Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.
Gjelder fra: 2008-08-01T00:00:00 +2
Gjelder til: 2023-07-31T00:00:00 +2
Formål
Butikkslaktarfaget skal leggje grunnlag for yrkesutøving innan tilskjering og stykking, produksjon og sal av kjøtt, kjøttprodukt og ulike ferdigretter. Butikkslaktarfaget skal ta vare på norsk og samisk matkultur, samtidig som faget skal utvikle seg i tråd med nye internasjonale trendar.
Opplæringa skal medverke til at daglegvarebransjen og slaktarforretningane kan gi rettleiing om råvarer og tilverking. Opplæringa skal også leggje vekt på etiske krav og kvalitetskrav, økonomi, verdiskaping, råvareutnytting og svinn. Vidare skal opplæringa leggje grunnlag for trygg mat og god hygiene ved produksjon av mat. All matproduksjon skal ha eit kvalitetsstyringssystem basert på fareanalyse og kritiske kontrollpunkt. Opplæringa skal også medverke til eit medvite og profesjonelt forhold til service, samarbeid, kommunikasjon og likestilling.
Opplæringa skal leggje til rette for varierte arbeidsoppgåver som krev kreativitet og løysingsorientering. Vidare skal opplæringa leggje vekt på utviklinga i butikkslaktarfaget og endringar knytt til rutinar i bedrifta.
Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er butikkslaktar.
Struktur
Butikkslaktarfaget består av fire hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.
Oversikt over hovudområda:
Årssteg | Hovudområde | |||
Vg3 / opplæring i bedrift | Råvarer og produksjon | Mat og meny | Sal og kundebehandling | Bransje, bedrift og miljø |
Hovedområder
Råvarer og produksjon
Hovudområdet handlar om varemottak og oppbevaring av råvarer og ferdigvarer, stykking og tilskjering av kjøtt, produksjon av farsar og deigar, panne- og gryteferdige retter, ferdigmat og delikatesser. Det inngår også å justere reseptar og kalkulere produkt, i tillegg til personleg hygiene og næringsmiddelhygiene. Vidare inngår pakking og emballering før varene blir ekspederte.
Mat og meny
Hovudområdet handlar om det å setje saman og tilpasse menyar, rådgiving til kunden om kjøtt som råvare og bruk av kjøtt og kjøttprodukt. I tillegg omfattar hovudområdet bruk av ost, sjømat, frukt og grønt som høyrer med til rettene. Hovudområdet omfattar også utvikling av måltidsløysingar og catering som tek omsyn til både lokale tradisjonar og nye trendar.
Sal og kundebehandling
Hovudområdet handlar om samspelet med kunden for å sikre ei god matoppleving. Hovudområdet omfattar også eksponering og vareplassering for å skape seljande miljø, aktivitetar knytte til sesongar og kampanjar, prismerking og arbeid med plakatar.
Bransje, bedrift og miljø
Hovudområdet handlar om kva plass bedrifta har i samfunnet, og rammevilkår og forretningsidé for bransjen. Det omfattar også helse, miljø og tryggleik.
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I butikkslaktarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:
Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg i butikkslaktarfaget inneber å kommunisere med medarbeidarar, vareleverandørar og kundar. I tillegg inngår loggføring og dokumentasjon og det å gi og ta imot informasjon.
Å kunne lese i butikkslaktarfaget inneber å forstå kvalitetsstyringssystem, reseptar og rettleiingar som finst i bedrifta, halde seg orientert om nye trendar, lese menyar og følgje med i relevant faglitteratur og annan informasjon. Det inneber også å forstå relevant regelverk, bruke manualar og arbeidsplanar og ta imot bestillingar.
Å kunne rekne i butikkslaktarfaget inneber å vurdere innkjøp, varelager og sal, bruke erfaringstal, tolke og tilpasse mengder i reseptar og menyar, gjere kostnadsoverslag og kalkulere prisar.
Å kunne bruke digitale verktøy i butikkslaktarfaget inneber å innhente, handsame og lagre informasjon knytt til reseptar, menyar og omsetning, og å bruke digitale verktøy til fagleg utvikling og i kommunikasjon med kundar og leverandørar.
Kompetansemål
Etter Vg3
Råvarer og produksjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne- planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeid med tilskjering og stykking, produksjon og sal av kjøtt, kjøttprodukt og ulike ferdigretter
- praktisere god personleg hygiene og produksjons- og næringsmiddelhygiene i samsvar med gjeldande regelverk og kvalitetsstyringssystem
- bruke og utføre enkelt vedlikehald av maskiner og handverktøy
- gjennomføre varemottak og kontrollere at temperatur og kvalitet samsvarer med gjeldande regelverk og retningslinjer
- lagre råvarer, ferdigvarer, tørrvarer og emballasje i samsvar med gjeldande regelverk og retningslinjer
- gjere greie for anatomi, struktur og bruksområde for kjøtt
- partere og finstykke stykkingsdelar, utføre anatomisk utbeining og skjere til kjøtt for sal
- velje ut, vurdere kvaliteten på og bestemme bruksområde for ulike stykkingsdelar, biffar, filetar og produksjonskjøtt
- produsere farsar og deigar
- lage panne- og gryteferdige retter, ferdigmat og delikatesser
- justere reseptar, rekne ut prisar og vurdere økonomien ved eigenproduksjon
- velje emballasje og pakkemetode og merkje produkta etter gjeldande regelverk
- utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp
Mat og meny
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne- setje saman menyar og sunne og tidsriktige måltid med utgangspunkt i vareutvalet i butikken
- gi råd om bruk og tillaging av råvarer ut frå lokal mattradisjon, kulturell påverknad og nye trendar
- gjere greie for opphavet til og samansetjinga av råvarer
- tilpasse menyar og mengder til dei behova kunden har
- lage spesialkost etter dei behova kunden har
- velje ut råvarer og anna som høyrer med, og produsere og leggje opp kalde og varme anretningar
Sal og kundebehandling
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne- utføre profesjonell service og kundebehandling
- rettleie kunden i val av kjøtt, kjøttprodukt og råvarer som høyrer til, ut frå dei behova kunden har
- eksponere råvarer og ferdigvarer
- gjere greie for innhaldet i relevant nasjonale og internasjonalt regelverk om dei rettane og pliktene forbrukarane har, under dette reglar om klagerett
- gjere greie for forbrukarkrav til produktmerking og matvaretryggleik og gjeldande regelverk om dette
- gjere greie for korleis ulike sesongar påverkar tilgangen på råstoff og etterspørselen etter ulike produkt
- gjere bruk av kampanjeplanar, felles aktivitetar og informasjonsmateriell
- lage handskrivne og digitale plakatar med prisopplysning, tips og råd og i samband med kampanjar
- rettleie kundar som treng spesialkost
- gjere greie for aktuelle allergiske reaksjonar på kjøttprodukt
Bransje, bedrift og miljø
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne- beskrive arbeidsområde, organisering og informasjonskanalar i kjøttbransjen
- gjere greie for opphav, organisering og utvikling av bedrifta
- bruke digitale verktøy i produksjon og omsetjing av varer
- følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
- følgje kvalitetsstyringssystema i bedrifta
- drøfte etiske verdiar og normer knytte til matproduksjon og arbeid i faget
- drøfte kva ansvar butikkslaktaren har for å verne om miljøet, og gjere greie for korleis dette kan gjennomførast i praksis
- ta hand om organisk avfall etter gjeldande regelverk
Vurdering
Vg3butikkslaktarfaget
Føresegner for sluttvurdering:
Hovudområde | Ordning |
Råvarer og produksjon Mat og meny Sal og kundebehandling Bransje, bedrift og miljø | Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på to vyrkedagar. Alle kandidatar som ikkje har følgt normalt opplæringsløp, må ha bestått ein eksamen på Vg3-nivå i lærefaget. Eksamen blir utarbeidd sentralt og sensurert lokalt. |
Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.