Veileder

Innhold og søk

Veileder

2. Kostnader til barnehagedrift

Innhold på denne siden

    Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal kun benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. I tillegg kreves det at kostnaden har rimelig omfang for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

    2.1. Kostnader må være direkte knyttet til drift

    Alle kostnader som føres i barnehagens regnskap må være direkte knyttet til godkjent barnehagedrift. Kostnadene må også være reelt knyttet til en konkret barnehage slik at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i denne barnehagen til gode. Dersom det er andre enn barnehagen som benytter samme tjeneste/vare skal kostnadene fordeles forholdsmessig, slik at barnehagen kun belastes for sin del av bruken.

    Dersom dette for eksempel gjelder felles bruk av kjøretøy, kan en kjørebok være nyttig for å fordele riktig antall kilometer på korrekt barnehage. Du kan lese mer om hvordan kostnader kan fordeles ved bruk av fordelingsnøkler i kapittel 5.

    Hvis du er i tvil om kostnaden er knyttet til drift av den aktuelle barnehagen, kan du vurdere følgende:

    • Er dette en vanlig kostnad i en barnehage?
    • Er kostnaden knyttet til formål eller aktiviteter som står i årsplaner, pedagogisk plan eller andre dokumenter?
    • Er dette kostnader som gjelder privat bruk og dermed ikke kostnad til drift?
    • Skal varen/tjenesten brukes helt eller delvis i en annen virksomhet?

    Eksempel på kostnader som kan gjelde godkjent barnehagedrift:

    • kjøp av leker og inventar
    • kjøp av møbler, puter o.l. til personalrommet
    • utgifter til drift og vedlikehold av eiendom
    • vikartjenester
    • husleie
    • renholdstjenester
    • personalkostnader, herunder velferdturer/studieturer, julebord, gaver til ansatte, mat til personalmøter, overtidsarbeid m.m.
    • fri bil, fri telefon og forsikringer som del av lønnsbetingelser
    • innkjøp/bruk av buss til turer for barna i barnehagen
    • regnskapsfører og revisor
    • matkostnader til barna

    Hvis kjøp av varer og tjenester er knyttet til formål eller aktiviteter som står i årsplaner eller andre dokumenter, kan dette tyde på at kostnaden er relevant for barnehagen.

    Kostnader som først og fremst er til gode for personalet i barnehagen, kan også regnes som relevant for barnehagedriften. For eksempel er det greit at barnehagen kjøper innen ny sofa eller nye stoler til personalrommet. Formålet kan være at personalet får slappet av i pauser, gjennomført samtaler med barn/foreldre og holde møter. Trivselstiltak for personalet kan være relevant kostnad for barnehagedriften. Kostnadene skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

    Det kan også være aktuelt at barnehagen har fadderbarn gjennom en organisasjon som jobber for barns rettigheter. Formålet kan være å lære barna om humanitært arbeid, andre kulturer, samt måter felleskapet kan bidra på. Formålet bør fremgå i barnehagens planer.

    2.2. Kostnaden må ha et rimelig omfang

    Kravet om at kostnaden må ha et rimelig omfang betyr at barnehagen ikke kan kjøpe varer og tjenester som går utover barnehagens behov. Anskaffelsen må være til bruk i barnehagen og ha en naturlig og nær tilknytning til barnehagedriften. Det er ikke slik at ethvert avvik fra det rimeligste mulige omfanget på varen eller tjenesten vil være lovstridig, så lenge anskaffelsen eller ytelsen samlet sett fremstår som rasjonell for barnehagen. Det skal være rom for å prioritere ulikt. Dette står i Prop. 138 L 2024-2025.

    I et eventuelt tilsyn vil Udir vurdere om kjøpet samlet sett fremstår som rasjonelt for barnehagen. Det betyr at det ikke er ulovlig å velge et dyrere alternativ, så lenge det finnes en god begrunnelse – for eksempel kvalitet, funksjonalitet eller pedagogisk verdi. Udir vil være forsiktig med å gripe inn mot valg som kan oppfattes som «dårlige» disposisjoner, med mindre det er mistanke om økonomisk misbruk, kryssubsidiering eller berikelse av eier på bekostning av barnehagen.

    «Rimelig omfang» betyr at alle utgifter, enten det gjelder drift, anskaffelser eller tjenester, skal være forsvarlige og ikke overdrevne. Barnehagen er ikke forpliktet til å alltid kjøpe den rimeligste varen eller handle på bruktmarkedet. Det avgjørende er at kostnaden har et rimelig omfang for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

    I vurderingen av om en kostnad er rimelig kan det være lurt å vurdere følgende:

    • Hva er det normalt å betale for tilsvarende vare eller tjeneste?
    • Hva trengs for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen?

    2.2.1. Eksempel på rimelig omfang ved kjøp av bil

    Dersom barnehagen skal kjøpe inn en bil til bruk i barnehagen må kravet til rimelig omfang vurderes. Bil kan være relevant for barnehagedriften dersom den brukes til å handle mat, frakte utstyr eller ta med barna på tur. Det vil heller ikke være noe problem at barnehagen kjøper inn for eksempel en minibuss for å ta med barna på tur. Det er ikke et krav om at barnehagen må handle bruktbil. Det kan være fordeler med å kjøpe nytt, f.eks. bedre sikkerhet, lengre levetid og lavere vedlikeholdskostnader. Det avgjørende er at kjøpet samlet sett er forsvarlig og ikke overdrevet. Det er rom for å prioritere ulikt.

    Dersom bilen også benyttes av andre, er det viktig å sikre at barnehagen kun belastes for kostnader som går til direkte bruk i den aktuelle barnehagen. Er det flere eiere/brukere, må kostnaden fordeles etter en fordelingsnøkkel. Det er viktig med god dokumentasjon for hvem som benytter bilen når.

    2.3. Kostnader som ikke er knyttet til direkte drift

    Hvis kostnaden ikke er knyttet til direkte godkjent barnehagedrift og reelt knyttet til denne barnehagen, kan ikke kostnaden dekkes med tilskudd eller foreldrebetaling. Ved tilsyn må barnehagen kunne dokumentere at tilskudd og foreldrebetaling ikke er brukt til å dekke slike kostnader. Kravet gjelder uavhengig av om barnehagen går med overskudd, da barnehagens adgang til å disponere overskuddet avhenger av at kravene i kap. V er oppfylt.

    Eksempler på kostnader som ikke kan belastes barnehagen:

    • kostnader til annen virksomhet eller andre barnehager
    • renter på lån som ikke gjelder direkte barnehagedriften
    • kostnader til kjøp av andre barnehager
    • kostnader til privat bruk, for eksempel bil brukt uten tilknytning til barnehagedrift
    • kjøp av aksjer i andre barnehager
    • juridisk og økonomisk bistand knyttet til andre selskaper

    2.3.1 Eierkostnader

    Når det gjelder barnehager, skiller vi mellom eierkostnader og kostnader knyttet til godkjent barnehagedrift. Eiers kostnader knyttet til å eie en barnehage gjelder kostnader som er relatert til eiers interesser. Barnehagen skal ikke bruke offentlig tilskudd og foreldrebetaling til å dekke denne typen kostnader.

    Eierkostnader kan for eksempel omfatte avskrivninger på goodwill og renter på lån knyttet til oppkjøp av selskaper.

    Når barnehagen skal rapportere regnskapstall i Basil (se kapittel 11), er det viktig å merke seg at eierkostnader skal rapporteres på egen post, «Eierkostnader og lignende».

    2.3.2 Kostnader som gjelder privat bruk

    Kostnader til privat bruk er ikke kostnader som omfattes av godkjent barnehagedrift. Slike kostnader kan ikke dekkes av tilskudd og foreldrebetaling. For eksempel kan ikke barnehagen dekke eiers private strømregning, private matkostnader, private advokatutgifter eller private bil.

    2.4. Dokumentasjon

    Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med barnehageloven kapittel V og økonomiforskriften til barnehageloven. Barnehageeier er alltid ansvarlig for å ha nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon. Dette gjelder uavhengig av om det er åpnet tilsyn med barnehagen.

    Dokumentasjonen må

    • være løpende og samtidig
    • være etterprøvbar og sporbar slik at den lar seg kontrollere og vurdere i ettertid av utenforstående
    • lagres i minst 10 år

    Eksempler på dokumentasjon:

    • Bilag og hovedbok: Kvitteringer, fakturaer og regnskapsførte transaksjoner.​
    • Fordelingsnøkkel: begrunnelse for fordelte kostnader, se kapittel 5.
    • Styrereferat og beslutningsgrunnlag: Vurderinger og beslutninger som er gjort.​
    • Avtaler: Husleiekontrakter, innkjøpsavtaler, arbeidskontrakter.​
    • Eksterne vurderinger: Takst, markedspris, sammenlignbare tilbud.​
    • Annet: Kjørebok, matplaner, årshjul, årsplaner.

    2.4.1. Tips til hvordan du kan dokumentere at kostnadene gjelder godkjent barnehagedrift og har et rimelig omfang

    Momentene er ment som en hjelpeliste som kan brukes når du er i tvil om en kostnad gjelder godkjent barnehagedrift, eller når en anskaffelse er av en slik art eller størrelse at det er naturlig å gjøre en nærmere vurdering. Det er ikke nødvendig å gjennomføre hele denne vurderingen eller dokumentere alle punktene ved hver eneste liten anskaffelse i barnehagen. For ordinære og åpenbart relevante innkjøp vil det normalt være tilstrekkelig med vanlig bilag og kort beskrivelse.

    Når du trenger å gjøre en nærmere vurdering, kan du se hen til disse momentene:

    • Skriv på formål med kjøpet. f.eks. «Leker til småbarnsavdeling – motorisk utvikling».
    • Henvis til årsplan, pedagogisk plan eller vedtak fra kommunen som viser at behovet er en del av den godkjente driften.
    • Skriv en begrunnelse for kostnaden: Hvorfor er den relevant for barnehagedriften?​
    • Forklar hvorfor størrelse, type og pris er rimelig.
    • Dokumenter at varen utelukkende brukes til barnehagedrift eller opplys om fordeling.
    • Skriftlige vurderinger: helhetsvurdering av behov, pris, kvalitet og alternativene som er vurdert. Samt hvorfor valget som er tatt er det mest rasjonelle for barnehagen.
    • Legg ved sammenlignbare tilbud.
    • Sørg for at kvittering og tilhørende forklaring lagres i regnskapssystemet i minst 10 år.

    2.5. Klagesaker og rettsavgjørelser

    Nedenfor finner du eksempler som er hentet fra en rekke klagesaker og rettsavgjørelser som har etterfulgt Udirs tilsynsvedtak.

    2.5.1 Dokumentasjon

    En barnehage var uenig i at et vedtak om tilbakebetaling av tilskudd og foreldrebetaling er gyldig. Kravet om tilbakebetaling var begrunnet både i mangelfull dokumentasjon og i at avtalevilkårene ikke var markedsmessig. Dette gjaldt lønn til daglig leder og teknisk ansvarlig, anskaffelse av leilighet i Tyrkia, biler, styrehonorar, administrasjonstjenester og vedlikeholdskostnader.

    Klagen endte i Oslo tingrett, som fastslo at loven pålegger barnehageeiere en særskilt forpliktelse til å kunne vise at midler brukes i tråd med formålet om at det skal komme barna til gode. Det betyr at barnehagen må kunne bevise at midlene er brukt i tråd med lovens krav.

    Tingretten uttalte seg også om hva som ligger i å dokumentere.

    Ordlyden i loven kan forstås enten som et krav om dokumentbevis eller at muntlig forklaring er tilstrekkelig. Retten mente imidlertid at lov og forarbeid tilsa at barnehagen pålegges å sikre bevis. I dette ligger at barnehagen til enhver tid må kunne dokumentere at utgiftene er i tråd med lovens krav. I dommen går det frem at denne dokumentasjonen må være løpende eller samtidig. Dette fulgte av barnehageloven § 14 a tredje ledd, som nå er erstattet med § 23 femte ledd.

    Kilde: Oslo tingretts dom av 30.06.2023: Omtale av dokumentasjonskravet (TOSL-2023-1756)

    En barnehage la ikke frem regnskapsopplysninger da Utdanningsdirektoratet etterspurte disse. Barnehagen viste til at den ikke førte regnskap, og dermed ikke hadde oversikt over barnehagens inntekter og utgifter i noe skriftlig oppsett.

    Udir ga etter dette et nytt pålegg om å gi opplysninger. Vi ba om en redegjørelse for barnehagens internkontroll knyttet til årlig innlevering av Basil-rapportering, plantegninger og opplysninger som areal og dokumentasjon for kostnader ført i Basil som gjelder «Andre kostnader».

    Barnehagen klaget på pålegget om å gi opplysninger. Klagen ble begrunnet, og det ble vist til at eier etter tidligere dialog med Udir, har oppfattet at anslag kan benyttes i tilfeller der bilag ikke foreligger. Barnehagen viste også til at den benytter standardfradrag i rapporteringen til Skatteetaten, noe som ikke krever bilagsføring. Eier viser til at hen ikke fullt ut har forstått dokumentasjonskravet i barnehageloven.

    Kunnskapsdepartementet (KD) viser til at det er eier av barnehagen som har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Barnehageeier plikter følgelig å sende inn de opplysningene som Udir trenger for å føre tilsyn. KD viser videre til at barnehageloven ikke har unntak fra plikten til å gi Udir alle opplysninger som er nødvendig for å føre tilsyn. Barnehageeier kan heller ikke høres med at regelverket ikke er forstått. KD skriver blant annet at:

    «I eiers plikt til å drive barnehagen i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, ligger nødvendigvis et krav om å sette seg inn i gjeldende regelverk.»

    Kilde: KDs vedtak av 21.04.2026 (2026/509)

    En barnehage kunne ikke legge frem dokumentasjon på kostnadene som var ført opp i Basil-post for innkjøp av mat. Utdanningsdirektoratet påla barnehagen å tilbakebetale tilskudd til kommunen, tilsvarende avviket mellom det beløpet som var ført i Basil og det som faktisk var dokumentert å gjelde barnehagedriften.

    Barnehagen viste blant annet til at det var vanskelig å skille mellom private kostnader og barnehagens kostnader, fordi barnehagen ble drevet i eget hjem. Barnehagen hadde brukt Skatteetatens standardfradrag, og viste til at alle tilskuddsmidler er brukt til barnehagedrift.

    Udir viste til at skatteloven og barnehageloven ivaretar ulike formål. Barnehageloven stiller strenge krav til dokumentasjon av barnehagens faktiske kostnader for å sikre at alle statlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. I tillegg viser Utdanningsdirektoratet til at standardfradrag ikke er en reell kostnad som barnehagen har hatt, og at standardfradrag dermed ikke skal føres i regnskapet. Vi viste til at barnehagen er pålagt å sikre bevis for at midlene er brukt i samsvar med lovens krav.

    Kunnskapsdepartementet (KD) fastholdt tilbakebetalingskravet. I vedtaket vises det til at barnehagen etter økonomiforskriften § 5 plikter å utarbeide et regnskap som skal vise alle inntekter og kostnader som gjelder godkjent drift, og at barnehagen skal følge bokføringsloven. Kunnskapsdepartementet skriver blant annet: 

    «Departementet kan ikke se at det er dokumentert hva de regnskapsførte kostnadene på kr 116 336 er brukt til. At barnehagen ikke kan dokumenterte at tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med regelverket er i seg selv et brudd på barnehageloven § 23 fjerde ledd (dagens femte ledd). Etter departementets syn må barnehagen bære risikoen for at det ikke foreligger slik dokumentasjon.»

    Kilde: KDs vedtak av 08.04.2026 (2025/2691)

    Tilsynet gjaldt kostnader på til sammen 337 215 kroner. Kostnadene var ført på følgende poster i Basil:

    • Avskrivning på inventar (6017)
    • Verktøy, inventar og driftsmateriale som ikke skal aktiveres (6595)
    • Annen fremmedtjenester, direkte (6790)

    Spørsmålet var om disse kostnadene gjaldt godkjent drift av barnehagen, jf. barnehageloven § 23 første ledd.

    Udir ba flere ganger om dokumentasjon som kunne vise hva kostnadene gjaldt. Barnehagen fikk utsatt fristen tre ganger. Likevel leverte de ikke regnskapsrapporter, bilag eller annen dokumentasjon som kunne forklare kostnadene.

    Barnehagen opplyste at dokumentasjon hadde blitt borte, og viste til konkrete forhold som gjorde det utfordrende. Udir la likevel til grunn at barnehagen ikke hadde levert nødvendig dokumentasjon, selv etter gjentatte utsettelser og oppfordringer om å bruke regnskapsfører eller stedfortreder.

    Kunnskapsdepartementet (KD) viste til at barnehagen selv har ansvar for å dokumentere hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes, jf. barnehageloven § 23 femte ledd. Det må til enhver tid finnes fullstendig og sporbar dokumentasjon som viser hvordan midlene er brukt. KD konkluderte med at barnehagen ikke hadde dokumentert at kostnadene gjaldt godkjent drift.

    Dette er brudd på barnehageloven § 23 første og femte ledd.

    Når det gjaldt reaksjon, viste KD til at tiltaket må stå i forhold til alvorligheten og omfanget av lovbruddet. De mente at pålegg om retting ikke var egnet, fordi barnehagen fortsatt ikke hadde levert dokumentasjon etter flere utsettelser. KD vurderte at tilbakebetaling var et forholdsmessig tiltak.

    Vedtaket om tilbakebetaling på 337 215 kroner til kommunen ble derfor opprettholdt.

    Kilde: KDs klagesak vedtatt 04.03.2026 2025/4798

    2.5.2 Transportmidler

    Det er et krav i barnehageloven at kostnader til transportmiddel direkte må gjelde den godkjente driften av barnehagen. Kostnader til barnehagens eget kjøretøy som brukes til henting av barn, kjøring på utflukter mv., er et eksempel på en godkjent kostnad. Transportmiddelet kan ikke brukes til private formål. Unntaket er tilfeller hvor barnehagen har inngått en fri bil-ordning etter skatteloven.

    Transportmiddelet kan ikke brukes til annen næring. Unntaket er hvis barnehagen mottar et vederlag for bruken av kjøretøyet i annen næring. Vær imidlertid klar over at dersom det et krav at utleievirksomheten må utgjøre en mindre del av barnehagens totale virksomhet. Les om reglene for tilleggsvirksomhet i kapittel 9.

    Kostnadsfordeling på tvers av barnehager skal skje etter årsaksprinsippet. Det betyr at kostnadene skal fordeles etter de underliggende aktivitetene som forårsaker kostnadene. Når det gjelder kostnader til avskrivninger av transportmiddel, vil selve bruken av kjøretøyet være grunnlaget for fordelingen. En kjørebok kan være nyttig for å fordele riktig antall kilometer på korrekt barnehage.

    Barnehage A hadde belastet sitt regnskap med alle kostnader til avskrivninger, drivstoff og vedlikehold på en Toyota RAV4. Bilen var eid av rettssubjektet som barnehagen var en underenhet av, sammen med tre andre barnehager. Det forelå ingen kjørebok eller annen dokumentasjon som viser at bruken av bilen direkte gjaldt den godkjente driften av barnehage A.

    Departementet utelukket ikke at avskrivningskostnader og driftskostnader for en bil kunne direkte vedrøre godkjent drift i en barnehage. Det var imidlertid et krav om at bilkostnaden var reelt knyttet til driften av den aktuelle barnehagen.

    Barnehageeier skal til enhver tid kunne dokumentere at kostnader ført i regnskapet er i samsvar med lovens krav, jfr. § 23 femte ledd. Manglende dokumentasjon innebærer at barnehagen bar risikoen. I denne saken har barnehagen ikke dokumentert at kjøringen mellom barnehagene hadde hatt tilknytning til den daglige driften av Barnehage A. Det forelå ingen kjørebok eller andre verifiserbare opplysninger som kunne dokumentere bruken. Det var ingen oversikt over hva hensikten med kjøringen mellom barnehagene hadde vært, ingen oversikt over møter eller andre avtaler som knyttet kjøringen til den godkjente driften av Barnehage A. Kunnskapsdepartementet uttalte videre at når barnehagen ikke hadde dokumentert at kjøringen mellom barnehagene direkte gjaldt den godkjente driften av barnehage A, ville den tvil dette skapte gå ut over barnehagen. Kostnadene var derfor ikke direkte relevante for godkjent barnehagedrift. Dette var i strid med barnehageloven § 23 første ledd.

    Barnehagen hadde også oppgitt at tilskuddsmidler ikke var «anvendt» i strid med barnehageloven. Dersom avskrivningene ikke ble ført i barnehagens resultatregnskap, ville den regnskapsmessige konsekvensen vært et høyere årsresultat som eier kunne disponere fritt over, mente barnehagen. Om dette uttalte Kunnskapsdepartementet at:

    «Det er bare i de tilfellene barnehagelovens krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling er oppfylt, at eier kan disponere et eventuelt overskudd fritt. For at eier skal kunne disponere et overskudd fritt, er det en forutsetning at tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med lovens krav. Det er ikke tilfelle i denne saken.»

    Ref: KDs klagesak av 19.06.2024 (2024/1189)

    Barnehagen hadde tidligere eid en bil som ble solgt i 2019. Avskrivningskostnader var likevel ført i barnehagens regnskap i 2021 – to år senere. Spørsmålet i saken var om det var i strid med barnehageloven § 23 å belaste barnehagenes regnskap med kostnader knyttet til denne bilen etter salget. Kunnskapsdepartementet konkluderte med at det å dekke kostnader for et kjøretøy som barnehagen verken eier eller disponerer, ikke er å anse som kostnader som gjelder barnehagens godkjente drift. Barnehagen hadde altså brutt regelverket.

    KDs klagesak av 27.01.2024: Avskrivning av kostnader til bil 2 (2024/1195)

    Departementet har fattet endelig vedtak i en sak som gjaldt en Mercedes-Benz G 400 D. Avskrivninger på 180 000 kroner var kostnadsført barnehagen.

    Enkeltpersonsforetaket som drev barnehagen, var registrert med to næringskoder: barnehager og jordbruk. Kostnadene knyttet til bilen ble fordelt 50/50 mellom barnehagen og jordbruksvirksomheten. Spørsmålet i saken var om disse kostnadene direkte gjaldt godkjent barnehagedrift. Basert på drivstoffkostnadene var riktig fordelingsnøkkel 26/74, og ikke 50/50.

    Departementet viste i sitt vedtak til det strenge dokumentasjonskravet i barnehageloven. Kunnskapsdepartementet mente det var lite sannsynlig at barnehagen ville ha anskaffet en varebil, hadde det ikke vært for at enkeltpersonforetaket hadde behov for bilen til bruk i jord- og skogbruksdelen av foretaket. Kunnskapsdepartementet opprettholdt tilbakebetalingskravet. 

    KDs klagesak av 06.09.2023: Kostnader til en dyr varebil (2022/249)

    2.5.3 Lønn

    Barnehage A var godkjent av kommunen. Daglig leder i barnehagen bruker arbeidstiden på å etablere en ny barnehage på et annet geografisk sted. Den nye barnehagen, barnehage B, var ikke godkjent av kommunen. Barnehage A dekket lønnskostnadene til daglig leder i forbindelse med etableringen av den nye barnehagen.

    Dette var ikke en kostnad som var direkte relevant for driften av barnehage A. Det var et brudd på barnehageloven når lønnskostnadene i forbindelse med etablering av barnehage B ble dekket av barnehage A. 

    Ref: KDs klagesak av 13.02.2024: Etablering av en ny barnehage (2024/1139)

    En barnehage hadde belastet kostnader til styregodtgjørelse som knyttet seg til arbeid styrelederen utførte i eksterne organisasjoner (PBLs lokallag og Montessori Norge).

    Kunnskapsdepartementet (KD) mente at dette var i strid med barnehageloven § 23 første ledd. Kostnader til styreverv i eksterne organisasjoner kan ikke belastes barnehagens regnskap. Arbeidet er ekstraordinært og kommer alle medlemsbarnehager til gode, ikke kun den barnehagen som betalte kostnadene.

    Ref: KDs vedtak av 15.09.2025: (2024/1234)

    2.5.4 Eiendom

    En barnehage eide flere eiendommer. Disse eiendommene ble kjøpt fordi barnehagen planla å utvide driften til flere barnehager. Men barnehagen ble nødt til å selge tre av eiendommene, og salget gikk med tap.

    Udir mente at dette ikke kan regnes som godkjent drift, siden det aldri hadde vært etablert barnehager på eiendommene som ble solgt. Barnehagen klagde denne avgjørelsen inn til Kunnskapsdepartementet.

    Departementet var ikke enig i Udirs vurdering. Kunnskapsdepartementet mente at det som er avgjørende i en slik sak, er om eiendommene ble kjøpt med hensikt om å drive barnehager der. Denne barnehagen kunne føre bevis for at dette var hensikten da de kjøpte eiendommene. Kunnskapsdepartementet mente derfor at kostnader knyttet til tap ved salg av tomtene kan anses som godkjent barnehagedrift.

    Departementet opphevet Udirs vedtak.

    Ref: KDs klagesak av 22.05.2024: Barnehage med flere eiendommer (2024/1127)

    2.5.5 Oppkjøpskostnader

    Barnehagekjeden A kjøpte i 2017 konsern B, som besto av flere barnehager. Disse barnehagene ble fusjonert inn i kjede A. Kjede A fordelte avskrivningskostnader til barnehagene i kjeden. Kjedens oppkjøp av barnehager ble finansiert over en felles låneramme. Kostnadene knyttet til oppkjøpet ble fordelt ned til kjedens barnehager.

    Kan en kjede fordele kostnader til oppkjøp på de ulike barnehagene på denne måten?

    Udir hadde tilsyn og vedtok at oppkjøpskostnadene ikke gjaldt godkjent barnehagedrift. Kunnskapsdepartementet støttet Udir i dette.

    Kjeden anket til Oslo tingrett. Rettens flertall kom til at oppkjøpskostnadene ikke direkte gjaldt godkjent drift av barnehagene. Det er fordi kostnadene ikke ville ha vært i barnehageregnskapet hvis ikke barnehagen hadde blitt kjøpt opp og fusjonert inn i kjede A. Med andre ord er dette ikke kostnader som direkte gjelder ordinær drift av en barnehage. Videre mente flertallet at når slike kostnader føres i Basil, så påvirkes de rapporterte kostnadene og resultatet av driften. Loven sier at det ikke er lovlig å belaste barnehagen slike kostnader.

    Staten fikk fullt medhold i at vedtakene om tilbakebetaling av tilskudd fra de to barnehagene var gyldige.

    Dommen ble avsagt 14. januar 2025. Dommen er anket videre, og saken er dermed ikke endelig avgjort.

    Referanse: Oslo tingretts dom av 14.01.2025 (ikke rettskraftig): Oppkjøpskostnader (24-097592TVI-TOSL/03)

    2.5.6 Kjøp av tjenester

    Barnehagen hadde betalt full pris for administrasjon- og HMS-tjenester fra et selskap i perioden mai–august 2021. Leverandøren hadde i 2021 45 % eierandel i barnehageselskapet. Barnehagen fikk reduserte tjenester på grunn av sykefravær hos leverandøren, uten at prisen ble redusert eller betaling kreditert. Daglig leder i barnehagen måtte ta over oppgaver som skulle vært utført av leverandør.

    Barnehagen hadde betalt for tjenester som ikke ble levert i henhold til avtalen. Selv om avtalen var inngått på markedsmessige vilkår, ble ikke leveransen opprettholdt i perioden med redusert stillingsprosent. Kostnaden hadde derfor ikke kommet barna i barnehagen til gode. Dette var brudd på kravet i barnehageloven § 23 første ledd om at kostnader skulle direkte gjelde godkjent drift. En uavhengig part ville krevd prisavslag ved slik manglende leveranse. Kravet til nærstående handel var derfor også brutt i denne saken.

    Kunnskapsdepartementets vedtak av 04.08.2025: (2024/1170)

    Saken gikk ut på hvorvidt kostnader på Basil-posten for fremmedtjenester (tidligere post 6700) gjelder godkjent drift av barnehagen. Barnehagen var belastet felleskostnader fra eier som ble fordelt ut til barnehagene og annen virksomhet basert på estimert bruk av tjenestene.

    Grunnlaget for tilbakebetalingskravet er dels at Udir har kommet til at ikke alle kostnadene barnehagen har ført på post 6700 var dokumentert å gjelde barnehagedriften. Videre hadde eier praktisert fordelingsnøkkelen for felleskostnader slik at det var budsjetterte kostnader som ble fordelt ut på barnehagene, i stedet for faktiske påløpte kostnader. Slike felleskostnader må fordeles etter en nøkkel som reflekterer den bruken de enkelte driftsenhetene har av fellestjenestene. Som følge av at felleskostnadene ble lavere enn budsjettert, ble det fordelt for mye ut på barnehagene.

    Kunnskapsdepartementet fant at kostnadene til konsernledelse var dokumentert å gjelde den godkjente barnehagedriften. De skriver imidlertid at det må avgrenses mot konsernledelse som gjelder eierens interesser i den samlede virksomheten i konsernet, som også gjelder annen drift enn barnehage. Slik konsernledelse vil ikke anses å gjelde godkjent barnehagedrift.

    Fordelingsnøkkelen for konsernledelsen må være en indikator på hvor mye ressursbruk et tjenesteområde medfører. Det trenger ikke bare være basert på størrelsen på tjenesteområdet, også indikatorer som sier noe om kompleksitet kan være relevante. For tjenesteområder som er ganske like, vil størrelsen være et rimelig utgangspunkt. Etter en samlet vurdering av om kostnadene i konsernledelsen er relevante for barnehagene, og av den fordelingsnøkkelen som er brukt, har Kunnskapsdepartementet kommet til at det ikke er grunnlag for å rette tilbakebetalingskrav til barnehagen som følge av at kostnader i konsernledelsen er fordelt ut til barnehagen.

    Kunnskapsdepartementets vedtak av 11.12.2025: (2024/1152)

    2.5.7 Rentekostnader (finanskostnader)

    Barnehagen var i regnskapsåret 2022 belastet med kr 1 000 032 i rentekostnader, ført på Basil- post 8161 (rentekostnader fra foretak i samme konsern). Rentekostnadene stammet fra felles lån i konsernet, og barnehagen hadde selv ikke egne lån.

    Udir kom til at rentekostnadene var en transaksjon med nærstående som ikke direkte gjaldt den godkjente driften av barnehagen. Kostnadene var dermed finansiert med tilskudd og foreldrebetaling i strid med barnehageloven § 23 første og andre ledd. Udir fattet derfor vedtak om tilbakebetaling.

    Barnehagen anførte at føringen skyldtes en regnskapsmessig feil i Basil-rapporteringen, og at kostnadene ikke hadde hatt betydning for driften. Barnehagen mente at forholdet burde håndteres som en retting av rapporteringen, ikke som brudd på barnehageloven § 23.

    Kunnskapsdepartementet (KD) støttet Udirs vurdering. KD viste til at når rentekostnadene er ført i barnehagens regnskap og resultatregnskapet kun består av barnehagens driftsinntekter, må kostnadene anses dekket av tilskudd og foreldrebetaling. Dette innebærer at midler som ellers skulle kommet barna til gode, i stedet er brukt til å dekke konsernets finansiering. 

    KD la vekt på at barnehagen ikke hadde dokumentert at kostnadene var dekket av tidligere opptjent overskudd, og at barnehagen heller ikke hadde redegjort for hvordan rentekostnadene var relevante for den godkjente barnehagedriften. KD viste også til at barnehagen på forhånd hadde hatt mulighet til å varsle om feilrapportering, uten at dette var gjort.

    KD konkluderte med at barnehagen hadde betalt renter på et lån som ikke direkte gjaldt den godkjente driften av barnehagen. Kostnadene oppfylte dermed ikke kravet i barnehageloven § 23 første ledd. Departementet støttet også vurderingen av at vilkårene for transaksjonen innebar brudd på § 23 andre ledd om transaksjoner med nærstående.

    Vedtaket om tilbakebetaling av kr 1 000 032 til kommunen ble opprettholdt. Departementet fant at valg av reaksjon var forholdsmessig og i tråd med barnehageloven § 56.

    Kilde: KDs vedtak av 22.04.2026 2024/11191

    NesteForrige
    Til toppen