Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

5.4 Fase 4: Fylkesmannens klagebehandling

I følge opplæringsloven § 15-2 er departementet klageinstans for enkeltvedtak om det psykososiale miljøet etter opplæringsloven § 9a-3. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene. Dette betyr at Fylkesmannen er klageinstans både for klager på det psykososiale miljøet i grunnskolen og den videregående opplæringen.

Når fylkesmannen har mottatt en klage, må fylkesmannen for det første vurdere om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt eller ikke. Fylkesmannen kan prøve alle sider ved saken, og også ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven § 34.

Utfallet av fylkesmannens klagebehandling kan bli:

  • saken avvises
  • vedtaket oppheves
  • saken sendes tilbake til førsteinstansen for ny behandling
  • klagen realitetsbehandles
  • klager gis helt eller delvis medhold
  • skolens vedtak stadfestes

Klage på fortidig forhold, for eksempel skolebytte, er ikke en avvisningsgrunn

Det må vurderes om retten etter § 9a-1 var oppfylt og om tiltakene i skolens vedtak var tilstrekkelige i det tidsrommet klagen omfatter. Sivilombudsmannen uttaler blant annet følgende i en sak om å avvise en klage på skolemiljøet etter at eleven har skiftet skole:

«Etter min mening vil en elev eller elevens foreldre i alle tilfelle ha en rimelig interesse i å få prøvet en klage på vedtak etter opplæringslova kapittel 9a, også etter at eleven har sluttet ved den aktuelle skolen. Selv om klagesaksbehandling hos fylkesmannen ikke vil kunne få reell betydning for elevens aktuelle skolemiljø etter skolebyttet, vil fylkesmannens vurdering av om tiltakene var tilstrekkelige for å sikre elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø etter opplæringslova § 9a-1, fortsatt ha interesse for klageren. Jeg viser særlig til den belastning det må være både for eleven og elevens foreldre å påklage skolens tiltak for elevens psykososiale skolemiljø. Valget om å bytte skole vil i en slik situasjon normalt ha sammenheng med elevens opplevelse av det psykososiale miljøet ved sin tidligere skole, og det vil da virke støtende om ikke de forhold som førte til skolebyttet, skulle være underlagt klagebehandling.»

Dersom fylkesmannen mener elevens rett ikke er oppfylt, vurderer fylkesmannen om tiltakene i enkeltvedtaket er egnet og om det er forholdsmessighet mellom tiltakene i enkeltvedtaket og bakgrunnen for henstillingen. I vurderingen av om tiltakene er forholdsmessige vil den subjektive opplevelsen til den enkelte elev være et viktig moment samtidig ser også fylkesmannen på de faktiske forholdene. Fylkesmannen vurderer også andre tiltak. Tiltakene fylkesmannen fatter vedtak om kan være rettet mot både skolen og skoleeier. Fylkesmannen kan, dersom eleven/foreldrene gis medhold i at elevens rett etter § 9a-1 ikke er oppfylt, komme frem til andre tiltak enn de skolen gjorde i vedtaket. Fylkesmannen skal vurdere hvilke tiltak som er egnet til at elevens rett oppfylles. Tiltakene må være forholdsmessige. Eksempler på tiltak fylkesmannen kan fastsette i enkeltvedtaket er at skolen må utarbeide et system etter § 9a-4,systemet må implementeres, skolebytte for en elev, klassebytte, skoleeier må tilrettelegge for en overgang til en annen skole, skolen må ta tak i sitt holdningsskapende arbeid, en elev bortvises, skolen må utarbeide en plan med tiltak knyttet til en elev etc. Det vil være mulig for fylkesmannen gjennom vedtaket å bestemme at en elev ikke skal ha en gitt lærer, men det er ikke mulig for fylkesmannen å påvirke arbeidsrettslige forhold, herunder ansettelsesforhold.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}