Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve kunst og kultur hvert år. Kunst- og kulturopplevelsene kan gi elevene nye erfaringer og perspektiver som er en del av deres utvikling. 

Kunst og kultur gir gode muligheter for elever og lærere til å jobbe med ulike emner og problemstillinger i og på tvers av fag. 

Hvordan er DKS organisert?

DKS er et samarbeidsprosjekt mellom kultursektoren og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Samarbeidet omfatter alle grunnskoler og videregående skoler i Norge. Skolen har ansvar for det pedagogiske opplegget for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet. 

Les mer om DKS 

Skolen legger til rette for et godt faglig utbytte

Skolen har et ansvar for å legge til rette for at elevene får gode kunst- og kulturopplevelser, og et godt faglig utbytte av DKS-besøket. Du finner egne nettsider for DKS-tilbudene  i hvert fylke, der skolene også kan finne læringsressurser knyttet til de enkelte produksjonene. Ressursene hjelper skolene å se hva i overordnet del og i læreplanene som er relevante for den aktuelle produksjonen. Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med et DKS-besøk vil styrke det faglige utbyttet.

Noen skoler har gode erfaringer med å involvere elever i arbeidet med å planlegge og gjennomføre DKS-besøkene. Gjennom slik involvering kan skolene legge til rette for elevmedvirkning.

Slik kan du som lærer bruke kunst og kultur på tvers av fag i opplæringen

Eksempler på samspill mellom læreplanverket og DKS

DKS-tilbudene gir skolene en mulighet til å jobbe med læreplanverket i sin helhet. Alle produksjoner har koblinger til læreplanverket, både til overordnet del og til læreplanene.

DKS-ordningen omfatter ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og ulike tidsperioder. Felles kunst- og kulturopplevelser kan bidra til inkludering og tilhørighet, og være med å bygge fellesskap. Kulturopplevelser kan stimulere den enkelte elevens motivasjon og lærelyst. DKS-produksjonene åpner for undring, kritisk tenkning og refleksjon. Ved at elevene inviteres inn i kunstnerisk arbeid og kunstneriske møter, får de erfaring med å jobbe innovativt, i samarbeid med andre og med å skape noe ved å utfordre seg selv.

Kompetansemål på tvers av fag

Film er et av tilbudene i DKS, og kan være en god innfallsvinkel til å belyse aktuelle problemstillinger. Et eksempel er barn og unges digitale liv. Elevene skal etter 10. trinn i samfunnsfag kunne «utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten» og i KRLE kunne «identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon».

Dans er et av kunstuttrykkene i DKS, både i form av forestillinger, medskaping og deltakelse i dans. En slik DKS-produksjon kan kobles til kroppsøvingsfaget, som blant annet skal stimulere til kreativ utfoldelse i alternative bevegelsesformer. Etter 4. trinn skal elevene kunne «utforske og gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar, dansar og andre bevegelsesaktivitetar». Dans kan også kobles til læreplanen i musikk. For eksempel skal elevene etter 10. trinn kunne «utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden».

Kompetansemål og progresjon i fag

Litterære opplevelser står sentralt i DKS, og kan kobles til norskfaget som skal gi elevene kunnskap om ulike tekster, sjangre og språklig mangfold. Møtene med litteratur i DKS kan gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål, samt bevisstgjøre dem på egen språklig og kulturell identitet. Dette kan knyttes til kompetansemål på ulike trinn og progresjon i fag. 

Etter 2. trinn i norsk skal elevene kunne «lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk», og etter 4. trinn, skal elevene kunne «lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven». Etter 7. trinn skal eleven kunne «utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet», og etter 10. trinn skal elevene kunne «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon».

Disse eksemplene er ment å illustrere sammenhenger mellom DKS-tilbudet og Kunnskapsløftet 2020. Mulighetene er mange for å bruke DKS i og på tvers av fag og trinn.

Her finner du mer informasjon om DKS

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!