Vurdering for læring – skoler og skoleeieres svar på spørsmål om vurderingspraksis
Den nasjonale satsingen Vurdering for læring har ført til en mer aktiv bruk av læreplanen. Det viser en rapport fra NIFU.
NIFU har undersøkt om Vurdering for læring (VFL) har bidratt til økt innsats hos skoler og skoleeier på vurderingsfeltet generelt og hos deltakerne spesielt. VFL er inne i sitt syvende år og fases ut i 2017.
Analysene i rapporten er basert på data fra spørringene til Skole-Norge, en undersøkelse rettet mot skoleledere og -eiere. Spørringene gjennomføres hvert halvår, og denne rapporten baserer seg på spørringene fra våren 2017.
Vårens spørreundersøkelse til Skole-Norge viser at 95 prosent av skolelederne er helt eller litt enige i at arbeidet med vurdering for læring de siste 6-8 årene har styrket det lokale arbeidet med læreplaner. Det har blant annet ført til en mer aktiv bruk av læreplanene, økt bevissthet om sammenhengen mellom vurdering og lokalt arbeid med læreplaner og at elevene i større grad kjenner til innholdet i de nasjonale læreplanene. Dette funnet støttes også av skoleeiernes sluttrapporter i satsingen.
Vurdering for læring har ført til en mer læringsorientert vurderingskultur
Så godt som alle (97 prosent) av skolelederne i undersøkelsen er helt eller litt enige i at arbeidet med vurdering for læring de siste 6-8 årene har gjort at skolene har utviklet en mer læringsorientert vurderingskultur. Rapporten viser at skoleledere og skoleeiere som har deltatt i VFL gir uttrykk for at det er utført et mer omfattende arbeid med vurderingspraksis enn de som ikke har deltatt i satsingen. Dette mønsteret er tydeligst blant dem som deltok i satsingen nylig.
Vurderingspraksis er et sentralt tema på skolene
Rapporten viser at det er mye som tyder på at vurderingspraksis er et sentralt tema på skolene, men at den konkrete utformingen til en viss grad overlates til den enkelte lærer. Alt i alt er det bred enighet og forholdsvis lite variasjon mellom skoletypene på de fleste spørsmålene om vurderingspraksis.