Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø

Opplæringsloven § 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene i kapittel 9a, og har betydning både for det individrettede arbeidet og det systemrettede arbeidet til skolen. Opplæringsloven § 9a–1 gir den enkelte elev en rett til et godt psykososialt miljø. Paragraf 9a-1 lyder:

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Retten etter § 9a-1 er en individuell rettighet. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett er oppfylt er virkningen miljøet har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Elevens psykososiale miljø skal positivt fremme helse, trivsel og læring. Kapittel 9a gjelder for elever. Lærlinger og lærekandidater omfattes ikke av kapittel 9a. For disse gjelder arbeidsmiljøloven. Kapittel 9a gjelder heller ikke for voksne med rett til opplæring særskilt organisert dem etter opplæringsloven kapittel 4A.

Når eleven har en rett til et godt skolemiljø, har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Opplæringsloven kapittel 9a og § 13-10 inneholder plikter for skoleeier og skolen for å sikre at elevens rett etter § 9a-1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet.

Formålet med § 9a-1

Formålet med opplæringsloven kapittel 9a er å gi elever i grunnskole og videregående opplæring et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven. Departementet understreket i Ot. prp. nr. 72 (2001-2002) side 16 at ”Når det er i samfunnets interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også vere samfunnet sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei.” Skolens plikt til å ta vare på elevene må ses i sammenheng med foreldrenes ansvar. Barnets foreldre er pålagt ansvar for å beskytte barnet sitt, jf. barneloven § 30. Når foreldrene overlater barna til skolen, overtar skolen ansvaret for barnas vel. Foreldrene må kunne regne med at skolen tar godt vare på barnet/ungdommen.

Begrepsavklaring

Elevens rett etter § 9a-1 er knyttet til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet presiserte i ”Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – Elevenes skolemiljø” side 10 at:

Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.

Begrepet psykososialt miljø i § 9a-1 sikter altså til de mellommenneskelige forholdene på skolen, i motsetning til for eksempel det fysiske miljøet som er knyttet til skolens fysiske område som uteareal, skolebygninger og lignende. Det psykososiale miljøet bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen og blir til i samspillet mellom eleven, andre elever i klassen, elever i andre klasser, de ansatte og alle som har en befatning med skolen som foreldre, skoleeier og lokalt kultur- og næringsliv. Elevens psykososiale miljø kan påvirkes av blant annet sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold. Det psykososiale miljøet omfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø for øvrig.

Individuell rett basert på elevens subjektiv opplevelse

Det at eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring gir eleven et sterkt vern. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet.

En elevs rett skal ikke begrenses av kollektive vurderinger av hvordan miljøet er. Retten i § 9a-1 er ikke knyttet opp mot det totale miljøet, en tenkt gjennomsnittselev eller lærerens oppfatning, men mot virkningen miljøet faktisk har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Dette understrekes i det daværende Utdannings- og forskningsdepartementets veileder til kapitel 9a side 4: ”Bestemmelsen understreker at det avgjørende i loven er hvilken virkning skolemiljøet har på elevene, og ikke hvorvidt de enkelte sidene ved miljøet tilfredsstiller målbare verdier”. Dette betyr ikke at skolen ikke kan bruke, for eksempel Elevundersøkelsen i sitt arbeid med det psykososiale miljøet. Resultatene fra Elevundersøkelsen bør brukes i skolens systematiske arbeid etter §§ 9a-3 første ledd og 9a-4.

Konsekvensen av at vurderingen er basert på elevens subjektive oppfatning, er at en elevs påstand om at hans/hennes psykososiale miljø ikke er godt nok, ikke kan avvises med en henvisning til at de andre elevene mener at miljøet er godt eller at Elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på skolen. Vurderingen av hvorvidt elevens rett ikke er oppfylt skal gjøres med utgangspunkt i eleven og er individualisert. To elever i samme klasse kan ha en ulik oppfatning av om det psykososiale miljøet er i overensstemmelse med § 9a-1. Noen tåler mer enn andre, og noen tåler mindre. Hvordan eleven opplever det psykososiale miljøet kan avhenge av elevens alder, oppvekst og oppdragelse, om eleven har blitt utsatt krenkelser tidligere og elevens personlige forutsetninger for øvrig.

Dersom en elev opplever en handling eller et utsagn som krenkende, skal dette ikke bagatelliseres. Dersom en elev føler reell frykt for andre, vil det kunne være en ny krenkelse om eleven blir møtt med utsagn som ”dette må du tåle”. Skolen må gjøre det den kan for sette en stopper for årsaken til frykten. Her vil skolens undersøkelsesplikt etter § 9a-3 annet ledd pålegge, for eksempel læreren, en plikt til å undersøke hva som har skjedd. Det understrekes at kravet i § 9a-1 må suppleres med § 9a-3 første ledd om at miljøet skal være slik at eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet. Ingen elever skal måtte grue seg for å gå på skolen på grunn av et ikke tilfredsstillende psykososialt miljø.

”Fremmer helse trivsel og læring”

Paragraf 9a-1 fastsetter at eleven har rett til et psykososialt miljø ”som fremjar helse, trivsel og læring”. Kravet i § 9a-1 må, som nevnt, også suppleres med § 9a-3 første ledd. Dette innebærer at elevens rett er en rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring hvor eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet. Eleven skal ikke utsettes for negativ atferd av typen krenkende ord og handlinger som mobbing, trakassering eller diskriminering. Men elevens rettighet strekker seg lenger enn å verne mot krenkende ord og handlinger som kan ha skadevirkninger. Retten er knyttet til et godt psykososialt miljø og miljøet som faktisk fremmer helse, trivsel og læring. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på elevens helse, trivsel og læring, trygghet og sosiale tilhørighet.

Eleven og foreldrene kan henstille om tiltak etter § 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivt på elevens helse, trivsel eller læring. Det understrekes at det ikke er noe krav om negativ atferd for at foreldrenes eller elevens rett til å henstille og eventuelt klage er tilstede. Elevens rett er knyttet til det psykososiale miljøet generelt og at dette fremmer helse, trivsel eller læring. Skoleeier og skolen har ikke oppfylt plikten sin etter § 9a-1 dersom det psykososiale miljøet ikke har en positiv effekt på elevens helse, trivsel eller læring. Det avgjørende etter bestemmelsen er hvordan det psykososiale miljøet virker generelt på elevene, og på den enkelte elev spesielt. Hvilke tiltak skoleeier/skolen må sette i verk avhenger av hvordan elevens rett faktisk ikke oppfylles.

Helse, trivsel og læring

Elevens helse, trivsel og læring kan påvirkes av mange ulike forhold. Det kan være forhold knyttet til skolegangen, egen fysisk og psykisk helse, personlighet, sosiale forhold, familie osv. Med helse siktes det til både elevens fysiske og psykiske helse. For at noe skal ha en innvirkning på elevens helse er det ikke nødvendig med konkrete diagnoser. Det er elevens oppfatning av hvordan miljøet påvirker hans/hennes helse som er relevant. Med virkningen på elevens trivsel skal det ses på om eleven trives på skolen, for eksempel om eleven har venner og inkluderes i det sosiale miljøet. Når det gjelder virkningen det psykososiale miljøet har på elevens læring handler det blant annet om hvordan læringsmiljøet bidrar positivt til elevens faglige utvikling. Et eksempel på at det psykososiale miljøet ikke fremmer læring kan være tilfeller hvor eleven opplever å bli isolert fra det sosiale fellesskapet, og dette fører til at eleven ikke klarer å fokusere på opplæringen og det som skjer der.

Det pedagogiske opplegget og kvaliteten på opplæringen faller strengt tatt utenfor retten etter § 9a–1. Paragraf 9a-1 gir ikke eleven rett til å klage på kvaliteten på opplæringen, herunder det pedagogiske opplegget til læreren. Hvis eleven opplever opplæringen som dårlig kan det være vanskelig for eleven å nå kompetansemålene, noe som kan føre til frustrasjon hos eleven, men dette faller utenfor kapittel 9a. Men det kan være en sammenheng mellom kvaliteten på opplæringen og elevenes psykososiale miljø. Det kan være tilfeller hvor for eksempel lærerens pedagogiske opplegg eller oppførsel har en innvirkning på elevens psykososiale miljø og forholdet kan da være i strid med § 9a-1. En lærer som i opplæringen ytrer rasistiske utsagn, sarkastiske utsagn eller nedsettende kommentarer til en eller flere elever, vil krenke elevens rett etter § 9a-1. Det samme gjelder tilfeller hvor det er mye bråk og uro i timene på grunn av manglende klasseledelse dersom dette påvirker elevens psykososiale miljø. Også læremidlene som brukes kan være i strid med § 9a-1. Dette vil for eksempel gjelde for læremidler som inneholder utsagn som eleven oppfatter som kjønnsdiskriminerende. Det blir derfor viktig å vurdere konkret virkningen disse faktorene har på elevens psykososiale miljø. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering.

Egnede tiltak uavhengig av økonomi

Elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1 er absolutt. Det er ikke adgang til å dispensere fra kravene i kapittel 9a. Skolen skal sikre at elevens rettigheter oppfylles. Det understrekes at når det skal avgjøres hvilke tiltak som skal settes inn dersom elevens rett ikke blir oppfylt, skal dette vurderes særskilt for hvert tilfelle. Skolen må vurdere konkret og skjønnsmessig hvilke tiltak som vil være egnede. Her kan ulike tiltak være aktuelle for å oppfylle elevens rett. Vurderingen skal gjøres ut fra hensynet til elevens psykososiale miljø, og ikke ut fra hvilke tiltak som er billigst for skoleeier/skolen. I vurderingen må skolens også ta hensyn til hvilke tiltak som vil være til barnets beste, jf. Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Elevens rett skal oppfylles. I denne forbindelse understreker direktoratet at skoleeiers økonomi er irrelevant når det er snakk om å sikre elevens rett. Dersom det er nødvendig med ekstra ressurser for å stanse for eksempel krenkende atferd, skal skoleeier bevilge disse pengene.

Det understrekes videre at når skolen skal avgjøre hvilke tiltak som skal settes inn for å sikre elevens rett skal det være en forholdsmessighet mellom bruddet på elevens rett og de tiltakene som settes inn. Tiltakene må ikke være uforholdsmessig store eller dyre sammenlignet med det faktiske problemet. På den ene siden kan ikke skolen argumentere med at de ikke har økonomi til å sette inn et tiltak dersom dette ikke fremstår som urimelig sammenlignet med det eleven er utsatt for. På den andre siden kan ikke eleven/foreldrene kreve tiltak som er uforholdsmessig store eller dyre dersom det finnes andre alternativer som oppfyller elevens rett.

Vern av et godt psykososialt klassemiljø - kollektive rettigheter

Et godt psykososialt miljø i klassen/basisgruppen er viktig for å sikre enkelteleven et miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Paragraf 9a-1 gir rettigheter til enkeltelever, men § 9a-1 må også kunne brukes for å sikre et godt klassemiljø. Etter opplæringsloven § 8-2 skal elevene deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. I Innst. O. nr. 86 (2008-2009) side 4 sies det:

Komiteen mener at sosial tilhørighet og et godt læringsfellesskap er viktig for alle elevers læring og trivsel. Det er viktig at organiseringsformen i skolen godt ivaretar elevenes behov for sosial trygghet og stabilitet gjennom hele opplæringen, og komiteen mener at det sosiale fellesskapet har positive effekter på barns læring. […] Komiteen understreker at organiseringen i skolen skal ivareta det sosiale fellesskapet.

Klassen/basisgruppen består av enkeltelever med rett til et godt psykososialt miljø. Ut fra hver enkeltelevs rett kan det utledes rettigheter også for fellesskapet. Dette innebærer at klassen/basisgruppen også vil ha et vern mot enkeltelever som gjør det psykososiale miljøet i klassen dårligere. Men det er enkeltelevenes opplevelse av miljøet som avgjør om dette er i strid med § 9a-1. I tilfeller hvor en eller flere elever gjør de andre elevenes psykososiale miljø dårligere må skolen vurdere hvordan de skal gripe inn for å bedre det psykososiale miljøet. Det vil være nødvendig å gripe tak i både det individuelle arbeidet etter § 9a-3 og skolens systemrettede arbeid etter § 9a-4.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}