Læreplaner i bruk – norsk og matematikk

Svarprosenten i undersøkelsen er så lav at funnene ikke kan generaliseres. Likevel er rapporten interessant fordi mange av funnene støttes av annen forskning, spesielt forskningen som evaluerer Kunnskapsløftet.

Forskjeller i lokalt læreplanarbeid

Rambøll finner at ukeplaner og periodeplaner er svært utbredt blant lærerne. Omlag tre fjerdedeler av de spurte lærerne svarer at de bryter ned de sentrale kompetansemålene til konkrete læringsmål.

Lærerne mener at samarbeid er helt avgjørende for det lokale læreplanarbeidet og for planleggingen av opplæringen. Graden av samarbeid påvirkes også av størrelsen på lærestedet.

Funnene fra Rambøll om lokalt læreplanarbeid finner vi også i Nordlandsforskning sin rapport om hvordan lærerne bruker læreplanene i Kunnskapsløftet. Rapporten fra Nordlandsforskning viser stor variasjon i hvilken grad kompetansemålene i læreplanene brytes ned til konkrete læringsmål. Lærebøker og læringsmateriell har stor betydning for hvordan lærerne planlegger undervisningen. Samarbeid i planprosessene er mer utbredt i grunnskolen enn i videregående opplæring.

Mer konkrete læreplanmål i matematikk enn i norsk

Lærere i undersøkelsen mener at de sentralt gitte læreplanene i norsk og matematikk både speiler fagenes bredde og de grunnleggende ferdighetene, men at de i mindre grad gir rom for faglig fordypning og bidrar til faglig progresjon. Kompetansemålene for norsk oppfattes som mindre konkrete enn de for matematikk. Norsklærerne mener derfor at det er arbeidskrevende å bryte ned kompetansemålene i norskfaget.

Forskerne fra Nordlandsforskning viser at det er to ulike oppfatninger blant grunnskolelærerne om læreplanene. Den ene halvparten uttrykker at læreplanmålene er for vagt formulert, for diffuse og favner for mye. Den andre halvparten mener læreplanene skaper engasjement, frihet og bevisstgjøring.

I en rapport fra NOVA sier rektorer og lærere at det har vært en utfordring å utvikle lokale læreplaner, vurderingsskjemaer og vurderingskriterier. De synes det er arbeidskrevende, og enkelte lærere mener at det har ført til en mer stressende hverdag.

Lite elevmedvirkning

Funn fra undersøkelsen antyder at elevene ikke deltar aktivt i utvikling av læringsmål og i vurderingsarbeidet. Det finnes likevel gode eksempler på at elevene deltar også i dette arbeidet.

I følge flere rapporter fra evalueringen av Kunnskapsløftet synes det som om elevsamtalen er godt etablert. Se bl.a. rapport fra NIFU og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning  og rapport fra Nordlandsforskning.

Vanskelig å tilpasse til den enkeltes behov

Nesten en tredjedel av lærerne synes det er vanskelig å legge til rette for enkeltelevers behov. Flere lærere som underviser i matematikk mener at nivådifferensiering er vanskelig fordi ferdighetene i stor grad bygger på hverandre, mens flere lærere som underviser i norsk ikke har samme oppfatning.