Veilederen Spesialpedagogisk hjelp

Fange opp – følge opp

Barnehagepersonalet som vurderer at et barn kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp bør drøfte dette med styrer, pedagogisk leder og kolleger.

Det er viktig å være i tidlig dialog med foreldrene slik at de er innforstått med det arbeidet som blir gjort. Dersom barnehagepersonalet ønsker å drøfte bekymringen med instanser utenfor barnehagen, f.eks. spesialpedagogisk team i kommunen eller PP- tjeneste må foreldrene samtykke til dette.

Barnehagepersonalet kan likevel drøfte saken anonymt med eksterne instanser. Ved samarbeid med andre må regler for samtykke og taushetsplikt overholdes.

Samarbeid mellom barnehage, andre instanser og foreldre

Når barnehagen er bekymret for et barns utvikling bør det være en åpen og god dialog mellom barnehagen og foreldrene. Foreldrene skal få tydelig og god informasjon om det barnehagen vurderer, planlegger og iverksetter, og barnehagen må lytte til foreldrenes syn og vurderinger. Det samme gjelder dersom det er andre instanser, for eksempel helsestasjonen, som er bekymret for barnets utvikling.

Dette betyr at barnehagen, eventuelle andre instanser, og også PP-tjenesten, har ansvar for å samarbeide med foreldrene gjennom de ulike fasene i prosessen slik at barnet får et godt tilbud hele veien.

Foreldrenes rett til å kreve sakkyndig vurdering

Foreldrene har rett til å kreve sakkyndig vurdering med sikte på å fastslå om barnet har et særlige behov og dermed rett til spesialpedagogisk hjelp¹.

Det er ikke et krav om at foreldrenes henvendelse er skriftlig. Barnehagen eller kommunen kan ikke overse eller avvise en henvendelse fra foreldrene om å gjøre nødvendige undersøkelser med begrunnelse i at henvendelsen ikke var skriftlig. Likevel er det en fordel om henvendelsen er skriftlig, slik at den kan brukes til å dokumentere at foreldrene har krevd sakkyndig vurdering.

¹ Ot.prp.nr. 46 (1997-98) s. 169