Kartlegging blant eksternvurderere av nasjonale prøver 2005

Evalueringen viser at eksternvurdererne er fornøyde med informasjonen som ble gitt i forkant av de nasjonale prøvene. De aller fleste er godt fornøyd med skoleringen fra fagmiljøene, men det er noen forskjeller etter årstrinn og type prøve. Samtlige eksternvurderere ønsker kompetanseheving, og områder som peker seg ut er tilpasset opplæring, fagdidaktikk/metode, vurdering og prinsipper for utvikling av oppgaver og prøver. Det er en utbredt oppfatning at fylkesmennene i stor grad har lagt til rette for samarbeid mellom eksternvurdererne i fylket/regionen, og eksternvurdererne er godt fornøyd med fylkesmannens organisering av kursene de har hatt for lærerne. Kommunikasjonen med fylkesmannen oppleves som klart bedre enn kommunikasjonen med skolene og Utdanningsdirektoratet.

Bakgrunn og formål

Våren 2005 fikk MMI et treårig oppdrag om å gjennomføre årlige spørreundersøkelser blant lærere, rektorer og elever om deres erfaringer med arbeidet i forbindelse med de nasjonale prøvene. Formålet med denne evalueringen er å framskaffe kunnskap som gir grunnlag for både å forbedre utformingen av oppgavene i prøvene og for å forbedre prosedyrer for gjennomføring og vurdering av prøvene. Kartleggingen blant eksternvurdererne er en oppfølging av denne undersøkelsen.

Utvalg

MMI henvendte seg til alle eksternvurderere som hadde vurdert prøver, totalt 411, og mottok 267 svar.  Dette gir en svarprosent på 65 %, som er noe lavere enn fjorårets respons på 76 %.

Informasjon om gjennomføring av prøvene

Undersøkelsen viser, som i fjor, at et klart flertall er fornøyd med informasjonen de fikk i forkant av gjennomføringen av de nasjonale prøvene.  Eksternvurdererne er mest fornøyd med informasjonen om formålet, men de har også et godt inntrykk av informasjonen om gjennomføringen av prøvene og skoleringen.  Eksternvurdererne er klart mer fornøyd med informasjonen enn lærerne.

Innhold og utforming av prøvene

Et klart flertall av de som har vurdert oppgaver i engelsk og matematikk opplever at prøven er i tråd med læreplanen. Omtrent halvparten av eksternvurdererne mener at elevene i stor grad kjenner oppgaveformen som ble brukt i prøven. Hovedinntrykket er at elevene i noen grad har erfaring med liknende oppgaver fra før. 61 % mener at elevene i stor grad fikk vist bredden av sine grunnleggende ferdigheter, dette mener særlig de som har vurdert 7. trinn.

Drøyt halvparten mener at prøvenes vanskelighetsgrad ligger ”midt på treet”, men det er flere som mener at prøvene er vanskelige enn at de er enkle. En tredjedel av eksternvurdererne mener at det var uklarheter og rom for misforståelser i oppgavene, dette er en liten nedgang fra i fjor.

Skolering

De aller fleste har hatt nytte av skoleringen fra fagmiljøene.  Dette samsvarer med funnene fra i fjor. De som har vurdert prøver på 7. trinn, og de som har vurdert engelskprøvene, synes å ha hatt størst utbytte, mens de som har vurdert prøver på 4. trinn og prøver i skriving er noe mer reservert. Mens 92 % av eksternvurdererne mener at skoleringen har gitt dem grunnlag for å gi opplæring til lærerne, mener noe færre (58 %) at skoleringen har gitt dem grunnlag for veiledning av lærere i pedagogisk bruk av prøveresultatene.

Så godt som samtlige ønsker kompetanseheving.  Behovet for kompetanseheving innen tilpasset opplæring og pedagogisk kunnskap er størst blant de som har vurdert lesing. Ønsket om mer kompetanse innen vurdering er størst blant de som har vurdert skriving, mens behovet for fagdidaktikk/metode er størst blant de som har vurdert matematikkprøver. Resultatet er tilsvarende blant lærerne.

Det er, i likhet med resultatene fra fjorårets undersøkelse, en utbredt oppfatning av at fylkesmannen i stor grad har lagt til rette for samarbeid mellom eksternvurdererne i fylket/regionen.  Eksternvurdererne er også godt fornøyd med fylkesmannens organisering av kursene de har hatt for lærere.  Eksternvurdererne i Nord-Norge er imidlertid noe mer kritiske.

Det er delte meninger om i hvilken grad fagmiljøene har bidratt til å løse problemer i forbindelse med kursing av lærerne. 31 % mener at fagmiljøene har bidratt i stor grad, mens 20 % sier i noen grad. Den største andelen negative ser vi blant de som har vurdert prøver i skriving, mens de som har vurdert prøver i engelsk skriving er mest positive.

Bruk av resultatene i pedagogisk arbeid

De fleste mener at de nasjonale prøvene vil påvirke deres fagdidaktiske tenkning.  Den største andelen som mener deres tenkning vil påvirkes i stor grad finner vi blant de som har vurdert prøver på 7. trinn.  Det er klart flere eksternvurderere enn lærere som mener at deres fagdidaktiske tenkning vil påvirkes.

Gjennomføring av ekstern vurdering

3 av 5 eksternvurderere synes www.nasjonaleprover.no har fungert som et godt verktøy. Kommunikasjon med fylkesmannen oppleves som klart bedre enn kommunikasjonen med skolene og Utdanningsdirektoratet.