Fra andre til tredje år i videregående opplæring

I denne tredje delrapporten om den nye tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet ser forskerne fra NIFU STEP spesielt på overgangen fra andre til tredje trinn i videregående skole.

Rapportens hovedfunn er:

Reformen trenger mer tid

Selv om det ikke kan registreres positive effekter av Kunnskapsløftet på gjennomføringen i videregående opplæring etter å ha fulgt det første reformkullet over i det tredje året, mener forskerne fra NIFU STEP at det er for tidlig å felle en dom over reformen. Det nye fagtilbudet trenger mer tid før det blir innarbeidet hos elever, skoler og bedrifter.

Mange elever søker Vg3 påbygging

Over tid har det vært en økning i søkningen til utdanningsprogrammer som leder mot studiekompetanse. Dette er ingen effekt av Kunnskapsløftet. Stadig flere yrkesfagelever velger også påbygning til studiekompetanse i stedet for fagbrev.

Forskerne mener at det innenfor Helse- og sosialfag være en effekt av Kunnskapsløftet, fordi det nye helsearbeiderfaget så langt ikke har blitt mottatt med særlig stor interesse.

Lavere søkning til formgivingsfag en til tegning, form og farge

Etter at Tegning, form, farge ble flyttet til det studiespesialiserende utdanningsprogrammet Formgivingsfag sank elevtallet med 30 prosent. Flyttingen har ført til at elever med relativt høyt karakternivå i større grad søker på tilbudet enn de med noe svakere karakterer. Det nye utdanningsprogrammet Design og håndverk har dermed mistet en betydelig gruppe av relativt skolesterke elever i forhold til elevmassen som studieretningen Formgivingsfag hadde før reformen. Til tross for at karakternivået har økt blant elevene, er gjennomføringen dårligere etter flyttingen av tilbudet.

Karakterer på ungdomstrinnet henger sammen med frafall i videregående

Hoveddelen av elevene som ender opp på VG3 påbygning har høyere gjennomsnittskarakter fra grunnskolen enn de øvrige yrkesfagelevene. Av 2006-kullet på Studiespesialisering gikk 96 prosent videre til Vg3 på normert tid. Forskjellene mellom de ulike programområdene innenfor studiespesialisering er små, men det er en tendens til at progresjonen er best på realfag og dårligst på formgivingsfag.

Det var størst frafall fra andre til tredje år i de yrkesfaglige retningene, men samtidig er det stor variasjon i frafallet mellom de yrkesfaglige studieretningene/utdanningsprogrammene. Medier og kommunikasjon har det laveste frafallet på rundt 5 prosent, mens Hotell- og næringsmiddelfag og Restaurant- og matfag har et frafall på rundt 25 prosent.

Færre søkere til helsearbeiderfaget

Frafallet i Helse- og sosialfag har økt fra 15,5 til 18,8 prosent etter Kunnskapsløftet. Ved siden av svikten i rekrutteringen blant ungdom til lærefagene, er det en enda større nedgang i tallet på voksne elever og lærlinger. Mange elever på utdanningsprogrammet for helse og sosialfag velger 3 år i skole og påbygging til studiekompetanse fremfor 2+2 modellen med læretid.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!