Ressurssituasjonen i grunnopplæringen, 2005

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Senter for økonomisk forskning, SØF, ved Lars-Erik Borge og Linn Renée Naper, utarbeidet en analyse av ressurssituasjonen i grunnskolen 2002-2004. Analysen baserer seg på data fra KOSTRA (KOmmune STat RApportering) for 2002 og 2003 og data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for årene 2002, 2003 og 2004.

Forskerne tar for seg utviklingen i ressursbruken i perioden, variasjonen i ressursbruk mellom kommuner og mellom skoler, og utviklingen i variasjonen i perioden. Videre ser en på karakteristika ved de kommunene som har lavest ressursbruk. Som mål på ressursbruken tar rapporten for seg korrigerte brutto driftsutgifter, lærertimer og lærerårsverk.

Det konkludereres med at ressursinnsatsen er preget av stor stabilitet i perioden 2002-2004, dette til tross for at utviklingen i frie inntekter har variert i samme periode. I følge rapporten tyder dette på at kommunene prioriterer grunnskolen i periode med stramme økonomiske rammebetingelser.

Selv om den totale variasjonen i ressursbruken er stor, ligger de fleste kommuner og skoler rundt et gjennomsnitt. Når det gjelder behovskorrigert utgift per elev forklarer beregnet utgiftsbehov 76 prosent, kommunal prioritering 21 prosent og inntekten til kommunene 3 prosent av variasjonene i ressursbruk.

Rapporten tar også for seg de 25 kommunene med lavest ressursbruk. 12 av de 25 kommunene for 2004 var blant de tilsvarende 25 med lavest ressursbruk både for 2002 og 2003.

Kommunene med lavest ressursbruk er gjennomgående kommuner med et konsentrert bosettingsmønster og lavt omfang av spesialundervisning. Selv om disse kommunene har en lav ressursbruk, bruker de en større andel av sine inntekter til grunnskolen enn gjennomsnittet.