Slik ivaretar du barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledningen kan brukes i saksbehandling etter barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven som berører barn og unge.

Barnekonvensjonen krever at saksbehandlingen skal være:

  • Effektiv: Å ivareta barnets beste i saksbehandlingen innebærer bl.a. at det ikke må ta for lang tid. Barn har et annet tidsperspektiv enn voksne. Det kan derfor være skadelig for barn at saksbehandlingen trekker ut.
  • Barnevennlig: Saksbehandlingen skal være slik at barnet får mulighet til å forstå hva som foregår. Barnevennlighet forutsetter bruk av en form og et språk som barn forstår.
  • Lett tilgjengelig: For at barn og unge skal få ivaretatt sine rettigheter, må håndhevings-og klageordninger være kjent og tilgjengelig for dem.

Barnekonvensjonen

Lytt til barna

Barn har rett til å uttale seg om alle forhold som berører dem (Artikkel 12 i barnekonvensjonen), men de har ingen plikt til å uttale seg. I saksbehandlingen skal du undersøke hva som er barnets syn, og barnets synspunkter skal tillegge behørig vekt i samsvar med alder og modenhet. Barnet må ikke nødvendigvis ha meninger om løsningen av en sak for å uttale seg. Det er tilstrekkelig at barnet mener noe om enkelte sider av en sak.

Her er noen anbefalinger når du skal snakke med et barn:

  • Snakke med barnet så tidlig som mulig i saksbehandlingen
  • Hovedprinsippet er at barn høres direkte. Vurder behovet for særskilt tilrettelegging, jf. artikkel 2 (ikke-diskriminering).
  • Du kan snakke med barnet på skolen, hjemme hos barnes familie, via Skype, nøytralt sted, hos fylkesmannen eller i Utdanningsdirektoratet.
  • Vurdere hvem skal snakke med barnet og avklar om barnet skal ha med seg noen i samtalen, f.eks. foreldre.
  • Du skal tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med alder og modenhet.

Barn har ingen plikt til å uttale seg, men skal få muligheten. Det må legges til rette slik at høringen ikke oppleves som en byrde for barnet.

Barnet skal kunne uttrykke seg fritt om saken. Vi skal tilrettelegge og ufarliggjøre situasjonen hvor barn høres.

Barnets beste

I saksbehandlingen skal du vurdere barnets beste for hvert enkelt barn ut fra barnets situasjon og behov, uavhengig av økonomi. Lang saksbehandlingstid kan være i strid med barnets beste. Å undersøke hva som er barnets syn, er nødvendig for å vurdere hva som er barnets beste.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn (artikkel 3).

Barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Vi skal alltid gjennomføre en konkret og skjønnsmessig vurdering av hva som er barnets beste i saken. Vurderingen er sammensatt av flere momenter som vi må avveie i hvert tilfelle. Her skal vi trekke inn alle relevante sider ved barnets situasjon.

Begrepet barnets beste er fleksibelt, noe som gjør det mulig å tilpasse innholdet til det enkelte barns situasjon. Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. Her er blant annet generell kunnskap om barn, fagområdet og barns rettigheter sentralt. Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet.

Til grunn for vurderingen må det ligge en undersøkelse av barnets situasjon og behov.

For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra:

  • barnet selv og andre barn
  • foreldrene og andre nærstående
  • andre som kjenner barnet
  • fagfolk

Etter at det er tatt stilling til hva som er barnets beste, må vi avgjøre hvilken vekt hensynet til barnets beste skal ha i den konkrete saken. Det følger av artikkel 3 nr. 1 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, dvs. at det har en sterk stilling og skal være tungtveiende. Barnets beste må avveies mot andre hensyn.

I vektingen av barnets beste og andre hensyn kan følgende ha betydning:

  • Dersom det er flere barn i en sak, skal barnets beste vurderes enkeltvis for barna - det kan være ulike løsninger for ulike barn.
  • Barnets beste er et grunnleggende hensyn, men ikke det eneste relevante hensynet i saken. Vi må avgjøre om det er mulig å harmonisere barnets beste og andre hensyn, samt hensynet til flere barn, altså finne en løsning som ivaretar alle hensynene og barna. 
  • Dersom det ikke er mulig å harmonisere barnets beste med andre hensyn fordi det er motstrid, må vi avgjøre hvilke hensyn som skal tillegges mest vekt.
  • I og med at barnets beste skal være egrunnleggende hensyn, skal det sterke hensyn til for å sette barnets beste til side.
  • Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo mer skal til for å sette dette hensynet til side.
  • Dersom Fylkesmannen eller direktoratet tillegger barnets beste liten vekt eller faller ned på en løsning som ikke er i samsvar med dette hensynet, skal vi tydeliggjøre hvorfor i begrunnelsen for vedtaket. Bevisbyrden ligger på den som vil prioritere andre hensyn. 

For å kunne vurdere om artikkel 3 er oppfylt, stilles det krav til begrunnelsen. I begrunnelsen for vedtakene skal vi derfor synliggjøre barnets beste-vurderingen og vektingen av dette hensynet i saken. Det betyr at vi skal skriftliggjøre følgende i begrunnelsen for vedtaket:

 - Vurderingen: Forklare hvordan barnets beste er undersøkt, og hvilket innhold vurderingen av barnets beste har. Det vil si hvordan har vi kommet frem til hva som er barnets beste. Her må det også komme frem om og hvordan barnet er hørt.

- Vektingen: Forklare hvilken vekt barnets beste har fått i avveiingen mot andre hensyn, og hvorfor ev. andre hensyn går foran.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!