Veileder om private barnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

7. Forbud mot å eie og drive annen virksomhet

Barnehageloven § 23 a forbyr fra 1. januar 2023 barnehageeier å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver godkjent barnehage. Forbudet skal sikre gjennomsiktighet og hindre sammenblanding av offentlig finansiert barnehagedrift og annen virksomhet. Dette skal bidra til å sikre formålet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode.

Forbud mot å eie annen virksomhet betyr blant annet at rettssubjektet som driver barnehagen ikke kan eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet. Dette gjelder selv om det dreier seg om et passivt eierskap. Det har ikke betydning hvordan aksjene er ervervet eller finansiert.

Forbud mot å drive annen virksomhet betyr at barnehageeieren må drive denne virksomheten i et annet rettssubjekt enn barnehageselskapet. Et eksempel er dersom barnehageselskapet også driver med vaktmestertjenester. Dette er en annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift. Barnehageeier må derfor skille ut vaktmestertjenestene i et annet rettssubjekt.

Hva utgjør «annen virksomhet»?

Formålet bak forbudet mot annen virksomhet er å hindre at tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til andre formål «enn barnehagedriften». Barnehagedriften er den barnehagevirksomheten som er godkjent av kommunen og som mottar tilskudd fra kommunen. Annen virksomhet er dermed virksomhet som ikke anses å være tilknyttet den konkrete barnehagevirksomheten som kommunen har godkjent.

Det følger av forarbeidene til barnehageloven at rettssubjektet som driver barnehagen, ikke kan eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet. Det gjelder selv om eierskapet er passivt. Barnehagen kan imidlertid foreta investeringer i verdipapirer som fond.

Noen aktiviteter må vurderes nærmere for å konkludere med hvorvidt det er å anse som godkjent barnehagedrift eller annen virksomhet. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen av hva som er en naturlig del av godkjent barnehagedrift vil det være relevant å se på hvilke krav barnehageloven med tilhørende forskrifter stiller til innholdet til barnehagene. Videre vil hva som står i godkjenningsvedtaket fra kommunen og barnehagens vedtekter være relevant i vurderingen.

Aktiviteter som inngår som en naturlig del av den godkjente barnehagedriften, vil ikke anses som «annen virksomhet» som er forbudt etter loven.

Annen aktivitet er forbudt fordi det må anses å være «annen virksomhet». Dette vil gjelde er forretningsdrift, handel og aktivitet som ikke er å anse som godkjent barnehagedrift.

Eksempler 

  • Øvingsopplæring for studenter.
  • Lærebedrift for lærlinger i fag som er knyttet til barnehagedriften når dette er godkjent av fylkeskommunen.
  • Deltagelse i tiltak og satsinger knyttet til barnehagevirksomhet som er initierte av det offentlige
  • Salg av produkter som barnehagen har produsert som en del av det pedagogiske opplegget, som
    • barna plukker bær og lager syltetøy som de selger
    • barnehagen har noen få høner og at barna selger eggene, eller tilsvarende. Når dette er en del av det pedagogiske opplegget og inntektene er ubetydelige, vil det være en del av barnehagedriften.
  • Vi har også tidligere uttalt at studentsamskipnadsbarnehager kan drive eller eie enkelte studentrettede tilbud hvis de kan anses å være en del av den ordinære barnehagedriften.
    • For eksempel kan tilbud til studentbarn på kveldstid og helger, fleksibel åpningstid, barnehageplass til studentbarn under ett år, pass av syke barn, redusert kostpris for studenter og barnehageplass i kortere perioder anses som en naturlig del av godkjent barnehagedrift.

 

  • utleie til boligformål
  • landbruksvirksomhet
  • handletjenester
  • vaktmestertjeneste
  • utleie av barnehagepersonale

Vi har tidligere uttalt at hvis en barnehage eier en annen barnehagevirksomhet vil dette anses å være i strid med forbudet mot å eie annen virksomhet. Forarbeidene drøfter hvilke aktiviteter som vil være en naturlig del av barnehagedriften, og som barnehagen kan drive med uten at det er i strid med forbudet mot annen virksomhet. Eksemplene som nevnes vurderes opp mot den konkrete barnehagedriften, og om de er en naturlig del av denne. På samme måte mener vi at en helt annen barnehage, ikke vil være en naturlig del av eierbarnehagens barnehagevirksomhet.

Vi har tidligere konkludert med at aktiviteter og tiltak rettet mot barn uten barnehageplass i barnehagen og nettverksbyggingstilbud for foreldre, er aktiviteter som må anses å være «annen virksomhet».

Dette er tillatt tilleggsvirksomhet

Forbudet mot annen virksomhet er ikke absolutt. Barnehageloven § 23 a og økonomiforskrift til barnehageloven § 3 regulerer hvilken tilleggsvirksomhet private barnehager kan ha. For at denne tilleggsvirksomheten skal være tillatt, må departementet i forskrift ha gitt unntak for den aktuelle virksomheten.

Hva som er tillatt tilleggsvirksomhet følger av økonomiforskriften til barnehageloven

Dette er:

  • utleie av barnehagelokalene og barnehagens uteområde utenfor barnehagens åpningstid
  • utleie av barnehagens driftsmidler utenfor barnehagens åpningstid eller utenfor barnehagens område
  • kurs og veiledning (både innenfor og utenfor barnehagens åpningstid)

De opplistede formene for tilleggsvirksomhet må likevel, for å være tillatt, være At en tilleggsvirksomhet er nært knyttet til barnehagevirksomheten betyr at denne har en konkret og naturlig sammenheng med den godkjente barnehagedriften, og at den bygger opp om barnehagetilbudet for øvrig. og utgjøre At tilleggsvirksomheten må utgjøre en mindre del av den totale virksomheten, betyr normalt den utgjør fem til ti prosent av virksomheten. av den totale virksomheten. Dersom dette er oppfylt kan barnehageeier drive eller eie denne type tilleggsvirksomhet.

Tilleggsvirksomheten må være selvfinansierende. Dette betyr at barnehagen ikke kan bruke offentlig tilskudd og foreldrebetaling til å finansiere tilleggsvirksomheten.

I vurderingen av om tilleggsvirksomheten er tillatt vil formålet bak unntaket ha betydning. Hensikten med å tillate noen typer tilleggsaktiviteter er å tilrettelegge for at ressurser i barnehagen kan benyttes på hensiktsmessige tilleggstjenester som bygger opp om tilbudet for øvrig. I tillegg skal ikke tilleggsvirksomheten gå utover barnehagetilbudet ved at det tar det pedagogiske personalet bort fra barnehagen.

Det skal utarbeides eget avdelingsregnskap for tillatt tilleggsvirksomhet. Tillatt tilleggsvirksomhet kan drives i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten. 

Barnehagene til studentsamskipnadene kan drive studentvelferdstjenester

Barnehagene til studentsamskipnadene kan drive studentvelferdstjenester. Dette følger av økonomiforskriften § 3 andre ledd, og er en ny regel fra 1. januar 2025. Den tillatte tilleggsvirksomheten omfatter bare studentvelferdstjenester som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Hensikten med å tillate noen typer tilleggsaktiviteter er å tilrettelegge for at ressurser i barnehagen kan benyttes på hensiktsmessige tilleggstjenester som bygger opp om tilbudet for øvrig.

Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og omsorgstjenester, rådgivning, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter.

Kravet om at tilleggsvirksomhet skal føres på en egen avdeling i regnskapet gjelder ikke for studentvelferdstjenester.

Barnehager som er unntatt fra forbud mot annen virksomhet

Barnehageloven unntar enkelte barnehager fra forbudet mot å eie eller drive annen virksomhet. 

Dersom barnehagen ikke er pålagt å være selvstendig rettssubjekt, er den også unntatt forbudet mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.

Enkelte barnehager er gitt unntak fra kravet til å være selvstendig rettssubjekt. I barnehageloven § 7 a er det gitt unntak for åpne barnehager. Det er også gitt unntak for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern eier:  

  • ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, eller
  • familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn (økonomiforskriften § 7 a)

Barnehageeiere som for eksempel driver både ordinære barnehager og familiebarnehager, er ikke unntatt fra kravet om eget rettssubjekt og er dermed omfattet av forbudet mot annen virksomhet.

I «særlige tilfeller» kan departementet gi forskrift om unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Det er gitt unntak for barnehager som er en del av virksomheten til sokn i Den norske kirke i økonomiforskriften § 3 a. 

Utover dette gir ikke barnehageloven med forskrift noen unntak fra kravet. Udir har ikke myndighet til å gi barnehager unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt eller forbudet mot annen virksomhet.

Neste
Forrige
Til toppen