Veileder – tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

2. Hvem er disse barna/elevene?

Alle barn/elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis høyt presterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder.2

Elever med stort læringspotensial er en heterogen elevgruppe. Noen elever har stort læringspotensial i ett fag, eller på ett område i et fag, mens andre har læringspotensial utenom det vanlige innenfor flere fag og områder. Enkelte elever kan være ekstra sensitive, noe som innebærer at de er mer mottakelige for nyanser og detaljer som andre ikke nødvendigvis legger merke til.3 Enkelte elever kan i tillegg til stort læringspotensial ha vansker emosjonelt eller sosialt. De kan ha lærevansker, ADHD, ADD, autisme, eller ha en fysisk hindring (for eksempel relatert til syn eller hørsel). I forskning og litteratur blir dette omtalt som dobbelteksepsjonelle elever. I tillegg brukes også begrepet elever med ekstraordinært læringspotensial. Disse elevene har spesielle evner, kan lære særdeles raskt og i mange sammenhenger ligge svært langt foran sine jevnaldrende. De kan tenke komplekst, er svært nysgjerrige og gode på problemløsning, og er også generelt sett mer utholdende.4

Begrepet elever med stort læringspotensial omfatter i Jøsendalsutvalgets utredning både de elevene som presterer på høyt og avansert nivå, og de elevene som har et potensial for å gjøre det. Skolen kan ved hjelp av tester få informasjon om elever som presterer høyt, mens andre elever med stort eller ekstraordinært læringspotensial ofte viser styrkene sine på andre områder enn det som blir synlig i karakterer og tester.5


2 NOU 2016:14 s. 18
3 Ibid.
4 NOU 2016:14 s. 19
5 NOU 2016:14 s. 19