Hva er skolebidragsindikatorer?

11. desember 2018 publiserer vi skolebidragsindikatorer for videregående skoler på Skoleporten. Med denne artikkelen ønsker vi å forklare hva skolebidragsindikatorer er, hvordan de skal leses og hva som er nytt siden fjorårets publisering. 

Hva er skolebidragsindikatorer?

Hver elev som begynner på videregående skole har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene han eller hun får. Hva som kan tilskrives skolens innsats, er derfor uklart.

For hva betyr egentlig lærernes evne til å formidle fag og motivere elevene, og skolens arbeid med læringsmiljøet og tilpasset opplæring, for elevenes resultater? Det er nettopp skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise. 

For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Vi kontrollerer derfor for tidligere karakterer, kjønn, utdanningsprogram og trinn. 

Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er. De må sees i sammenheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annen tilgjengelig informasjon om skolens tilstand, slik som læringsresultater og læringsmiljø.

Hvilke indikatorer publiserer vi? 

Vi publiserer tre indikatorer. De antyder hvor mye en skole bidrar til å 

  • løfte elevene faglig  karakterpoeng 
  • elevene til å fullføre og bestå – årsbestått 
  • holde på elevene slik at de ikke slutter – deltakelse

...sammenlignet med hvordan bidraget til alle elever med tilsvarende bakgrunn i landet er.

Vi presenterer indikatorene for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogam hver for seg. Det er ikke mulig å slå disse sammen. De er heller ikke direkte sammenlignbare. 

Hvordan lese indikatorene?

En skolebidragsindikator viser forholdet mellom skolens faktiske og forventede resultatForventet resultat for skolen tilsvarer det faktiske resultatet på landsnivå for elever med de samme forutsetningene som skolens elever.

  • Dersom skolens bidrag er likt med landssnittet, vil skolebidraget være lik null.
  • En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet. 
  • En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet.

En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene måles mot et landssnitt.

Sjekk usikkerheten

Det er viktig å være forsiktig når man sammenlikner resultater som er basert på få eleverÉn elev som presterer svært godt eller svært dårlig, vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Desto flere elever et gjennomsnittsresultat er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På Skoleporten blir resultatene presentert med et usikkerhetsintervall. Dersom dette overlapper med 0, som er landssnittet, er vi ikke sikre på at skolens bidrag er forskjellig fra landssnittet. 

En indikasjon – ikke en absolutt sannhet

Det er forhold med betydning for elevenes resultater som vi ikke kjenner eller ikke kan måle. Det kan for eksempel være påvirkning fra familie og venner eller sykdom. Det er derfor ikke mulig å rendyrke skolens virkelige bidrag, men vi kan få en indikasjon på skolens bidrag. 

Hva er nytt siden fjorårets publisering?

I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer, og de bygger videre på kunnskapen fra forskningsrapportene til SØF (2016) og NIFU (2017). Indikatorene våre ligger tettest opp til tilnærmingen i NIFUs rapport. Basert på tilbakemeldinger fra skoleledere og skoleeiere, blant annet gjennom en referansegruppe, har vi har likevel gjort noen endringer som gjør at dere ikke kan sammenligne med tall i tidligere rapporter.

Færre indikatorer

  • Vi har redusert antall indikatorer til tre.
  • Vi beregner skoles bidrag innenfor et skoleår, ikke mellom skoleår.

Enklere modell

  • Vi har ikke inkludert sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. 
    Tidligere studier har vist at informasjon om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har liten tilleggsbetydning når vi allerede har kontrollert for elevenes tidligere resultater (Hægeland m.fl. 2011, Falch m.fl. 2016,  Markussen m.fl. 2017). 
  • Vi tar hensyn til hvilket utdanningsprogram elevene går på.

Publisering på Skoleporten

  • Vi publiserer tall for tre årganger: 2015-16, 2016-17 og 2017-18.
  • Vi publiserer tall for fylker og skoler. Fordi indikatorene skal brukes til lokalt kvalitetsarbeid av skoleeier, har vi kun med de offentlige skolene i fylkestallene.

Et eksempel

Andelen elever som fullfører og består alle fag på en skole er 74,8 prosent. På landsnivå er det 79,9 prosent av elevene med de samme forutsetningene som skolens elever, som fullfører og består. Med samme forutsetninger mener vi at de har samme karaktersnitt fra trinnet under, at de går på samme utdanningsprogram og trinn, og er av samme kjønn.

Skolebidraget til årsbestått = faktisk årsbestått – forventet årsbestått (74,8 - 79,9 = -5,2 prosentpoeng)

Dette indikerer at skolenes bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå er 5,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. 

Usikkerhetsintervallet spenner derimot fra -10,9 til 0,3. Det er altså knyttet stor usikkerhet til estimatet. Fordi usikkerhetsintervallet overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0, er vi ikke sikre på at skolens bidrag er forskjellig fra landsgjennomsnittet.  

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!