Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes resultater. Indikatorene skal brukes i det lokale arbeidet med skoler, og må sees i sammenheng med annen informasjon om skolen.
Hva er skolebidragsindikatorer?
Hver elev som begynner på videregående skole har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene han eller hun får. Hva som kan tilskrives skolens innsats, er derfor uklart.
Hva betyr egentlig lærernes evne til å formidle fag og motivere elevene, og skolens arbeid med læringsmiljøet og tilpasset opplæring, for elevenes resultater? Det er nettopp skolens innsats som skolebidragsindikatorene forsøker å vise.
For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Vi kontrollerer derfor for tidligere karakterer, kjønn, utdanningsprogram og trinn.
Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er.
Skolebidragsindikatorene skal brukes av skoleledere og skoleeiere i deres arbeid med å utvikle skolene. Indikatorene må sees i sammenheng med andre resultater og kilder til informasjon skoleeiere har om sine skoler.
Hvilke indikatorer publiserer vi?
Vi publiserer tre indikatorer. De antyder hvor mye en skole bidrar til å
- løfte elevene faglig (karakterpoeng)
- få elevene til å fullføre og bestå (årsbestått)
- holde på elevene slik at de ikke slutter (deltakelse)
Vi presenterer indikatorene for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram hver for seg. Det er ikke mulig å slå disse sammen, og de er heller ikke direkte sammenlignbare.
Hvordan lese indikatorene?
En skolebidragsindikator viser forholdet mellom skolens forventede og faktiske resultat. I det forventede resultatet kontrolleres det for forutsetningene elevene har med seg fra tidligere.
- Dersom skolens bidrag er likt med landsgjennomsnittet, er skolebidraget 0.
- En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landsgjennomsnittet.
- En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landsgjennomsnittet.
En negativ verdi betyr ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landsgjennomsnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene blir målt mot et landsgjennomsnitt.
Sjekk usikkerheten
Jo flere elever et gjennomsnittsresultat er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. Det er derfor viktig å være forsiktig med å sammenlikne resultater som er basert på få elever. Én elev som presterer svært godt eller svært dårlig, vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole.
På udir.no/statistikk blir skolebidragsindikatorene presentert med et usikkerhetsintervall. Dersom intervallet overlapper med null, som er landsgjennomsnittet, er vi ikke sikre på at skolens bidrag er forskjellig fra landsgjennomsnittet.
Se tallene i Skoleporten
På udir.no/statistikk publiserer tall for fylker og skoler. Fordi indikatorene skal brukes til lokalt kvalitetsarbeid av skoleeier, har vi kun med de offentlige skolene i fylkestallene.
Mer om metode
Et eksempel
Andelen elever som fullfører og består alle fag på en skole er 74,8 prosent. På landsnivå er det 79,9 prosent av elevene med de samme forutsetningene som skolens elever, som fullfører og består. Med samme forutsetninger mener vi at de har samme karaktersnitt fra trinnet under, at de går på samme utdanningsprogram og trinn, og er av samme kjønn.
Skolebidraget til årsbestått = faktisk årsbestått – forventet årsbestått (74,8 - 79,9 = -5,1 prosentpoeng)
Dette indikerer at skolenes bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå er 5,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
Usikkerhetsintervallet spenner derimot fra -10,9 til 0,3. Det er altså knyttet stor usikkerhet til estimatet. Fordi usikkerhetsintervallet overlapper med landsgjennomsnittet, som er 0, er vi ikke sikre på at skolens bidrag er forskjellig fra landsgjennomsnittet.