Sluttrapport

Evaluering av moderasjonsordningene i barnehagen

Denne sluttevalueringen viser at flere barn får gå i barnehage og flere lavinntektsfamilier får en styrket økonomisk situasjon. Samtidig er det noen utfordringer med tilgang til og bruk av ordningene, og ikke alle som har rett på ordningene får dette.

Moderasjonsordningene (gratis kjernetid og redusert betaling) er viktige verktøy for å tilrettelegge for økt barnehagebruk og å bedre økonomien til økonomisk utsatte familier. 

Dette er andre og siste delrapport om ordning med redusert betaling og gratis kjernetid i barnehagen. Formål med evalueringen er å vurdere bruk og kjennskap til ordningene, kommunens håndheving av disse, og hvordan de fungerer sammen. Datagrunnlaget er administrative registerdata som omfatter hele befolkningen i Norge. 

Noen hovedfunn

  • Ordningen med redusert foreldrebetaling har ført til en vekst i barnehagebruk. For gratis kjernetid er det ingen signifikant endring i barnehagebruk.
  • Det er ingen tegn til at familier strategisk tilpasser inntekten til å være rundt inntektsgrensen for å kvalifisere for moderasjon.
  • Mødre ser ut til å ta ut inntektsoverføringen i redusert arbeidstid.

Gir redusert foreldrebetaling økt barnehagebruk?

Institutt for samfunnsforskning (ISF) finner en positiv effekt av å ha rett til prismoderasjon på husholdningens bruk av barnehage, men finner ingen signifikante forskjeller for ordningen med gratis kjernetid. Forskerne mener at dette trolig henger sammen med at barn i gratis kjernetid-alder (3-6 åringer) allerede har høy barnehagedekning på nasjonalt nivå. Forskerne mener at gitt at barnehagedekningen blant de aktuelle husholdningene er under 80 prosent, er størrelsen på effekten beskjeden – 1,2 prosents vekst i deltagelse.

Flere i arbeid?

Blant de som er sysselsatte finner forskerne en svakt negativ effekt på kvinners heltidsarbeid. ISF tolker funnet dithen at det kan være at husholdningene tar ut den økte disponible inntekten i redusert arbeidstid. Forskerne peker på flere mulige årsaker til dette, blant annet verdivalg. ISF mener at dette indikerer at enda mer subsidiert barnehage ikke nødvendigvis er det som skal til for å øke deltagelse i arbeidslivet. Det er ingen endringer i arbeidsdeltakelse for husholdninger som har rett på gratis kjernetid.

Redusert fattigdom?

Moderasjonsordningene gir husholdningene som har rett på moderasjon lavere utgifter til barnehage sammenlignet med dem som ikke har rett på moderasjon. Ordningene med moderasjon i barnehagen stimulerer dermed til økt barnehagebruk og bidrar til å bedre familienes økonomiske situasjon.