Hvordan preget koronapandemien barnehager, skoler og fagopplæring i 2020–21?

Skoleåret 202021 var preget av koronapandemien. Det var store geografiske forskjeller i smittetrykk og smitteverntiltak, og barnehagene og skolene  fulgte i hovedsak smitteverntiltak etter gult eller rødt nivå i trafikklysmodellen. Nasjonalt var det ikke en fysisk stenging av barnehager og skoler slik det var våren 2020, men lokale utbrudd førte til at mange barnehager og skoler likevel måtte stenge helt eller delvis for en begrenset periode løpet av året 

Koronapandemien har hatt store konsekvenser for barn og unge på flere arenaer. 

Inndeling i kohorter har begrenset elevenes sosiale relasjoner, enkelte elever har ikke fått undervisning i alle fag, og undervisningen har ikke alltid blitt gjennomført på den måten som vi vet er best for elevene (Mælan mfl. 2021, Roe og Blikstad-Balas 2021). Flere elever har opplevd tap både faglig og sosialt. Det er grunn til å tro at dette særlig har rammet elever som av forskjellige årsaker er ekstra sårbare.  

Forskningens overordnede funn er at barnehager og skoler har håndtert situasjonen godt (Os mfl. 2021, Caspersen mfl. 2021, Andersen mfl. 2021). Likevel kan utviklingen i pandemien det siste skoleåret – med smittebølger, mutasjoner og plutselige nedstengninger – ha ført til langvarig slitasje og usikkerhet.  Også skoleåret 2021–22 er berørt, og særlig starten på skoleåret var preget av høy smitte og forvirring om smittevernregler flere steder i landet. 

Smittevernveiledere og trafikklysmodellen

Til gjenåpningen av skolene våren 2020 ble det utviklet smittevernveiledere som skulle hjelpe barnehager og skoler med å håndtere koronasituasjonen. Veilederne har gjort det mulig å tilpasse smitteverntiltakene til den lokale smittesituasjonen ved å tydeliggjøre hvordan barnehagene og skolene skal drives under ulike grad av smittetrykk etter en trafikklysmodell. 

Trafikklysmodellen består av tiltaksnivåer, der hvert nivå beskriver hvilke tiltak barnehagene og skolene skal ta i bruk i en gitt smittesituasjon. På grønt nivå kan barnehage- og skolehverdagen organiseres tilnærmet som vanlig. På gult nivå kan hele avdelinger og skoleklasser regnes som én kohort, men barnehagene og skolene må fremdeles ha flere tiltak for å redusere kontakt og sørge for avstand mellom ansatte og elever. På rødt nivå skal elevene og barna deles inn i mindre, faste grupper og kohorter, det skal være større avstand mellom elevene, og det kan være nødvendig å begrense hvor mange som møter opp i barnehager og skoler og på SFO. 

I tillegg har noen barnehager og skoler måttet stenge på grunn av høyt smittetrykk eller for å forberede seg på en overgang til rødt tiltaksnivå. I forbindelse med utbruddet i Nordre Follo vinteren 2021 ble det for eksempel presisert at kommunene kunne stenge barnehager og skoler for å forberede seg til rødt nivå (Regjeringen.no). 

Et barnehageår preget av pandemi

Barnehageåret 2020–21 var generelt preget av høyt fravær blant barn og ansatte. Samtidig var det store geografiske forskjeller, og spesielt på Østlandet var det lokale nedstengninger og redusert åpningstid. Både organisering på gult og rødt nivå har konsekvenser for ansatte, barn og foreldre. 

Krevende gjenåpning av barnehagene 

Barnehagelærere har fortalt at gjenåpningen av barnehagene våren 2020 krevde omfattende forberedelser for at smittevernet skulle kunne ivaretas (Os mfl. 2021). De ansatte måtte blant annet dele inn barna kohorter, tilrettelegge det fysiske miljøet og planlegge hvordan barnehagedagen skulle gjennomføres.  

Kohortorganiseringen skapte praktiske utfordringer, spesielt for barnehager som har lokaler der flere grupper deler rom som garderober, spiseplass og rom for fysisk aktivitet. Den nye organiseringen gjorde det også utfordrende å samarbeid på tvers av avdelingene. For barna var det vanskelig at de i mindre grad kunne velge aktiviteter og hvem de ville være sammen med (Os mfl. 2021).  

Levering og henting i barnehagen er en viktig arena for den uformelle kontakten mellom foreldre og barnehagen. Foreldreundersøkelsen fra 2020 viste at tilfredsheten med henting og levering i 2020 var uforandret fra tidligere år. En kvalitativ undersøkelse viser imidlertid at foreldrene så på den uformelle kontakten i disse situasjonene som noe av det mest skadelidende under pandemien (Os mfl. 2021). Det kan tenkes at den uformelle kontakten har blitt redusert, men at andre forhold ved henting og levering har blitt bedre – for eksempel at det er mer ro i situasjonen – og at dette til sammen har gitt utslag på resultatet i Foreldreundersøkelsen.

Usikkerhet og endringer høsten 2020 og vinteren 2021 

Fra høsten 2020 økte smittetrykket nasjonalt. Flere barnehager måtte derfor stenge midlertidig eller gå over til rødt tiltaksnivå. I løpet av høsten opplevde 13 prosent av barnehagene at de måtte stenge helt eller delvis minst én gang. Situasjonen ble ytterligere forverret vinteren 2021, og 17 prosent av barnehagene måtte stenge minst én gang i løpet av vinteren. Det var samtidig store geografiske forskjeller, for eksempel måtte 46 prosent av barnehagene i Oslo stenge. I snitt var barnehagene stengt i tre dager, og stengningen skyldtes som oftest at barnehagen måtte forberede seg til rødt nivå (Utdanningsdirektoratet 2021a). 

Barnehagene som var stengt, måtte ha et tilbud til barn med særlige behov og barn av foreldre som var ansatt i samfunnskritiske jobber, på samme måte som under nedstengningen i mars 2020. Totalt fikk 4 500 barn et tilbud i barnehagen mens den var stengt. Det utgjør 8 prosent av alle barna i disse stengte barnehagene, og de fleste av disse er barn av foreldre i yrker med samfunnskritisk funksjon (Utdanningsdirektoratet 2021a).

Totalt fikk 4 500 barn et tilbud i barnehagen mens den var stengt. 

Redusert åpningstid

Barnehager i kommuner som har vært på rødt nivå, har oftest redusert åpningstiden for å ivareta behovet for små kohorter og full bemanning i hele åpningstiden.

Totalt var det 39 prosent av barnehagene som reduserte åpningstiden i hele eller deler av barnehagen vinteren 2021, en økning fra 33 prosent høsten 2020. Åpningstiden ble i gjennomsnitt redusert fra 9,6 timer til 8,0 timer per dag.

4 av 10 barnehager reduserte åpningstiden vinteren 2021

Høyt fravær blant barn og ansatte

Karantenereglene og bestemmelsen om at barn og ansatte skulle være hjemme ved det minste tegn på sykdom, ga høyt fravær.

Ifølge en datainnsamling som ble gjort vinteren 2021, var fraværet blant barn i en tilfeldig uke nesten like høyt som rett etter gjenåpningen i mai 2020, hvor 54 000 barn var borte fra barnehagen. Forskjellen er at halvparten av fraværet vinteren 2021 skyldtes sykdom eller karantene, mens årsaken til fraværet rett etter gjenåpningen var at foreldrene likevel var hjemme.

Også blant de ansatte i barnehagen var fraværet høyt. I en tilfeldig valgt uke vinteren 2021 hadde 85 prosent av barnehagene fravær av minst én ansatt. Det meste av fraværet skyldtes sykdom eller karantene. I uke 7 hadde 15 prosent av de ansatte i Oslo karantenerelatert fravær (Utdanningsdirektoratet 2021a).

I snitt hadde barnehagene 5,5 dager med redusert bemanning som følge av koronarelatert fravær i løpet av de åtte ukene mellom 4. januar og 1. mars. Det tilsvarer 14 prosent av dagene i perioden. Tar vi høyde for at barnehagene også var stengt en del av disse dagene, er andelen høyere. Også i denne statistikken ligger Viken og Oslo på topp, med henholdsvis 7,1 og 6,1 dager med redusert bemanning.

 

Problematisk med lav terskel for sykefravær både hos ansatte og barn

Rådene om når barn og ansatte kunne komme i barnehagen med luftveissymptomer, skapte noen utfordringer for barnehagene. Mange syntes det var vanskelig å avgjøre når «allmenntilstanden er god», mens andre fikk problemer med å få kabalen til å gå opp fordi det var en høyere terskel for ansatte å gå på jobb enn for barna å komme i barnehagen. Ansatte i barnehagen opplevde også enkelte konflikter med foresatte knyttet til ulik tolkning av barnets helsetilstand (Os mfl. 2021).

Mange barn var borte fra barnehagen på grunn av sykdom eller symptomer vinteren 2021.

Barn med vedtak har i hovedsak fått et tilbud som normalt

Helt siden barnehagene ble stengt første gang i mars 2020, har det vært en uttalt bekymring for at barn med spesialpedagogiske behov ikke får det tilbudet de har krav på. Vinteren 2021 svarte 77 prosent av barnehagene at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp hadde fått et tilbud helt i henhold til vedtak, mens 21 prosent svarte at de kun delvis hadde fått et slikt tilbud (Utdanningsdirektoratet 2021a).

Høy tilfredshet med barnehagetilbudet – også under pandemien

Smitteverntiltak innebærer mange restriksjoner for barna. En undersøkelse om koronapandemiens konsekvenser for barn og barnehager viser likevel få konsekvenser for barnas trivsel i perioden med tiltak (Os mfl. 2021). En av de største forandringene for barna var at de ikke i samme grad som før kunne velge hvem de skulle leke med, eller hvilke steder de skulle være i barnehagen (Os mfl. 2021).

Foreldre er generelt i stor grad fornøyd med barnehagetilbudet, og koronasituasjonen ser ikke ut til å ha endret foreldrenes tilfredshet. Når det gjelder foreldrenes tilfredshet med hygienen i barnehagen, økte den fra omtrent 80 prosent i 2019 til 88 prosent i 2020. 

Foreldre er i stor grad fornøyd med barnehagetilbudet.

Foreldrenes tilfredshet med mattilbudet har derimot gått ned. Det kan henge sammen med at mange barnehager endret mattilbudet på grunn av koronasituasjonen, og flere fjernet tilbudet helt (Utdanningsdirektoratet 2021f).

I tiden etter at barnehagene gjenåpnet, erfarte mange barnehagestyrere at både barn og ansatte opplevde små kohorter og kortere åpningstid som positivt. Særlig det at barnehagen hadde full bemanning i hele åpningstiden, ble verdsatt (Os mfl. 2021). De ansatte fikk dessuten mer tid til barna fordi de brukte mindre tid på møter og matlaging. Flere styrere pekte imidlertid på at en slik organisering ikke fungerer på lengre sikt (Os mfl. 2021). De fleste barnehagelærerne opplevde den første tiden etter gjenåpningen som en god periode, men da kohortene ble på størrelse med vanlige grupper og åpningstiden ble tilnærmet normal, ble arbeidspresset større. Høyt sykefravær ble også et problem utover høsten (Os mfl. 2021).

Skolehverdagen under koronapandemien

I skoleåret 2020–21 var smittesituasjonen ulik rundt omkring i landet. Noen steder hadde lav smitte og en stabil skolehverdag på gult nivå, mens andre steder hadde mer smitte og dermed mer omfattende smittetiltak og raske endringer.

Mange skoler måtte stenge fysisk minst én gang skoleåret 2020–21

Også for skolene var vinteren 2021 preget av midlertidige nedstengninger og tidvis rødt tiltaksnivå. 25 prosent av grunnskolene opplevde å måtte stenge helt eller delvis minst én gang i perioden 4. januar til 15. mars, ifølge en datainnsamling (Utdanningsdirektoratet 2021b). Den høye andelen skoler som måtte stenge, skyldes et høyt smittetrykk i denne perioden.

I tilfellene der hele skolen måtte holde fysisk stengt, var den i gjennomsnitt stengt i tre dager. Skolene som måtte holde skolen stengt for enkelte trinn, var i gjennomsnitt stengt i seks dager.

Det var store geografiske forskjeller i hvor mange skoler som måtte stenge vinteren 2021. I Oslo var for eksempel 60 prosent av grunnskolene helt eller delvis stengt minst én gang, mens 11 prosent av skolene stengte i Møre og Romsdal.

Vi har ikke sammenlignbare tall for videregående skole når det gjelder hvor mange skoler som måtte stenge og gå over til digital hjemmeskole på grunn av smitteutbrudd vinteren 2021.

Under pandemien har de yngste elevene gjennomgående blitt prioritert med tanke på fysisk tilstedeværelse på skolen. På ungdomstrinnet og videregående har en større andel hatt digital hjemmeskole deler av tiden (Utdanningsdirektoratet 2021b).

 

Mange skoler måtte stenge også vinteren 2021.

Noen elever fikk tilbud om undervisning på skolen også da den var stengt

Skoler som var midlertidig stengt, hadde ansvar for å ha et undervisningstilbud til barn med særlige behov og barn av foreldre som er ansatt i yrker med en samfunnskritisk funksjon. 4 500 grunnskoleelever fikk et tilbud på skoler som var stengt mellom 4. januar og 15. mars 2021. Det utgjør 3 prosent av elevene ved grunnskoler som har måttet stenge helt. Litt over halvparten av dem var elever med spesialundervisning eller elever som var sårbare eller utsatt av andre grunner. Resten var barn av foreldre med samfunnskritiske yrker (Utdanningsdirektoratet 2021b).

I perioden skolene var stengt våren 2020, opplevde flertallet av grunnskolelærerne å ha god oversikt over sårbare elever, men kun 27 prosent opplevde at de klarte å følge opp disse elevene. 60 prosent opplevde at de delvis klarte det. Halvparten av foreldrene til grunnskoleelever som har mer enn 20 timer spesialundervisning i uken, rapporterte at barnet deres fikk et tilbud på skolen da skolen var stengt. Over halvparten av PPT-rådgiverne rapporterte på sin side at elever ikke fikk støtten de har krav på under nedstengningen (Caspersen mfl. 2021).

Færre timer med spesialundervisning og særskilt norskopplæring enn normalt

20 prosent av grunnskoleelevene som er tildelt timer med spesialundervisning, fikk færre timer enn normalt vinteren 2021 (Utdanningsdirektoratet 2021b). Tidlig på høsten 2020, da smittenivået på landsbasis var lavere, var andelen 10 prosent. Andelen som fikk færre timer enn normalt vinteren 2021, var imidlertid lavere enn rett etter gjenåpningen av skolene i mai 2020. Da fikk 1 av 3 med vedtak om spesialundervisning færre timer (Utdanningsdirektoratet 2020). En grunn til at noen elever fikk færre timer med spesialundervisning enn normalt selv om skolene ikke var stengt over lengre tid, kan være at ressursene ved skolen ble omdisponert, for eksempel i forbindelse med sykefravær blant ansatte eller mindre kohorter som følge av rødt smittenivå.

 

Mindre detaljert kunnskap om stengning og smitteverntiltak på videregående

For videregående skole er det gjennomført få datainnsamlinger om hvordan de har organisert seg, og hvilke smitteverntiltak de har hatt. Etter utbruddet i Nordre Follo ble det imidlertid gjennomført en spørreundersøkelse i 25 kommuner på Østlandet. Spørreundersøkelsen i de 25 kommunene ble fulgt opp med samtaler med elever og lærere i Follo-regionen og Indre Østfold (Utdanningsdirektoratet 2021d).

Undersøkelsen viste at det var en stor forskjell mellom grunnskoler og videregående skoler i hvor mye elevene fikk være på skolen den siste uken i januar 2021 (uke 4). Denne uken var preget av strenge smitteverntiltak i de 25 kommunene. For eksempel hadde 63 prosent av de videregående skolene kun opplæring hjemme. Den tilsvarende andelen for grunnskolene var 7 prosent. Men mange elever, spesielt på de videregående skolene som hadde hatt rødt nivå og mye hjemmeundervisning over tid, opplevde ikke denne uken som veldig annerledes. På grunn av arealmangel og/eller lærermangel hadde 33 prosent av de videregående skolene og 28 prosent av grunnskolene rullerende oppmøte. Det vil si at elevene enten møtte på skolen på ulike dager eller på ulike tidspunkt av dagen (Utdanningsdirektoratet 2021c). 

 

Yrkesfagselevenes tilstedeværelse på skolen ble prioritert

Da skolene åpnet etter nedstengningen våren 2020, ble yrkesfagene prioritert. En viktig grunn var behovet for tilgang til lokaler for praktisk opplæring. Undersøkelsen som ble gjort blant 25 kommuner på Østlandet vinteren 2021, tyder på at yrkesfagelever var mer på skolen enn elever på studieforberedende også da det var rødt tiltaksnivå (Utdanningsdirektoratet 2021c).

At yrkesfagelevenes tilstedeværelse ble prioritert, ser vi også i andre land. I 1 av 3 OECD-land hadde yrkesfagene færre dager med stengte skoler våren 2020 enn studieforberedende utdanningsprogrammer (OECD 2021a).

Høyt fravær blant elever og lærere

Både på gult og rødt nivå er det strenge krav om at elever og ansatte ikke skal møte på skolen hvis de har lette luftveissymptomer. Det har ført til et høyt fravær både blant elever og lærere.

16 prosent av elevene i grunnskolen hadde minst én fraværsdag i en tilfeldig uke vinteren 2021 (uke 10, 8.–12. mars). Det er en økning på nesten 40 prosent sammenlignet med en tilfeldig uke høsten 2020 (uke 39, 21.–25. september). 46 prosent av fraværet vinteren 2021 var koronarelatert.

Fraværet er høyere blant lærere enn blant elever. 26 prosent av lærere hadde minst én fraværsdag i uke 10 2021. Dette er en økning på drøyt 40 prosent sammenlignet med en uke høsten 2020. 38 prosent av fraværet blant lærere i uke 10 var koronarelatert, som betyr at de enten var i karantene eller var syke/hadde symptomer på korona (Utdanningsdirektoratet 2021b). 

Utvidet rolle og økt arbeidsbelastning for mange lærere og skoleledere

Flere studier tyder på at arbeidsbelastningen for lærere og skoleledere har vært større enn normalt i tiden med koronastengte skoler og etter gjenåpningen (Federici og Vika 2020, Fjørtoft 2020, Respons analyse 2020). Under pandemien beskriver lærere og skoleledere en hverdag med flere og andre oppgaver enn de vanligvis har. Det  viser  blant annet evalueringen av norm lærertetthet (Pedersen mfl. 2021). Flere lærere beskriver en utvidet lærerrolle, og at dette innebærer et ekstra arbeidspress. Både fordi de bruker mer tid på å følge opp elevene og følge opp smittevern, og fordi de er tilgjengelige langt utover vanlig arbeidstid (Pedersen mfl. 2021). Intervjuene viser variasjon mellom skoler i områder som har hatt lave smittetall og lite omfattende regimer for smittehåndtering , og skoler i områder med høye smittetall. Det kan se ut til at det er kontaktlæreren som har opplevd størst arbeidspress og bekymring for enkeltelever (Pedersen mfl. 2021, Caspersen mfl. 2021). 

Konsekvenser for motivasjon og læring

Mye av kunnskapsgrunnlaget vi har, tyder på at et stort innslag av digital hjemmeskole gjør at elevene mister gnist og motivasjon, og at lærerne mister den kontakten med elevene som de ønsker. Det kan påvirke læringsresultatene i negativ retning. Det er fortsatt for tidlig å se eventuelle langsiktige konsekvenser av pandemien i den statistikken vi vanligvis bruker for å vurdere læringsresultater og gjennomføring.

Mange elever mener de har lært mindre med opplæring hjemme

Mange elever opplevde redusert motivasjon og læringsutbytte da skolene var stengt og opplæringen ble digital våren 2020. En undersøkelse blant elever i videregående skole viser at nesten halvparten av elevene var mindre motivert for skolearbeid da skolene var stengt, sammenlignet med ordinær skole (Andersen mfl. 2021). Omtrent 60 prosent av elevene mente de lærte mindre. Det var riktignok forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene (Andersen mfl. 2021). Blant elever i grunnskolen svarte halvparten at de lærte mindre med hjemmeskole sammenlignet med ordinær skole (Caspersen mfl. 2021). 31 prosent svarte at de lærte omtrent like mye. En undersøkelse fra Danmark viser samme tendens; elevene opplevde at de lærte mindre og trivdes dårligere da skolene var stengt (Danmarks evalueringsinstitut EVA 2021). Mye tyder på at mange av de samme utfordringene vi hadde under nedstengningen i 2020, også gjorde seg gjeldende for elever med høy grad av digital hjemmeskole i skoleåret 2020–21.

Mye digitial hjemmeskole går utover motivasjonen til mange elever. 

Det har vært store geografiske variasjoner i smittetrykk. I mange deler av landet har elever fått et tilnærmet ordinært tilbud, mens tilbudet i andre deler har vært preget av stadige vekslinger mellom rødt og gult nivå og nedstengninger. I områdene med høyt smittetrykk har det også vært utfordringer med mange elever i karantene. Når det gjelder elevers læring på digital hjemmeskole, ser det ut til at boforhold har betydning. Elever som ikke har hatt et egnet sted å gjøre skolearbeid uforstyrret, har strevd mer (Andersen mfl. 2021, Caspersen mfl. 2021).

Utfordringer med digitale undervisningsformer og opplæring hjemme

Selv om den digitale infrastrukturen ved skolene i stor grad har fungert for å gjennomføre digital undervisning og gjøre skolearbeid hjemme, er det praktiske sider ved digital skole som er krevende. I intervjuene med lærere og elever ved skoler i Follo-regionen og Indre Østfold fortalte både elever og lærere om at de opplevde å bli forstyrret av søsken og foreldre på hjemmekontor. Elevene mistet også fort motivasjonen når læreren hadde felles gjennomgang og presentasjoner på nett (Utdanningsdirektoratet 2021d).

Flere elever uttrykker at de vanligvis lærer mye gjennom muntlig aktivitet og samarbeid på skolen, og at fraværet av dette er noe av det som oppleves vanskeligst med hjemmeskole. Klasseromsundervisning på en digital plattform blir ofte litt «dødt»; det er vanlig at ingen snakker, og at få eller ingen har kameraet på. Elevene opplever også at digitalt gruppearbeid ofte er litt mer tvungent og lite fruktbart (Utdanningsdirektoratet 2021d). Også tidligere studier har vist at det er vanskeligere å reflektere og diskutere digitalt, og at elevene blir mer passive i det digitale klasserommet (Fjørtoft 2020).

I de kvalitative intervjuene med lærere og elever i Follo-regionen og Indre Østfold fremkom det også at opplæringen i praktiske fag var utfordrende med digital hjemmeundervisning. De praktiske fagene ble gjerne skriftlige fordi elevene måtte levere skriftlig dokumentasjon på de praktiske øvelsene (Utdanningsdirektoratet 2021c).

Også i teoritunge fag, for eksempel matematikk, kan det være vanskelig å gi god opplæring digitalt hjemme. Avstanden blir så stor at det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke elever som strever med oppgavene de får. Noen eksempler på fag som lærere og elever opplever som enklere å gjennomføre digital undervisning i, er samfunnsfag, KRLE og norsk (Utdanningsdirektoratet 2021c).

Stort sett har elevene gode forutsetninger og rammevilkår for å følge digital undervisning og gjøre skolearbeid hjemme. Det står mer om digital infrastruktur i Den digitale tilstanden i Skole-Norge.

Mange elever opplevde å bli forstyrret på digital hjemmeskole. 

Også utfordringer med å undervise på gult nivå 

I periodene da skolene var på gult smittevernnivå, kunne hele skoleklasser være én kohort, og skolene kunne drive mer normalt. Flere lærere opplevde imidlertid at det også var krevende å gjennomføre undervisning på gult tiltaksnivå, ifølge en undersøkelse om konsekvenser av koronapandemien for videregående opplæring (Andersen mfl. 2021). Det har blant annet vært vanskelig å gjennomføre praktiske fag på grunn av størrelsen på elevgruppen og bruk av utstyr, kjøkken og verksted. Også fag innenfor studiespesialisering krever samarbeid og samhandling mellom elever, noe som det kan være krevende å få til på gult nivå. I tillegg har håndvask og rengjøring av overflater tatt mye tid. Flere lærere forteller også om at det var utfordrende å gi parallell undervisning til elever som var fysisk på skolen, og elever som var hjemme i karantene (Andersen mfl. 2021).  Det samme var tilfelle på grunnskolen. Flere lærere forteller at smitteverntiltak delvis måtte prioriteres fremfor læring (Pedersen mfl. 2021). 

Motivasjon og trivsel henger ofte sammen med varierte arbeidsoppgaver, og mange lærere forteller at det var krevende å gi elevene nok variasjon i undervisningen da elevene var hjemme (Andersen mfl. 2021).  

 

En uforutsigbar skolehverdag 

Det siste året har vært preget av mange og raske omstillinger. Intervjuer med lærere og elever ved skoler i Follo-regionen og Indre Østfold viser at det kan oppleves som krevende stadig å måtte skifte mellom gult og rødt nivå (Utdanningsdirektoratet 2021d). Skolene ble godt drillet i trafikklysmodellen, men mange endringer i tiltaksnivå på kort tid var utfordrende både for lærere og elever. Elevenes egne beskrivelser av situasjonen i januar 2021 forteller mye om hvordan endringene og kommunikasjonen ble opplevd. Sitatene under er fra Utdanningsdirektoratets egne intervjuer med elever og lærere mars 2020 (Utdanningsdirektoratet 2021d): 

«Uke 3 tror jeg vi var på skolen i starten av uka. Nei, vi var hjemme, og så var vi på skolen i slutten av uka. Og så stengte de ned i uke 4. Så da hadde vi allerede vært veldig mye fram og tilbake. To dager hjemme og én dag på skolen, og så en dag på Teams, og seinere på skolen igjen. Og så var hele skolen stengt ned uka etter» (elev).

Flere lærere og elever forteller at overgangene mellom smittevernnivåer har vært spesielt krevende, for eksempel å legge om til rødt smittevernsnivå eller ren hjemmeskole på kort varsel, og tilsvarende å skulle endre raskt tilbake til gult nivå. Mange har opplevd balansegangen som stressende.


«Det har vært mye frem og tilbake, og det har vært tider der vi ikke visste … Det verste er når man ikke vet når man skal være tilbake på skolen. Og så er man tilbake på skolen, og så kommer samme runde igjen. Det har vært den samme sirkelen» (elev).


«Det som gjør stresset ekstra stort, tror jeg, er at det er så mye frem og tilbake. Det er så enkelt. Det jeg hadde tenkt … Rødt nivå fra tirsdag. Ok, da må vi iallfall ha det ut uken. Ikke begynne å snu på fredag" (lærer).

Noen skoler opplevde at elevene ble urolige av endringene, og at det tok tid å komme tilbake til gode rutiner. Det var også arbeidskrevende for lærerne å ofte endre planlagt organisering og undervisning (Utdanningsdirektoratet 2021d). Ifølge flere studier opplevde mange lærere at uforutsigbarheten var belastende og tidkrevende (Deloitte 2021, Pedersen mfl. 2021).

 

Pandemien kan ha forsterket forskjeller mellom elever

En større undersøkelse som har sett på konsekvenser av koronapandemien i grunnskolen, viser en tendens til at de av elevene som opplevde den digitale hjemmeskolen som utfordrende, også hadde utfordringer i klasserommet. Forskerne konkluderer derfor med at pandemien ser ut til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller (Caspersen mfl. 2021). Arbeidsgruppen som tok for seg skolen etter koronapandemien, mener også at de utfordringene som elever hadde i forkant av pandemien, ble forsterket gjennom perioden med ulike smittevernrestriksjoner (Arbeidsgruppen for tapt læring 2021). 

I videregående skole oppgir et stort flertall av lærerne at overgangen til digital undervisning var mest utfordrende for elever på et lavt faglig nivå og for sårbare elever. De fleste lærerne opplevde at toveiskommunikasjonen med elevene ble dårligere. Tilsvarende opplevde et flertall av elevene at den faglige oppfølgingen ble dårligere (Andersen mfl. 2021). Elever på et høyt faglig nivå ble ikke særlig påvirket av nedstengingen faglig sett. Elever med faglige eller andre utfordringer forteller derimot at stengte skoler påvirket dem negativt (Andersen mfl. 2021). Samtidig kan digital hjemmeskole ha hatt positive effekter for noen. For eksempel oppgir en tredjedel av lærerne at elever med fraværsutfordringer ikke nødvendigvis ble negativt påvirket av digital undervisning fordi utfordringene deres ofte er knyttet til skolen som en sosial arena (Andersen mfl. 2021).

En arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak for å kompensere for tapt faglig og sosial læring under koronapandemien konkluderte med at noen elever og elevgrupper var ekstra hardt rammet av pandemien, men at pandemien likevel antas å ha rammet alle elever (Arbeidsgruppen for tapt læring 2021).

 

Karakterer, fravær og gjennomføring

Det er foreløpig få tegn i det kvantitative kunnskapsgrunnlaget til at pandemien og smitteverntiltakene har hatt konsekvenser for elevenes progresjon og gjennomføring. Det er likevel for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om betydning for læringstap og gjennomføring. 

Karaktergjennomsnittet har fortsatt å stige gjennom pandemien

De siste årene har de gjennomsnittlige standpunktkarakterene blitt stadig høyere, både i grunnskolen og i videregående skole. Skoleåret 2019–20 gikk karakterene mer opp enn det man skulle forvente ut fra trenden de foregående årene (Utdanningsspeilet 2020). Skoleåret 2020–21 var standpunktkarakterer i fellesfagene på videregående i stor grad på nivå med karakterene i 2019–20, mens de gikk opp i flere av programfagene. De gjennomsnittlige grunnskolepoengene er  også enda litt høyere enn rekordåret 2019–20. 

Vi har altså sett en økning i karaktersnittet selv om vi vet at mange elever har fortalt om redusert motivasjon og læringsutbytte under pandemien. For eksempel hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng i 2019–20, noe som er økning på 1,2 poeng fra året før. I videregående skole økte gjennomsnittskarakteren i 41 av 46 fellesfag med minimum 50 elever.

Det er vanskelig å fastslå årsakene til den betydelige økningen i standpunktkarakterer fra 2018–19 til 2019–20. På bakgrunn av det vi vet om redusert motivasjon og trivsel og krevende undervisningsforhold ved digital hjemmeskole, er det lite som tyder på at elevene reelt sett har lært mer de to siste skoleårene. Økningen i gjennomsnittskarakterene er derfor trolig et uttrykk for noe annet enn at elevene har lært mer. En kvalitativ analyse peker på flere faktorer som kan ha bidratt til høyere karakterer i videregående skole (Rambøll 2021). For eksempel kan avlyst skriftlig eksamen ha ført til mer tid til å gjennomgå innholdet i læreplanene og ha flere vurderingssituasjoner der elevene kunne vise sin kompetanse. Lærere forteller blant annet at de var opptatt av å gi elevene et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og at de derfor innførte flere vurderingssituasjoner. Noen lærere reflekterer rundt at elever fikk muligheten til å vise kompetansen sin på flere måter enn tidligere. En lærer beskriver det på denne måten:

«Enkelte elever med lite vurderingsgrunnlag var en utfordring. Vi lot det komme alle elever til gode, ved å legge inn ekstra vurderingssituasjoner. Mange elever fikk ekstra sjanser.» (Rambøll 2021).

Skoleeiere, skoleledere og lærere forteller også at de var opptatt av at tvilen skulle komme elevene til gode. For en del elever kan det også ha slått positivt ut at de fikk mer ro til å konsentrere seg om skolearbeidet hjemme. Muligheten for hjelp hjemmefra og bruk av ikke-tillatte hjelpemidler på digitale prøver og hjemmearbeid kan også ha påvirket karakterene i positiv retning (Rambøll 2021).

Mange land har hatt utfordringer med å avholde og gjennomføre en sluttvurdering under pandemien, og har derfor avlyst eksamen. Resultater fra flere land, for eksempel Frankrike, Spania og Italia, viser samme tendens som i Norge; andelen som består det siste året på videregående, økte fra 2018–19 til 2019–20 (OECD 2021b). Økningen kan henge sammen med at mange land har vært nødt til å endre sluttvurderingssystemene under pandemien (OECD 2021b).

På grunnskolen viser ikke resultatene på de nasjonale prøvene høsten 2020 den samme økningen som i standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Guttene presterte gjennomgående noe svakere på alle de nasjonale prøvene i 2020 enn i 2019, mens jentenes prestasjoner varierer mellom de ulike prøvene.

 

Karaktersnittet har blitt bedre i løpet av pandemien. 

Den ordinære fraværsstatistikken fanger ikke opp elevenes reelle fravær.

Vi vet fra ulike rapporter og undersøkelser at fraværet har vært høyt skoleåret 2020–21, særlig i de delene av landet med høyt smittetrykk. De to siste skoleårene har det imidlertid vært et unntak fra reglene om fraværsføring. Skoleåret 2020-21 skulle ikke egenmeldt eller foreldremeldt fravær av helsemessige årsaker føres på vitnemålet. Det registrerte fraværet gikk derfor betydelig ned på videregående og på 10. trinn. På grunnskolen er medianen for antall dager fravær kun 1 dag, men det var 6 dager i 2018–19. Tilsvarende var median dager fravær på videregående 0 dager, mens det var 3 dager før pandemien. Fraværet på vitnemålet dette skoleåret  gir derfor lite eller ingen informasjon om det reelle fraværet dette skoleåret.

Statistikken viser imidlertid at andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag har gått ned de siste årene. Skoleåret 2020–21 var andelen 2,9 prosent  og det er en nedgang fra 3,2 prosent i 2018–19. Vi vet ikke hva nedgangen skyldes, men den kan henge sammen at fraværsgrensen ble mer fleksibel som følge av koronapandemien. Det har vært en fraværsgrense i 2020-21, men fordi man ikke trengte bekreftelse av lege for helserelatert fravær er det trolig at færre elever fikk IV  på grunn av overskredet fraværsgrense i 2020-21, sammenlignet med før koronapandemien. og lærerens ønske om å la tvilen komme elevene til gode, slik det fremkom i Rambølls rapport (Rambøll 2021). 

Foreløpig små konsekvenser for progresjon og gjennomføring

Tall for 2020 viste rekordhøye gjennomføringstall for kullet som startet i 2014 som var siste tilgjengelige statistikk. 79,6 prosent av dem fullførte videregående innen to år etter normert tid,  men tallene fanger i liten grad opp kullene som er påvirket av pandemien. Andelen unge uten og utenfor videregående opplæring var på 12,6 prosent i 2020, og er det laveste på 10 år. 

Andelen som sluttet i løpet av skoleåret var på  3,0 prosent i skoleåret 2020-21, som var likt som året før, og lavere enn årene før pandemien. Nedgangen kan sees i sammenheng både med en mindre rigid fraværsgresne og mye digital hjemmeskole. For elever som normalt sliter med å møte opp på skolen kan digital hjemmeskole slå heldig ut. Også en ekstra innsats og forståelse fra lærerene tid kan ha slått positivt ut.  

En undersøkelse blant elever som gikk vg2 våren 2020, tyder på at det er relativt få som lot koronasituasjonen påvirke hva de valgte å gjøre etter vg2 (Andersen mfl. 2021). 68 prosent av elevene oppga at koronasituasjonen ikke hadde betydning for hva de valgte etter vg2, mens 14 prosent oppga at det fikk dem til å ta et annet valg enn de hadde planlagt. Nedstengningen våren 2020 kom etter søknadsfristen i videregående opplæring, slik at den ikke fikk noen betydning for elevenes valg for påfølgende skoleår. Det er likevel for tidlig å vurdere hvilken betydning koronapandemien har fått for ungdommers valg av utdanning.

Situasjonen for lærlingene under pandemien

Mange virksomheter har hatt utfordringer som følge av koronapandemien, men det har variert hvor mye lærlingene og lærekandidatene har vært berørt. Noen har opplevd lite endringer, mens andre har måttet tilpasse seg endringer i arbeidshverdagen eller har blitt permittert. Noen har også mistet læreplassen sin på grunn av pandemien. Både bransje og geografi har påvirket hvor berørt lærlingene har vært. 

Mange lærlinger i restaurant- og matfag var permittert.

Mange lærlinger ble permittert, men høsten 2021 var situasjonen tilnærmet normal  

Den siste uken i april 2020 var 4 380 lærlinger permittert som følge av koronapandemien. Disse utgjorde 10 prosent av alle lærlingene. Lærlinger innenfor restaurant- og matfag og design og håndverk var hardest rammet, der rundt halvparten av lærlingene var permittert på det meste. Innenfor disse utdanningsprogrammene var særlig kokkelærlinger og frisørlærlinger rammet, noe som kan ses i sammenheng med at flere restauranter og frisørsalonger måtte stenge i den tidlige fasen av pandemien.  

Situasjonen for de permitterte lærlingene innenfor design og håndverk løste seg relativt raskt ettersom frisørsalongene kunne åpne igjen i slutten av april 2020. For restaurant- og matfag gikk nedgangen i permitterte lærlinger saktere. Det ble en gradvis bedring sommeren og høsten 2020, men da deler av samfunnet igjen stengte ned nærmere jul, økte antall permitteringer.  

Antallet permitterte lærlinger fortsatte å øke frem til slutten av april 2021. Restaurant- og matfag stod for omtrent 70 prosent av permitteringene. Fra mai og frem mot sommeren 2021 sank antallet permitterte lærlinger igjen, etter hvert som samfunnet gradvis gjenåpnet (Utdanningsdirektoratet 2021e). I september 2021 var det så godt som ingen permitterte lærlinger.  

Lærlinger som har vært permittert, kan ha fått alternative opplæringstilbud. Ifølge en undersøkelse som er gjennomført av Fafo, oppgir over halvparten av opplæringskontorene at permitterte lærlinger fikk et alternativt opplæringstilbud (Andersen mfl. 2021).

Noen lærlinger ble sagt opp og mistet læreplassen sin på grunn av koronapandemien. Rapportering fra fylkeskommunene viser at dette har skjedd med i underkant av 60 lærlinger siden 1. mars 2020 . Disse kan ha fått seg en ny læreplass eller gått opp til fagprøven i etterkant.

Lærlingene trivdes, men innholdet i opplæringen ble endret for noen fag

Til tross for tidvis nedstengning og permitteringer, viste Lærlingundersøkelsen 2020 at lærlingene i stor grad trivdes på arbeidsplassene sine, og at trivselen og motivasjonen ikke hadde gått ned under pandemien. 85 prosent av lærlingene trivdes i nokså stor eller svært stor grad på arbeidsplassen.

I en annen undersøkelse rapporterer halvparten av opplæringskontorene at læringsmiljøet for lærlingene i liten grad endret seg under pandemien (Andersen mfl. 2021). Undersøkelsen viser likevel at en del lærlinger fikk mindre varierte arbeidsoppgaver, noe som særlig gjelder lærlingene innen helse- og oppvekstfag.

Pandemien førte også til at instruktører fikk mindre tid til å følge opp lærlinger og lærekandidater i noen bedrifter. For erfarne lærlinger kunne dette gi en mulighet for mer selvstendig arbeid, mens det for ferskere lærlinger kunne slå ut negativt (Andersen mfl. 2021). En del opplæringskontorer meldte også om at de hadde noen lærebedrifter hvor instruktørene hadde fått mer tid til å veilede under pandemien (Andersen mfl. 2021).

Færre praksiskandidater avla fag- og svenneprøven

Strenge smitteverntiltak gjorde det vanskelig å gjennomføre fag- og svenneprøver våren 2020. Det var blant annet utfordrende å få samlet medlemmene av prøvenemndene og finne et passende sted til å gjennomføre prøvene (Andersen mfl. 2021). I mars 2020 ble det derfor avlagt betydelig færre fag- og svenneprøver enn på samme tid året før. Det ble imidlertid avlagt flere prøver i perioden juni–september 2020 enn i samme periode 2019, noe som tyder på at en del av kandidatene som ikke fikk tatt prøven i mars og april, fikk tatt prøven noen måneder senere. Totalt sett ble det likevel avlagt 3 prosent færre fag- og svenneprøver i  2019–20 enn året før.

Det er praksiskandidatene som står for nedgangen i antall avlagte fag- og svenneprøver. Praksiskandidater er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til en fag- eller svenneprøve uten læretid. 1 400 færre praksiskandidater tok fag- eller svenneprøven i 2019–20 enn året før. Det tilsvarer en nedgang på 14 prosent. Det var samtidig en økning i antall lærlinger som tok fag- eller svenneprøven. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene er at de prioriterte lærlingene, slik at de fikk gjennomført prøven til tross for noen forsinkelser.

Intervjuer med fagopplæringssjefer og yrkesopplæringsnemnder tyder på at prøvenemndene og fylkeskommunene gjorde en stor innsats for å få gjennomført fag- og svenneprøver uten for store forsinkelser (Andersen mfl. 2021). For å legge til rette for at flere lærlinger skulle få ta prøven, ga myndighetene dessuten noen unntak fra enkelte krav til gjennomføringen av fag- og svenneprøver fra 30. april 2020 (Regjeringen 2020).

Forskriftsendring for at flere kunne gjennomføre fag- og svenneprøven våren 2020

Fra 30. april 2020 ble det fastsatt en forskriftsendring som blant annet ga

  • midlertidig unntak fra kravet om å fullføre læretiden etter bestått prøve
  • midlertidig unntak fra kravet til omfang av opplæring i bedrift før lærlinger som hadde vært permittert eller oppsagt, kunne oppmeldes til prøven (kandidaten måtte samtykke til tidlig oppmelding)
  • midlertidig unntak fra kravene om at hele prøvenemnden er til stede

1 av 3 opplæringskontorer oppgir likevel at én eller flere av deres lærlinger fikk fagprøven utsatt som følge av koronapandemien (Andersen mfl. 2021). De fleste prøvene ble forsinket med én til to måneder, mens noen prøver ble utsatt i mer enn to måneder (Andersen mfl. 2021).

Andelen kandidater som bestod fag- eller svenneprøven, var på samme nivå som tidligere år og ser ikke ut til å være påvirket av koronapandemien.

Litt færre nye læreplasser

Koronapandemien kan ha bidratt til at bedrifter i noe mindre grad enn tidligere tok inn nye lærlinger, for eksempel på grunn av mindre aktivitet i næringen eller fordi smittevernhensyn gjorde at det virket mer krevende å ta inn en lærling (Andersen mfl. 2020). Det var en økning i antall søkere til læreplass i 2020, men andelen som fikk en læreplass, gikk ned med 2 prosentpoeng fra 2019 til 2020 (Utdanningsdirektoratet 2021e). Nedgangen kan tyde på at koronapandemien gjorde det litt vanskeligere å få læreplass i 2020.

De ti siste årene har vi sett en trend med et økende antall nye lærekontrakter for hvert år, men koronapandemien ser ut til å ha brutt denne. I 2019–20 var det 22 100 nye lærekontrakter, noe som er 900 færre enn året før. Antallet nye lærekontrakter i 2019–20 er likevel høyere enn det var tre år tidligere (Utdanningsdirektoratet 2021e).

Privat sektor, der hoveddelen av læreplassene finnes, stod for det meste av nedgangen i antall nye lærekontrakter. Det var derimot en økning i antall nye kontrakter i kommunal og statlig sektor, på henholdsvis 3 og 4 prosent. I privat sektor er lærlingordningen konjunkturavhengig og knyttet til bedriftenes behov for arbeidskraft i langt større grad enn i offentlig sektor (Høst mfl. 2021). 

At koronapandemien gjorde det vanskeligere å få læreplass i 2020, ser vi også tegn på i flere andre OECD-land, for eksempel Australia, Tyskland og Slovenia (OECD 2021). Samtidig er det noen land der antallet læreplasser har holdt seg stabilt eller har økt, blant annet Sveits og Frankrike (OECD 2021).

Større nedgang i andelen som fikk læreplass blant søkere med innvandrerbakgrunn

Analyser som ble gjort før pandemien, tyder på at søkere med innvandrerbakgrunn har større utfordringer med å få læreplass enn øvrige søkere (Utdanningsdirektoratet 2019). Pandemien ser ut til å ha rammet denne gruppen hardere enn andre. Statistikken over andel søkere som fikk læreplass i 2020 viser at nedgangen var større blant søkere med innvandrerbakgrunn enn blant øvrige søkere (Utdanningsdirektoratet/ Statistisk sentralbyrå). Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn gikk andelen som fikk læreplass, ned med henholdsvis 7 og 6 prosentpoeng, mens nedgangen blant øvrige søkere var på 1 prosentpoeng. Det kan tyde på at koronapandemien har forsterket forskjellene i muligheten for å få læreplass.

 

Usikkert hva de langsiktige konsekvensene for lærlingene vil bli

Intervjuer med fylkene og yrkesopplæringsnemndene tyder på at bedriftene og opplæringskontorene har strukket seg langt for å tilby læreplasser, og at fylkeskommunene og partene har jobbet mye med å formidle læreplasser (Andersen mfl. 2021). I tilfeller der det har vært utfordrende å skaffe nye læreplasser, trekker flere fylkeskommuner frem andre årsaker enn koronapandemien som vel så viktige, for eksempel feil dimensjonering av vg2-tilbud (Andersen mfl. 2021).

Vi vet likevel ikke hvilke langsiktige konsekvenser koronapandemien vil få for fagopplæringen. Fylkeskommuner og yrkesopplæringsnemnder uttrykker i intervjuene at det kan bli utfordrende å opprettholde det høye inntaket av lærlinger i 2021 fordi næringslivet har vært hardt rammet over lengre tid. I tillegg var det mange elever som ikke fikk utplassering i bedrift gjennom yrkesfaglig fordypning i 2020, noe som kan gå utover mulighetene til å få læreplass i 2021 (Andersen mfl. 2021). Det er imidlertid positivt at tilnærmet alle de permitterte lærlingene er tilbake i jobb igjen i begynnelsen av september 2021.

Kilder

Andersen, R.K., M. Bråten, E. Bøckmann, M.T. Kindt, T. Nyen, A.H. Tønder (2021). Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for videregående opplæring. Fafo-rapport 2021:09

Arbeidsgruppen for tapt læring (2021). Skolen etter koronapandemien. Et løft for trivsel og læring.

Caspersen, J., I.H. Hermstad, I.D. Hybertsen, B. Lynnebakke, K.S. Vika, J. Smedsrud, C. Wendelborg og R.A. Federici (2021). Koronapandemien i grunnskolen – håndtering og konsekvenser. NIFU-rapport.

Danmarks evalueringsinstitut EVA (2021). STU og FGU’s erfaringer med nødundervisning under covid-19-pandemien. En undersøgelse af nødundervisning i foråret og sommeren 2020. Rapport.

Federici, R.A. og K.S. Vika (2020). Spørsmål til Skole-Norge: analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under korona-utbruddet 2020. NIFU-Rapport 2020:13 

Fjørtoft, S.O. (2020). Nær og fjern. Lærerens erfaringer med digital hjemmeundervisning våren 2020. SINTEF-rapport 2020

Deloitte (2021). Kommunesektorens erfaringer fra koronakrisen så langt – Delrapport 1. Rapport til KS.

Mælan, E.N., A.M. Gustavsen, E. Stranger-Johannessen og T. Nordahl (2021). Norwegian students experiences of home schooling during the COVID 19 pandemic. European Journal of Special Needs Education 36.

Os, E., T. Myrvold, O.A. Danielsen, L. Hernes og N. Winger (2021). Håndtering og konsekvenser av koronapandemien for barn og barnehager. Rapport. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Pedersen, C., R.B. Reiling, F. Vennerød-Diesen, R. Alne og J. Smedsrud (2021). Lærertetthet i koronapandemiens første år: Analyse av GSI og intervjuer med skoleeiere, skoleledere og lærere. Fjerde delrapportering fra Evaluering av norm for lærertetthet. NIFU arbeidsnotat 2021:6.

Rambøll (2021). Undervisnings- og vurderingssituasjonen i videregående skole våren 2020. Rapport

Regjeringen (2020). «Vil åpne samfunnet gradvis og kontrollert.» Pressemelding nr. 62/20, 2020

Respons analyse (2020). Åpning av skolene etter koronastenging.

Roe, A. og M. Blikstad-Balas (2021). «Hva skjer med lese – og skriveopplæringen når elevenes undervisning digitaliseres helt?» Viden om literacy Nr. 29/2021.

Statistisk sentralbyrå (2020). «Stabile resultater i nasjonale prøver.» Artikkel. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Utdanningsspeilet (2020). Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (2019). «Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for sjansene for å få læreplass?»

Utdanningsdirektoratet (2020). «Konsekvenser av smitteverntiltakene i grunnskoler, våren 2020.»

Utdanningsdirektoratet (2021a). «Koronasituasjonen i barnehagene vinteren 2021.»

Utdanningsdirektoratet (2021b). «Konsekvenser av smitteverntiltak i grunnskolen – våren 2021.»

Utdanningsdirektoratet (2021c). «Skolehverdagen for elevene berørt av smitteutbruddet i Nordre Follo.»

Utdanningsdirektoratet (2021d). «Hva kan en uke i januar fortelle oss om skolehverdagen for elever og lærere?»

Utdanningsdirektoratet (2021e). «Konsekvenser av koronapandemien for lærlingene.»

Utdanningsdirektoratet (2021f). Analyse av foreldreundersøkelsen 2020.

Wendelborg, C. (2020). Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2020/21. Rapport 2021, NTNU Samfunnsforskning.

OECD (2021a). Implications of the COVID-19 pandemic for Vocational Education and Training. Paris: OECD Publishing.

OECD (2021b). The state of school education – one year into the COVID pandemic. Paris: OECD Publishing.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!