Veileder om private barnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Et eksempel er husleiekostnader. Dette er en relevant kostnad for de fleste barnehager, fordi det direkte gjelder godkjent barnehagedrift.

Dersom barnehagen leier mer areal enn hva den har behov for (areal utover godkjent leke– og oppholdsareal og nødvendige rom som personalrom, garderobe og kontor), vil ikke nødvendigvis hele leiekostnaden gjelde godkjent barnehagedrift. 

Oslo tingretts dom av 10.11.2023: Husleie (23-066831TVI-TOSL/02) 

Saken gjaldt barnehagelokaler leid av nærstående part. Barnehagebygget var på 663 kvadratmeter og omkring halvparten var leke- og oppholdsareal. Det var enighet om at kvadratmeterprisen på 1 300 kroner var markedsmessig. Statsforvalteren mente at leieavtalen brøt med kravet til markedsmessighet, fordi man mente barnehagen ikke hadde behov for et større areal enn 409 kvadratmeter. Begrunnelsen var at en barnehage som ikke leide av nærstående part, ikke ville leid et større lokale enn den hadde behov for. Tingretten var ikke enig i denne vurderingen. 

Tingretten utalte at:

«Retten er enig i at det kan foreligge en risiko for at barnehager inngår avtaler med nærstående om kjøp av varer og tjenester som ikke er tilstrekkelig tilpasset barnehagens reelle behov. Retten understreker likevel at der det foreligger en jevnbyrdighet mellom ytelsene i samsvar med det som ville vært avtalt i markedet ellers, har barnehagen fått en motytelse av samme verdi tilbake. Det foreligger dermed ingen netto formuesoverføring ut av barnehagen. Der det inngås avtaler som er svakt tilpasset barnehagens reelle behov, kan dette innebære irrasjonell drift. Etter rettens syn ligger det likevel ikke noen begrensning mot dette i barnehageloven § 14 a første ledd bokstav b, dersom avtalens vilkår for øvrig er markedsmessige. Dersom barnehagen bruker midler på en måte som ikke bidrar til den godkjente driften og dermed ikke kommer barna til gode, må dette eventuelt sanksjoneres med grunnlag i barnehageloven § 14 a første ledd bokstav a.»

KDs klagesak av 06.09.2023: Kostnader til en dyr varebil (2022/249)

Departementet har fattet endelig vedtak i en sak som gjaldt en Mercedes-Benz G 400 D. Avskrivninger på 180 000 kroner var kostnadsført barnehagen.

Enkeltpersonsforetaket som drev barnehagen, var registrert med to næringskoder: barnehager og jordbruk. Kostnadene knyttet til bilen ble fordelt 50/50 mellom barnehagen og jordbruksvirksomheten. Spørsmålet i saken var om disse kostnadene direkte gjaldt godkjent barnehagedrift. Basert på drivstoffkostnadene var riktig fordelingsnøkkel 26/74, og ikke 50/50.

Departementet viste i sitt vedtak til det strenge dokumentasjonskravet i barnehageloven. Departementet mente det var lite sannsynlig at barnehagen ville ha anskaffet en varebil, hadde det ikke vært for at enkeltpersonforetaket hadde behov for bilen til bruk i jord- og skogbruksdelen av foretaket. Departementet opprettholdt tilbakebetalingskravet.

Kostnader som direkte gjelder godkjent barnehagedrift, kan for eksempel være:

• utgifter til drift og vedlikehold av eiendom
• innkjøp av leker og inventar
• kostnader til vikarer
• personalutgifter til barnehagens ansatte. Her inngår også rimelige utgifter til velferdstiltak som tar sikte på å øke trivselen og motivasjonen til de ansatte. I vurderingen av hva som er et "rimelig" velferdstiltak, kan man se om velferdstiltaket er vanlig i kommunale barnehager og i arbeidslivet ellers.
• pensjonskostnader
• husleie
• renholdstjenester

KDs klagesak av 13.02.2024: Etablering av en ny barnehage (2024/1139)

Departementet har fattet vedtak i en sak som gjaldt lønn til daglig leder. Fra før eksisterte barnehage A som var godkjent av kommunen. Daglig leder i barnehagen A hadde også arbeidet med å etablere en ny barnehage B, et annet geografisk sted. Barnehage B var ikke godkjent av kommunen. Spørsmålet var om lønnskostnadene til daglig leder for arbeid med å etablere barnehage B gjaldt godkjent barnehagedrift. Departementet konkluderte med at dette ikke var en kostnad som var direkte relevant for driften av barnehage A.  Barnehageloven var derfor brutt når kostnadene i forbindelse med etablering av barnehage B var belastet barnehage A. 

KDs klagesak av 22.05.2024: Barnehage med flere eiendommer (2024/1127)

Departementet har behandlet en klagesak som gjaldt en barnehage som eide flere eiendommer. Barnehagen hadde solgt tre eiendommer, og det oppstod som følge av dette et tap. Spørsmålet var om dette tapet gjaldt godkjent barnehagedrift. Vi konkluderte med at denne kostnaden ikke gjaldt godkjent drift, fordi eiendommene ikke hadde blitt benyttet til barnehagedrift. Vi mente det ikke hadde betydning at eiendommene ble ervervet med sikte på å realisere barnehagen. 

Departementet var ikke enig i dette. For å vurdere om kostnadene knyttet til tomtene kan anses å være kostnader som direkte gjelder barnehagedrift, la departementet vekt på hva formålet med anskaffelsen av tomtene var på anskaffelsestidspunktet, og hvilke forutsetninger som da lå til grunn for å starte og drive barnehage på tomtene. Departementet foretok en konkret vurdering basert på de faktiske forhold i saken. Departementet konkluderte med at kostnader knyttet til tap ved salg av tomtene var å anse som kostnader som gjaldt godkjent barnehagedrift. Departementet la avgjørende vekt på at det var sannsynliggjort at formålet med anskaffelsen av tomtene var å bruke dem i barnehagedriften. Departementet opphevet vårt vedtak. 

Oslo tingretts dom av 14.01.2025 (ikke rettskraftig per januar 2025): Oppkjøpskostnader (24-097592TVI-TOSL/03)

En barnehagekjede (A) kjøpte i 2017 et konsern (B), hvor de to barnehagene inngikk. Disse barnehagene ble fusjonert inn i kjede A. Kjede A fordelte avskrivningskostnader til barnehagene i kjeden. Kjedens oppkjøp av barnehager ble finansiert over en felles låneramme. Også kostnadene knyttet til oppkjøpet ble fordelt ned til kjedens barnehager. Både Udir og Kunskapsdepartementet kom i sine vedtak til at kostnadene ikke gjaldt godkjent barnehagedrift. 

Oslo tingrett tok stilling til spørsmålet i en dom avsagt 14. januar 2025. Dommen er ikke rettskraftig per januar 2025, og saken er dermed ikke endelig avgjort. Rettens flertall kom til at oppkjøpskostnadene ikke direkte gjaldt godkjent drift av barnehagene. Begrunnelsen var at kostnadene ikke ville ha vært i barnehageregnskapet om ikke barnehagen hadde blitt kjøpt opp og fusjonert inn i kjede A. Dette var således ikke kostnader som direkte gjaldt ordinær drift av en barnehage. Videre mente flertallet at når slike kostnader føres i Basil, så påvirkes de rapporterte kostnadene og resultatet av driften. Det følger av ordlyden at det ikke er lovlig å belaste barnehagen slike kostnader. Staten fikk fullt medhold i at vedtakene om tilbakebetaling av tilskudd fra de to barnehagene var gyldige.

KDs klagesak av 19.06.2024: Avskrivninger av kostnader til bil 1 (2024/1189)

Spørsmålet i saken var om kostnader knyttet til en bil direkte gjaldt godkjent barnehagedrift. Departementet fant at når barnehagen ikke hadde dokumentert at kjøringen mellom to barnehager gjaldt godkjente driften av barnehagen, måtte tvilen gå utover barnehagen. Departementet kom til at kostnadene ikke gjaldt godkjent drift av barnehagen. 

Barnehagen hadde også anført at tilskuddsmidler ikke var «anvendt» i strid med § 14 a første ledd bokstav a (§ 23 første ledd). Dersom avskrivningene ikke ble ført i barnehagens resultatregnskap, ville den regnskapsmessige konsekvensen vært et høyere årsresultat som eier kunne disponere fritt over, mente barnehagen. Om dette uttalte departementet at:

«Det er bare i de tilfellene barnehagelovens krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling er oppfylt, at eier kan disponere et eventuelt overskudd fritt. For at eier skal kunne disponere et overskudd fritt, er det en forutsetning at tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med lovens krav. Det er ikke tilfelle i denne saken.»

KDs klagesak av 27.01.2024: Avskrivning av kostnader til bil 2 (2024/1195)

Barnehagen hadde tidligere eid en bil som ble solgt i 2019. Avskrivningskostnader var likevel ført i barnehagens regnskap i 2021 – to år senere. Spørsmålet i saken var om det var i strid med barnehageloven § 23 å belaste barnehagenes regnskap med kostnader knyttet til denne bilen etter salget. Departementet konkluderte med at det å dekke kostnader for et kjøretøy som barnehagen verken eier eller disponerer, ikke er å anse som kostnader som gjelder barnehagens godkjente drift.