9. Forbud mot annen virksomhet

Barnehagen kan ikke eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Formålet med forbudet er å skille den offentlig finansierte barnehagedriften fra annen virksomhet.

Forbudet gjelder ikke hvis barnehagen ikke er pålagt å være et selvstendig rettssubjekt.

9.1.1. Hva innebærer forbudet?

Det er forbud mot både å eie annen virksomhet og å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.

Barnehagen kan ikke eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet.  Dette gjelder selv om eierskapet er passivt, og uansett hvordan aksjene er ervervet eller finansiert. Det står i forarbeidene til loven, Prop. 82 L (2021-2022) pkt. 5.5.1. 

En barnehage som vil drive en annen virksomhet, må gjøre det i et annet rettssubjekt enn barnehagen. Et eksempel er dersom barnehageselskapet også tilbyr utleie av vaktmestertjenester. Vaktmestertjenester regnes som en annen virksomhet enn godkjent barnehagedrift. Vaktmestertjenestene og barnehagedriften må derfor skilles i to selskaper.

9.1.2. Hva betyr «annen virksomhet»?

Annen virksomhet er all aktivitet som ikke er direkte knyttet til godkjent barnehagedrift.

Eksempler på aktiviteter som ikke er knyttet til godkjent barnehagedrift:

• utleie til boligformål
• landbruksvirksomhet
• handletjenester (personalet tilbyr å handle inn varer for foreldre)
• utleie av vaktmestertjeneste
• utleie av barnehagepersonale
• å eie en annen barnehage
• nettverksbyggingstilbud for foreldre
• aktiviteter og tiltak rettet mot barn uten barnehageplass i barnehagen

Aktiviteter som er en naturlig del av barnehagens innhold og oppgaver, regnes ikke som annen virksomhet og omfattes derfor ikke av forbudet.

Her er noen eksempler på lovlig virksomhet:

• øvingsopplæring for studenter i barnehagen
• lærebedrift for lærlinger i fag som er knyttet til barnehagedriften når dette er godkjent av fylkeskommunen
• deltagelse i tiltak og satsinger knyttet til barnehagevirksomhet som er initiert av det offentlige
• salg av produkter som barnehagen har produsert som en del av det pedagogiske opplegget og der inntektene er ubetydelige, for eksempel
  • barna plukker bær og lager syltetøy som de selger
  • barnehagen plukker egg fra barnehagens høner og selger disse

Selv om barnehagen ikke kan eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet, kan barnehagen investere i verdipapirer som fond. Dette regnes ikke som eierskap i annen virksomhet.

Dersom det er uklart om en aktivitet utgjør «annen virksomhet» eller om den faller inn under godkjent barnehagedrift, er det relevant å se på

• kommunens godkjenningsvedtak 
• krav i barnehageloven og tilhørende forskrifter 
• barnehagens pedagogiske plan og vedtekter 

Barnehagen kan likevel drive eller eie tilleggsvirksomhet som

• er nært knyttet til barnehagevirksomheten og
• utgjør en mindre del av den totale virksomheten

Disse vilkårene står i § 23 a andre ledd. Når disse vilkårene er oppfylt, kan barnehagen drive følgende tilleggsvirksomhet:

1. utleie av barnehagelokalene og barnehagens uteområde utenfor barnehagens åpningstid
2. utleie av barnehagens driftsmidler utenfor barnehagens åpningstid eller utenfor barnehagens område
3. kurs og veiledning.

Dette står i økonomiforskriften til barnehageloven § 3 første ledd.

Tilleggsvirksomhet etter § 3 første ledd skal føres på en egen avdeling. Avdelingsregnskap skal oppgis i note til årsregnskapet.

Transaksjoner som ikke kan føres direkte på barnehage- eller tilleggsvirksomhet, skal fordeles etter fordelingsnøkler anvendt i tråd med de underliggende aktivitetene som forårsaker inntektene eller kostnadene (årsaksprinsippet). Se nærmere om fordelingsnøkler i kapittel 5.

Interne transaksjoner mellom avdelingene og hvordan felleskostnadene er fordelt skal oppgis i note til årsregnskapet. Fordelingsnøklene skal være tilfredsstillende dokumentert. Dette står i økonomiforskriften § 4.

Tilleggsvirksomheten skal være selvfinansierende, for ikke å være i strid med kravene om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i § 23. Det vil si at den ikke kan finansieres med offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Dette står i forarbeidene til loven (Prop. 82L 2021-2022).

Barnehager som er unntatt fra kravet om å være selvstendig rettssubjekt (se kapittel 8), er ikke omfattet av forbudet mot annen virksomhet. Dette står i barnehageloven § 23a tredje ledd.

Når vilkårene i § 23 a andre ledd er oppfylt, kan barnehagene til studentsamskipnadene drive velferdstjenester etter forskrift om studentsamskipnader i § 8 første ledd. Vilkårene er at studentvelferdstjenestene må være nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Dette står i økonomiforskriften til barnehageloven § 3 andre ledd.

Eksempel på velferdstjenester:

• tilbud til studentbarn på kveldstid og i helger
• fleksibel åpningstid
• barnehageplass til studentbarn under ett år
• pass av syke barn
• redusert kostpris for studenter
• barnehageplass i kortere perioder

Forbudet mot annen virksomhet er ikke til hinder for at elever på første trinn kan få opplæring i en barnehage. Unntaket gjelder elever ved en skole som er godkjent etter privatskolelova § 2-1, og bare når opplæringen skjer i tråd med skolens godkjente læreplan, jf. barnehageloven § 23 a andre ledd.

Steinerskoler og andre privatskoler kan dermed gi opplæring til elever på første trinn i barnehagens lokaler. Forutsetningen er at opplæringen er i samsvar med skolens godkjente læreplan, og at de øvrige vilkårene i privatskoleloven er oppfylt, jf. Prop. 79 L (2025-2026).

Skolevirksomheten må være selvfinansierende. Det betyr at barnehagen ikke kan bruke offentlige tilskudd eller foreldrebetaling etter barnehageloven til å finansiere opplæringen, jf. barnehageloven § 23 og Prop. 79 L (2025-2026).

Når barnehage- og skolevirksomhet skjer i samme lokaler, er det spesielt viktig med klare og etterprøvbare fordelingsnøkler. Det gjelder kostnader og transaksjoner som ikke kan knyttes direkte til enten barnehagen eller skolen. God dokumentasjon er nødvendig for å vise hvordan kostnadene er fordelt.

Fra 1. januar 2027 skal opplæring av elever på 1. trinn føres på en egen avdeling i regnskapet. Vi anbefaler at barnehagene innretter regnskapet slik allerede nå. Det gir bedre oversikt, gjør kostnadsfordelingen mer etterprøvbar og gjør det enklere å dokumentere at opplæringen er selvfinansierende.