Læreplan i finsk som 2. språk (FIN1-01)
Utgått
Hovedområder
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Finsk som 2. språk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og i yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse kompetansemålene Vg2 og Vg3.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn | Hovedområder | ||
1. – 10. Vg1-Vg3 | Språklæring | Kommunikasjon | Kultur, samfunn og litteratur |
Språklæring
Hovedområdetspråklæring omfatter kunnskap om det finske og kvenske språket og innsikt i egen språklæring. Å kunne vurdere sin egen språkbruk, definere sine egne behov og velge strategier og arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom kvensk og finsk, førstespråk og evt. andre språk.
Kommunikasjon
Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det finske eller det kvenske språket for å kommunisere. Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling og også ved bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økende antall sjangere og uttrykksformer står sentralt. God kommunikasjon forutsetter kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og spesielle uttrykk, uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og oppbygging av setninger og tekster.
Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i hovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike situasjoner er også et viktig element.
Kultur, samfunn og litteratur
Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant den kvenske minoriteten i Norge og i den finskspråklige verden. Hovedområdet dreier seg også om utvikling av kunnskap om kvensk som et minoritetsspråk i Norge.
Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utviklingen av språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing bidra til leseglede og opplevelse, og legge grunnlag for egen personlig vekst, modning og kreativitet.
2 av 13