9. Forbud mot annen virksomhet

Det er ikke tillatt for barnehageeier å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Formålet med forbudet er å skille den offentlig finansierte barnehagedriften fra annen virksomhet.

Hvis en barnehage ikke er pålagt å være et selvstendig rettssubjekt, gjelder ikke forbudet mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt.

9.1.1. Hva innebærer forbudet?

Det er forbud mot både å eie annen virksomhet og å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.

Barnehagen kan ikke eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet. Det står i forarbeidene til loven, Prop. 82 L (2021-2022) pkt. 5.5.1. Dette gjelder selv om eierskapet er passivt. Det spiller ingen rolle hvordan aksjene er ervervet eller finansiert.

En barnehageeier som ønsker å drive en annen virksomhet må gjøre det i et annet rettssubjekt enn barnehagen. Et eksempel er dersom barnehageselskapet også tilbyr utleie av vaktmestertjenester. Vaktmestertjenester regnes da som en annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift. Vaktmestertjenestene og barnehagedriften må derfor skilles i to selskap.

9.1.2. Hva betyr «annen virksomhet»?

Annen virksomhet er all aktivitet som ikke er direkte knyttet til godkjent barnehagedrift.

Eksempler på aktiviteter som ikke er knyttet til godkjent barnehagedrift:

• utleie til boligformål
• landbruksvirksomhet
• handletjenester (personalet tilbyr å handle inn varer for foreldre)
• utleie av vaktmestertjeneste
• utleie av barnehagepersonale
• å eie en annen barnehage
• nettverksbyggingstilbud for foreldre
• aktiviteter og tiltak rettet mot barn uten barnehageplass i barnehagen

Aktiviteter som er en naturlig del av barnehagens innhold og oppgaver, regnes ikke som annen virksomhet og omfattes derfor ikke av forbudet. Noen ganger kan det være vanskelig å skille på disse.

Vi gir derfor noen eksempler på lovlig virksomhet her:

• øvingsopplæring for studenter i barnehagen
• lærebedrift for lærlinger i fag som er knyttet til barnehagedriften når dette er godkjent av fylkeskommunen
• deltagelse i tiltak og satsinger knyttet til barnehagevirksomhet som er initiert av det offentlige
• salg av produkter som barnehagen har produsert som en del av det pedagogiske opplegget og der inntektene er ubetydelige, for eksempel
  • barna plukker bær og lager syltetøy som de selger
  • barnehagen plukker egg fra barnehagens høner og selger disse

Selv om barnehagen ikke kan eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet, kan barnehagen investere i verdipapirer som fond. Dette regnes ikke som eierskap i annen virksomhet.

Dersom det er uklart om en aktivitet utgjør «annen virksomhet» eller om den faller inn under godkjent barnehagedrift, er det relevant å se på

• kommunens godkjenningsvedtak 
• krav i barnehageloven og tilhørende forskrifter 
• barnehagens pedagogiske plan og vedtekter 

Økonomiforskriften til barnehageloven § 3 åpner for visse unntak – såkalt tillatt tilleggsvirksomhet.

En barnehage har lov til å drive med enkelte tilleggsaktiviteter.  Dette er tjenester som styrker og kompletterer det ordinære barnehagetilbudet.

For at en aktivitet skal regnes som tillatt tilleggsvirksomhet, må den:

• være nært knyttet til barnehagevirksomheten
• utgjøre en mindre del av den totale virksomheten
• være uttrykkelig unntatt i økonomiforskriften til barnehageloven § 3

I tillegg må tilleggsvirksomheten være selvfinansierende – det vil si at den ikke kan finansieres med offentlige tilskudd eller foreldrebetaling.

Det skal utarbeides et eget avdelingsregnskap for tillatt tilleggsvirksomhet. Dette står i økonomiforskriften § 4. Tillatt tilleggsvirksomhet kan drives i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten.

For studentbarnehager gjelder egne regler, som innebærer at flere typer aktiviteter regnes som en del av barnehagedriften. For eksempel:

• tilbud til studentbarn på kveldstid og i helger
• fleksibel åpningstid
• barnehageplass til studentbarn under ett år
• pass av syke barnredusert kostpris for studenter
• barnehageplass i kortere perioder[1]

Barnehagene tilknyttet studentsamskipnadene kan drive studentvelferdstjenester som tilleggsvirksomhet. Dette følger av økonomiforskriften § 3 andre ledd. Den tillatte tilleggsvirksomheten omfatter bare studentvelferdstjenester som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten.