Kartlegging av lærernes kompetanse i videregående skole, 2007
Lærere i norsk videregående skole er generelt en svært godt utdannet gruppe. Det store flertallet av lærere, både på studieforberedende og yrkesrettede utdanningsprogrammer, har formell pedagogisk kompetanse. Dette kommer fram i en kartlegging av lærernes kompetanse i den videregående skolen, utført av NIFU STEP på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Lærernes kompetanse
Omtrent tre av fire har praktisk-pedagogisk utdanning (eller pedagogisk seminar), mens cirka hver femte har lærer- eller faglærerutdanning. Det er en noe høyere andel med lærer- eller faglærerutdanning blant kvinnene. Blant lærerne uten godkjent lærerutdanning, er det en klar overvekt av lærere i midlertidig stilling.
Andelen som mangler formell pedagogisk kompetanse er noe høyere på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn på studiespesialisering. Blant lærerne som underviser i studieretningsfagene/felles programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det klart høyest andel uten godkjent lærerutdanning i medier og kommunikasjon.
En betydelig andel av norsklærerne på utdanningsprogram for studiespesialisering har hovedfag eller mastergrad i norsk, og andelen er økende med klassetrinn. 38 prosent på Vg1, 42 prosent på VKI og 44 prosent på VKII har denne typen utdanning. Store andeler av norsklærerne har utdanning også i historie, engelsk og tysk, i faget pedagogikk eller i litteraturvitenskap.
Lærerne som underviser i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har gjennomgående lavere utdanning i disse fagene enn lærerne som underviser i fellesfag på studiespesialisering.
Kompetanseheving
På spørsmål om lærerne har behov for kompetanseheving på ulike områder er det vanligste svaret at de har et ”moderat behov”. ”Stort behov” oppgir lærerne særlig å ha i forhold til kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT, å undervise elever med spesielle læringsbehov og tilpasset opplæring. Lærerne som underviser i andre programmer enn Studiespesialisering, tilkjennegir gjennomgående klart de største behovene for kompetanseheving.
Aldersfordelingen
Aldersfordelingen er temmelig skjev, med en klar overvekt av forholdsvis eldre lærere. Denne skjevheten kan gi grunn til uro over rekrutteringen, siden en stor andel av lærerne vil nå pensjonsalder i løpet av de neste 10 åra, og fordi det er få unge lærere. Også aldersprofilen varierer ganske mye mellom utdanningsprogrammene, og variasjonene er størst blant lærerne som underviser i studieretningsfagene/felles programfag.