplevd å bli mobbet på en eller annen måte, enten digitalt eller av andre elever eller voksne på skolen. Det er en nedgang fra 6,3 prosent i 2016 (Wendelborg 2021).

I den samme undersøkelsen oppgir 4,5 prosent av elevene at de blir mobbet av medelever, mens 1,2 prosent svarer at blir mobbet av voksne på skolen. Andelen som oppgir å bli mobbet av voksne, øker på ungdomstrinnet og er høyest for gutter på 10. trinn. Jevnt over oppgir flere gutter enn jenter at de blir mobbet av voksne på skolen (Wendelborg 2021).

Når det gjelder digital mobbing, svarer 2,2 prosent av alle elevene at de har opplevd dette. Det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2019. Det er nærliggende å anta at økningen kan ha sammenheng med at barn og unge var mer aktive på nett under koronapandemien. Nær halvparten av elevene som har blitt mobbet digitalt, oppgir at de også har blitt utsatt for mobbing på andre arenaer (Wendelborg 2021).

Særlig blant de yngste elevene er det en økning av antall elever som svarer at de har opplevd å bli digitalt mobbet. 4,1 prosent av elevene på femte trinn oppgir at de har opplevd dette (Wendelborg 2021).

Andre undersøkelser indikerer at omfanget av digital mobbing eller andre negative hendelser på nett kan være høyere. For eksempel viser Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 at 26 prosent av de unge i alderen 9–18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill det siste året. Andelen som har opplevd dette, er høyere blant gutter enn jenter. Jentene på sin side har i større grad enn guttene opplevd at noen har lagt ut bilder som har gjort dem triste eller sinte (Medietilsynet 2020).

Mobbingen av medelever avtar jo eldre elevene blir

Andelen elever som oppgir å ha blitt mobbet, går ned etter som elevene blir eldre. Nedgangen gjelder også for digital mobbing.

Mye av mobbingen fanges ikke opp av skolen

35 prosent av dem som har blitt mobbet, oppgir at det ikke var noen voksne på skolen som visste om mobbingen. Av dem som svarer at skolen visste om mobbingen, oppgir 14 prosent at skolen ikke gjorde noe med det. Det er små forskjeller mellom hva gutter og jenter svarer når de blir spurt om skolen gjorde noe for å hjelpe (Wendelborg 2021).

En grunn til at elever som blir mobbet, ikke forteller om det til en voksen, kan være at mobbing er forbundet med skam (Eriksen og Lyng 2018). Andre grunner til at elevene ikke sier noe, kan være at de ikke stoler på den voksne, at de ikke tror at den voksne kan hjelpe, eller at de er redde for at mobbingen skal øke dersom de sier ifra (Seland mfl. 2020).

Hvis en skole har en mangelfull oppfølging av skolemiljøsaker, kan man klage til Statsforvalteren. I 2020 ble 599 klagesaker meldt til Statsforvalteren, noe som er en nedgang fra 790 saker i 2019. I et stort flertall av sakene var Statsforvalterens konklusjon at skolen hadde brutt aktivitetsplikten og ikke gjort nok for å stoppe mobbing og andre krenkelser (Utdanningsdirektoratet 2020b).

Vi vet ikke sikkert hvorfor det ble meldt færre skolemiljøsaker til Statsforvalteren i 2020 enn i 2019. Det er imidlertid grunn til å tro at nedgangen kan henge sammen med skolenedstengingen og smitteverntiltakene våren 2020.

Skolens aktivitetsplikt

Opplæringsloven § 9 A-4 pålegger skolen en tydelig aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Bestemmelsen stiller krav om at skolen skal følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Aktivitetsplikten gjelder for alle som jobber i skolen.  

Arbeids- og læringsmiljø for lærlinger

Lærlinger har krav på et godt arbeids- og læringsmiljø, slik at de lærer det de skal, og når målene i læreplanen. Lærebedriftene skal møte lærlingene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst.

De fleste lærlingene trives og har høy motivasjon

Lærlingundersøkelsen fra 2020 viser at de fleste lærlingene trives og er motivert for å lære. 85 prosent oppgir at de trives i svært stor eller i nokså stor grad på arbeidsplassen sin. 90 prosent svarer at de trives med kollegaene sine (Utdanningsdirektoratet 2021b).

Undersøkelsen viser videre at 93 prosent av lærlingene er motivert for å lære på arbeidsplassen. 66 prosent er i svært stor grad motivert, og 27 prosent er i nokså stor grad motivert. Motivasjonen har vært stabilt høy de siste årene (Utdanningsdirektoratet 2021b).

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen gir lærlinger og lærekandidater mulighet til å si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. 14 447 lærlinger og 412 lærekandidater svarte på undersøkelsen i 2020. Det utgjør om lag 33 prosent av det totale antallet lærlinger i Norge.

Lærlingene kunne besvare undersøkelsen i perioden 15. oktober til 20. desember 2020. Resultatene er sammenlignet med 2019-tallene, og det ser i liten grad ut til at de har blitt påvirket av koronasituasjonen.

Lærlingundersøkelsen fra 2018 viste at lærlinger som opplever å få god veiledning og støtte i arbeidet, og som opplever at de får ta del i egen opplæring, trives bedre enn lærlinger som ikke opplever dette. Lærlinger som opplever at de får være med på å planlegge og vurdere sitt eget arbeid, og som får tilbakemeldinger på arbeidet, føler seg også bedre forberedt til fagprøven (NTNU Samfunnsforsking 2020).

Mange bedrifter og virksomheter har hatt utfordringer som følge av koronapandemien, og det gjenspeiles i tallene over andelen søkere som fikk lærekontrakt i 2020. Bedriftene har i noe mindre grad har tatt inn nye lærlinger. Samtidig vet vi at de lærlingene som hadde lærekontrakt i 2020, har vært permittert (Utdanningsdirektoratet 2021b). Lærlingundersøkelsen viser likevel at lærlingene trives, og at trivselen og motivasjonen ikke har gått ned til tross for pandemien.  

Svak nedgang i mobbing på arbeidsplassen

3 prosent av lærlingene opplever å bli mobbet på arbeidsplassen to–tre ganger i måneden eller mer. Av disse opplever halvparten å bli mobbet to–tre ganger i måneden, mens den andre halvparten opplever det én eller flere ganger i uken. Tendensen de tre siste årene er at det har vært en svak nedgang i andelen som opplever å bli mobbet (Utdanningsdirektoratet 2021b).

Av de som har blitt mobbet, svarer 68 prosent at de har blitt mobbet av andre kollegaer, mens 20 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelsen.

Av de som oppgir at de blir mobbet to–tre ganger i måneden eller oftere, svarer 59 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. 35 prosent av disse igjen svarer at bedriften har gjort noe for å få slutt på mobbingen, mens 65 prosent svarer at bedriften ikke har gjort noe. Oslo har den største andelen som blir mobbet, mens Vestfold og Telemark har den minste andelen. Det er flest som blir mobbet på programfagene i restaurant- og matfag, og færrest på utdanningsprogrammene helse og oppvekstfag og service og samferdsel (Utdanningsdirektoratet 2021b).  

Kilder

Kilder

Havik, T (2018): Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal, Oslo.

HEVAS (2020): Barn og unges helse og trivsel. Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. Institutt for helse, miljø og likeverd. HEMIL- rapport 2020. Bergen: Universitet i Bergen.

Jensen, F., A. Pettersen, T. S. Frønes, M. Kjærnsli, A. Rohatgi, A. Eriksen og E. K. Narvhus (2019): PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Kjøs mfl. (2021). Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien

Medietilsynet (2020): Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-årigers medievaner. Oktober 2020.

NTNU Samfunnsforsking (2020). Lærlingundersøkelsen 2018

Opinion (2021). Norsk koronamonitor. Tema: Ensomhet blant unge 16-19 år. Upublisert

Utdanningsdirektoratet (2020a): Tilleggsspørsmål fra Elevundersøkelsen [upublisert].

Utdanningsdirektoratet (2020b): Saker meldt til statsforvalterne om skolemiljø.

Utdanningsdirektoratet (2020c): Hva sier forskning om fravær og nærvær i skolen?

Utdanningsdirektoratet (2021a): Analyse av Foreldreundersøkelsen 2020.

Utdanningsdirektoratet (2021b): Lærlingene trives på arbeidsplassene sine.

Wendelborg, C. (2020): Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2019/20. Rapport 2020 Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C., T. Dahl, M. Røe og T. Buland (2020): Elevundersøkelsen 2019. Analyse av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser. Rapport 2020 Mangfold og inkludering.  Trondheim: NTNU samfunnsforskning.

Rydland H. T. og D. A. Christensen (2021): Foreldrevurderingar og ny rammeplan Brukarundersøkingar før og etter implementeringa av ny rammeplan for barnehagen. NORCE rapport 05/2021

Von Soest T., M. Kozák, R. Rodriguez-Cano, D. Fluit, L. Cortés-García, V. Ulseth, E.F. Haghish, A. Bakken (2021). A nationwide study of adolescent psychosocial well-being one year after the outbreak of the COVID-19 pandemic. Research Square

Von Soest, T., Bakken, P. Willy, P og og Sletten M. (2020): Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien. Tidsskrift for den norske legeforening

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!