Læreplan i drama og rytmikk for hørselshemmede (MUS3-01)

Gjelder fra: 2006-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2021-07-31T00:00:00 +2

Formål

Alle mennesker har skapende evner og en medfødt trang til å uttrykke seg. I faget drama og rytmikk skal elevene kunne bruke sine skapende evner i kreativ utfoldelse gjennom lek, bevegelse, dans, drama, språklige handlinger og musikalsk aktivitet. Drama og rytmikkfaget er basert på opplevelser gjennom visuell, taktil, kinestetisk og auditiv sans, og skal bidra til å utvikle tanker, følelser og kunnskaper ved alle sider av det å være menneske. Drama og rytmikk skal derfor være en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på tvers av kulturer.

Som et allmenndannende kunstfag skal drama og rytmikkfaget legge grunnlag for opplevelse, refleksjon, forståelse og deltakelse i estetiske uttrykk. Som et skapende fag skal drama og rytmikk legge grunnlag for utvikling av kreativitet slik at elevene blir i stand til å komponere estetiske uttrykk ut fra egne forutsetninger.

Den estetiske opplevelsen av faget er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger erkjennelsen av at opplevelsen av drama og rytmikk ikke bare er intuitiv, men at kjennskap til og kunnskap om faget, utvikling av dramatiske og rytmiske ferdigheter og refleksjon til sammen danner grunnlag for opplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring. I arbeid med drama og rytmikk står den menneskelige samhandlingen sentralt. Samvær og samhandling skal balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alle årstrinn oppnår kvalitet i utøvelsen på det nivået de befinner seg.

Faget drama og rytmikk spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring for hørselshemmede elever i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Dans og bevegelse står sentralt i drama og rytmikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes uttrykksformer. Faget ivaretar både musisk mangfold og sjangerbredde, der kulturelle uttrykk skapt av døve og hørende tas inn i faget. Norsk og samisk kultur og andre kulturers uttrykk som teater, film, dans, kreativ bruk av tegnspråk, folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert og rytmisk musikk inngår i drama og rytmikkfaget.

I et flerkulturelt samfunn kan drama og rytmikkfaget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur. Forståelse for teater, dans og musikk som kulturbærere og verdiskapere lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal ha stor betydning i faget. Drama og rytmikk knytter estetikk og teknologi sammen, og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid med teknologi og design.

Samarbeid med profesjonelle skuespillere, musikere og andre kunstnere, mellom grunnskole og kulturskole, kan muliggjøre møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og kan gi elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes egne erfaringer, samt musikk- og dansekompetanse tilegnet utenfor skolen, bør tas i bruk i faget der det er naturlig. Den samlede kompetansen i drama og rytmikk skal bidra til å oppfylle skolens mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte og integrerte mennesker som er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett område kan samtidig utvikle kompetanse på de andre.

Drama og rytmikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
1.– 10.	Drama	Rytmikk	Refleksjon

Drama

Hovedområdet drama omfatter skapende arbeid med drama innenfor varierte uttrykk og har estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som faglig fokus. Å utforske og eksperimentere med grunnelementer i drama, skape egne dramatiske uttrykk, sette sammen dramatiske forløp i bevegelse og lyd og utforske ulike sceniske virkemidler inngår i hovedområdene. Dette innebærer bruk av drama på varierte måter som oppøving av trygghet, motorisk hukommelse, forestillingsevne og trening i kommunikasjon, samhandling og formidling. Drama omfatter også orientering og refleksjon knyttet til dramatiske uttrykk og erfaringer.

Rytmikk

Hovedområdet rytmikk har også estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som faglig fokus, og omfatter praktisk arbeid med kreativ bruk av tegnspråk og sang, spill på ulike instrumenter og dans. Dette innebærer bruk av grunnelementer som puls, rytme, tempo, dynamikk og form og eventuelt harmoni, klang og melodi. Trening av motorisk og rytmisk hukommelse og forestillingsevne i praksis inngår i hovedområdet. Videre omfatter hovedområdet skapende arbeid og øving, rytmisk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling.

Refleksjon

Hovedområdet refleksjon har opplevelse og forståelse som faglig fokus. Å reflektere i drama og rytmikkfaget knyttes til visuell, taktil, kinestetisk og auditiv oppfattelse og erfaring og vil være grunnleggende for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av visuelle og lydlige inntrykk krever dramatisk og rytmisk skjønn og vurderingsevne. I hovedområdet inngår derfor arbeid med visuell, tegnspråklig kultur og musikk. Dramatisk og rytmisk mangfold og sjangerbredde utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet. Hovedområdet omfatter både teoretiske emner og kultursosiologiske temaer knyttet til bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik vil hovedområdet refleksjon bidra til å gi dybde og perspektiv i faget.

Timetall

Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET

1.-7. årstrinn: 285 timer

UNGDOMSTRINNET

8.-10. årstrinn: 85 timer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I drama og rytmikk for hørselshemmede forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i drama og rytmikk for hørselshemmede innebærer å utvikle bevissthet om kroppen som uttrykksmiddel og kunne uttrykke seg både gjennom tegnspråk og tale. I drama og rytmikk uttrykker elevene seg muntlig gjennom ulike språk, kommunikative strategier og medier, gjennom bevegelse, lek, dans, bruk av instrumenter, musikk og sang. Det innebærer videre å kunne gi uttrykk for egne refleksjoner og opplevelser i faget. Teater- og rollefremføringer forutsetter evne til å kunne være i dialog med andre, oppfatte, samhandle og gi konstruktiv kritikk.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i drama og rytmikk for hørselshemmede innebærer blant annet å bruke ulike former for notasjon gjennom skrift, noter og ulike symboler for nedtegnelse av bevegelse. Utarbeidelse av manus innebærer både en skriftlig og visuell redegjørelse av en framføring. Skriftlig framstilling kan også brukes til å eksperimentere med språklige rim og rytmer.

Å kunne lese i drama og rytmikk for hørselshemmede innebærer å kunne tilegne seg sentrale historiske utviklingslinjer innenfor teater, dans og musikk. Tolkning og analyse av tekster og bilder er viktige elementer i en teoretisk forståelse av estetiske uttrykksformer. Å kunne lese innebærer å avlese noter, tegn og symboler og kunne reflektere over hvilke former rytme og musikk kan ha. Forståelse av ulike symbolspråk utvikles gjennom kombinasjonen av tekst-, rytme-, notelesing og koreografi.

Å kunne regne i drama og rytmikk for hørselshemmede innebærer å skille mellom ulike mønstre og variasjoner av uttrykk, bevegelse, rytme og lyd i tid og rom, og hvordan ulike mønstre setter sitt preg på kunstneriske uttrykk

Å kunne bruke digitale verktøy i drama og rytmikk for hørselshemmede gir tilgang til gode analyse- og vurderingsredskaper i undervisningen, i form av opptak av arbeidsprosesser og framføringer. Ulike digitale verktøy anvendes både i dramatisk og rytmisk skaping og til opptak og bearbeiding av bilde, lys og lyd. I denne sammenhengen inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk.