Utdanningsspeilet 2022
Digital infrastruktur og skolehverdag
De fleste skoleledere er fornøyd med skolens digitale infrastruktur
Hvis skolene skal bruke digital teknologi, forutsetter det at de har en solid digital infrastruktur som støtter deres pedagogiske og administrative arbeid. Med solid digital infrastruktur mener vi at skolene har stabil og tilstrekkelig tilgang til nettverk, brukerstøtte, utstyr, programvare og tjenester av god kvalitet, samtidig som universell utforming, personvern og sikkerhet ivaretas.
I spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» våren 2022 svarer 7 av 10 skoleledere i både grunnskolen og videregående skole at de opplever at den digitale infrastrukturen er av god nok kvalitet til at lærerne kan gjennomføre et vidt spekter av digital undervisning (Bergene mfl. 2022). Hver femte skoleleder mener at kvaliteten på digitale enheter, nettverk, programmer og ressurser for læring varierer, mens 6 prosent opplever at den ikke er god nok. Ungdomsskolelederne er mer fornøyd med kvaliteten enn skolelederne i videregående og barneskolen.
Skolelederne har også blitt spurt om elevenes datamaskiner og andre digitale enheter er av god nok kvalitet til at elevene kan delta i ulike former for digital undervisning (Bergene mfl. 2022). Ja, svarer 8 av 10 skoleledere, mens 2 av 10 svarer at utstyret varierer i kvalitet. Kun 3 prosent svarer nei på spørsmålet om elevenes digitale enheter er av god nok kvalitet.
Det er med andre ord en svært lav andel av landets skoleledere som mener at kvaliteten på infrastruktur, inkludert elevenes digitale enheter, ikke er god nok. Skoleledernes opplevelse av kvaliteten på den digitale infrastrukturen har vært tilnærmet lik de to siste årene.
De fleste elever har sin egen digitale enhet
En av flere indikatorer på hvor langt vi har kommet med digitalisering i skolen, er elevenes tilgang til digitale enheter, som datamaskiner eller nettbrett (Harper og Milman 2016). Med «en-til-en-løsning» menes «et læringsmiljø der hver elev har fått tildelt sin egen digitale enhet fra skoleeier som de bruker i det fysiske klasserommet og som de kan ta med seg hjem» (Gilje mfl. 2020, s. 3). De fleste elever i grunnopplæringen har i dag en slik digital enhet.
I grunnskolen er digitale enheter mest utbredt på ungdomstrinnene. Hele 98 prosent av ungdomsskoleelevene har fått tildelt sin egen digitale enhet. På 5. til 7. trinn er andelen litt over 90 prosent, og på 1. til 4. trinn er andelen 80 prosent.
De fleste elever har sin egen digitale enhet.
Færrest elever med egen digital enhet i Trøndelag
Det er store geografiske variasjoner i en-til-en-dekning mellom kommuner, som gir seg utslag på fylkesnivå. Trøndelag har lavest en-til-en-dekning av digitale enheter sammenlignet med landsgjennomsnittet. I Trøndelag og Vestland er det mindre vanlig at elever på 1.–4. trinn har sin egen digitale enhet enn for resten av landet; 42 prosent av elevene på 1.–4. trinn i disse to fylkene har ikke fått tildelt sin egen digitale enhet. I Vestfold og Telemark og i Rogaland er det færre enn 10 prosent på 1.–4. trinn som ikke har en-til-en-løsning for digitale enheter. En lavere en-til-en-dekning betyr ikke at nødvendigvis at elevene ikke bruker digitale enheter i opplæringen. Noen skoler kan for eksempel tilby klassesett med digitale enheter som elevene ikke tar med seg hjem.
Nettbrett er vanligst på barnetrinnet, og PC eller Mac på ungdomstrinnet
Skoleeiere kan i hovedsak velge mellom tre digitale enheter til elevene: Chromebook, bærbar PC/Mac eller nettbrett.
På landsbasis er nettbrett klart mest utbredt på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn stiger andelen elever som har sin egen digitale enhet, og her er nettbrett nesten like utbredt som PC og Chromebook til sammen. På ungdomsskolen endres bildet betydelig i favør av å gi elevene en PC. På 8.–10. trinn er det flere elever som har PC enn nettbrett og Chromebook til sammen.
Det er store geografiske forskjeller knyttet til hvilke digitale enheter som blir brukt i skolen. I fylkeskommunale regioner som Oslo, Nordland, Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet bruker 70–90 prosent av elevene nettbrett på 1.–7. trinn. I Rogaland og Vestland er det Chromebook som dominerer i en rekke store kommuner fra 1. til 10. trinn.
I mange kommuner begynner elevene i hovedsak med nettbrett og går over til PC rett før eller i overgangen til ungdomsskolen. I kommunene som velger Chromebook, ser vi en tendens til at det brukes samme type digitale enhet og plattform gjennom hele grunnskolens forløp.
Valget av digitale enheter i skolen kan si noe om hvilke operativsystem og verktøy som brukes, men har ikke nødvendigvis en sammenheng.
Skoler som bruker PC, benytter ofte Microsoft 365 som system, med Teams som plattform for lærere og elever. Skoler som bruker Chromebook, benytter gjerne Google Workspace for Education med Google Drive som lagringssystem for elever og lærere. Skoler som bruker iPad, benytter gjerne løsningen Showbie for lagring og distribuering av dokumenter og filer mellom elever og mellom elever og lærere.