Erfaringer og vurderinger med eksamen 2024 og prioriteringer for 2025

I arbeidet med eksamen etter fagfornyelsen gjør vi stegvise endringer for å forbedre kvaliteten på eksamen ut fra anbefalingene i eksamensgruppas rapport og økt kunnskapsgrunnlag om kvaliteten på sensuren. I 2024 ble det publisert eksamensrapporter med vurderte elevsvar i alle fellesfag og de fleste programfag på studieforberedende retning for å støtte lærere og elever i forberedelser til eksamen, med spesielt fokus på hvordan støtte- og veiledningsmateriellet til sensuren brukes for å fastsette karakter til eksamen.

HK- dir sitt forsøk med modulstrukturert opplæring for forberedende opplæring for voksne ble avsluttet høsten 2024, og KD tildelte Utdanningsdirektoratet ansvaret for å utvikle eksamen for de modulstrukturerte læreplanene for voksne som ble fastsatt 1. august 2024. Dette gjelder alle eksamener etter modul 4 for matematikk, engelsk, norsk og norsk for minoritetsspråklige. 

NTNU Skrivesenteret har levert sluttrapport om utvikling av eksamen i norsk i perioden 20202023. Blant de viktigste resultatene er utvikling av nye konstrukter, som beskrivelser hva som skal prøves på eksamen, samt oppgavetyper og omfang. Senteret har også gjennomført utprøvinger og piloteringer på alle trinn. Konsekvenser av prosjektet er blant annet at det i dag er tre oppgaver på eksamen i 10. trinn og vg2 yrkesfag, mens vg3 studieforberedende har beholdt to oppgaver som før. Dette er for å ivareta behovet for en lengre skriveoppgave, noe som er i tråd med kompetansemålene i læreplanen. Skrivesenteret anbefaler likevel at det på sikt innføres tre oppgaver i sidemål, blant annet for å kunne prøve en bredere kompetanse i norskfaget.

Skrivesenteret har bidratt til utviklingen av oppgavespesifikke vurderingskriterier på alle trinn, og i eksamensoppgavene er de korresponderende vurderingsområdende listet opp sånn at eleven får kjennskap til hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurdering av svaret. I norskfaget har det vært tradisjon for å legge en holistisk vurdering til grunn når endelig karakter skal settes av sensorene. Det vil si at de ikke vekter eller setter poeng på enkeltelementer i oppgavesvaret når de vurderer selv om de tar utgangspunkt i spesifikke kriterier. I analytisk vurdering vil sensor gjøre en vekting og/eller poengsetting basert på de gitte vurderingskriteriene gjennom sin vurdering av eksamenssvaret, og den totale poengsummen blir deretter konvertert til et karakterforslag. Bruk av analytisk vurdering viste noe høyere sensorsamsvar enn bruk av holistisk vurdering i utprøvingene. Skrivesenteret anbefaler derfor en overgang til analytisk vurdering fordi det er etterprøvbart, samt at det gir grunnlag for å skille mellom flere nivåer av kvalitetsgrupper i svarene.  

Universitetet i Bergen (UiB) har levert sluttrapport om utvikling av eksamen i engelsk fellesfag i perioden 2020-2023. Oppdraget ble lyst ut med bakgrunn i Eksamensgruppas rapport som beskrev flere behov for å videreutvikle eksamen i tråd med nye læreplaner og behov for et nytt rammeverk for eksamen. Eksamenskonstruktet består nå av fire deler: resepsjon (lytting og lesing), videreformidling, samhandling og skriftlig produksjon. Hver del måler ulike aspekter av elevenes kompetanse i engelsk. Tilrettelegginger for elever med nedsatt hørsel ble utviklet og pilotert for å støtte den elevgruppens behov når det gjelder lytting. Eksempeloppgaver i de nye oppgavetypene ble publisert for å gjøre elevene og lærere kjent med dem. Vi mottok over 300 tilbakemeldinger om endringene, som viste at mens elevene var stort sett veldig positive til endringene, var noen lærere noe mer skeptiske.

Vurderingskriterier ble utviklet for å muliggjøre en mer analytisk vurdering, for å bidra til en mer rettferdig vurdering. Kriteriene dekker aspekter som relevans, selvstendighet, tilpasninger og språk. Disse aspektene blir nå vektet slik at sensorer får en bedre idé av hva som skal prioriteres når de vurderer besvarelser. Et vurderingsskjema med innebygd vekting som støtter sensorer i føring av delkarakterer ble tatt i bruk. Skjemaet gir et samlet karakterforslag som sensorer kan benytte som utgangspunkt i vurderingene sine. 

Sentralt gitt eksamen i yrkesfagene er for praksiskandidater, de som følger modulstrukturert opplæring (fra våren 2025), andre som ikke har fulgt normalt opplæringsløp m.fl. Eksamen etter vg3-læreplanen må være bestått før kandidatene kan melde seg til fag- eller svenneprøven.  I 2024 har det vært gjennomført sentralt gitt eksamen etter både LK06 og LK20 – i underkant av 200 lærefag i LK06 og tilsvarende for LK20. Med unntak av noen få lærefag, var høsteksamen i år, siste mulighet for å gjennomføre sentralt gitte eksamen etter LK06, for de som skal opp til fag- eller svenneprøve etter LK06. Det er i underkant av 5 500 kandidater som har gjennomført eksamen etter LK06 og 20 000 etter LK20, i løpet av 2024. Antall kandidater som gjennomfører eksamen etter LK06 har vært synkende siden første eksamen etter LK20 i 2022. Det pågår fortsatt et arbeid med å videreutvikle kvaliteten på eksamen for yrkesfag, noe som også innebærer et fortsatt styrket fokus på sensur. I samarbeid med fylkeskommunene blir det gjennomført sensorskoleringer i stadig flere fag, hver vår og høst. I tillegg utvikles det vurderingskriterier i flere fag. Sensorskoleringer og vurderingskriterier blir godt mottatt av sensorene og av fylkeskommunene som har ansvaret for sensuren. 

Referansegruppa for vurdering består av Elevorganisasjonen, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, Sametinget, Fylkeskommunenes kollegium for utdanning og kompetanse (FKU), KS, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Statsforvalteren, Utdanningsforbundet og Universitet- og høyskolerådet. Referansegruppa tar opp temaer knyttet til videreutvikling av vurderingsfeltet i grunnopplæringen, med et særlig fokus på eksamen og standpunkt. Referansegruppa bidrar til å sikre forankring og forbedre våre prosesser gjennom å melde behov og utfordringer og å drøfte ulike perspektiver som samlet sikrer en helhetlig tilnærming til utredning av nye løsninger og iverksetting av endring. I 2024 har vi gjennomført seks møter. Sentrale tema i år har vært nettbaserte hjelpemidler og KI, endring av eksamener med forberedelsedel, forsøk og utprøvinger på vurderingsfeltet, forskning på eksamen og standpunktvurdering, samt endring av eksamensperioden. Innspillene er til stor hjelp og tillegges vekt i våre valg og prioriteringer. 

UU-tilsynet gjennomførte kontroll av informasjon på udir.no og eksamensløsningen denne høsten. Tilsynet gav tilbakemelding om at det ble funnet færre feil enn de vanligvis finner ved tilsyn, at løsningen fungerer bra og at de kunne se at Udir har vært opptatt av å gjøre en god jobb for at nettløsningene skal fungere for alle. Det ble allikevel oppdaget feil og tilsynet har gitt pålegg om å rette opp dette innen 15. januar 2025. Feilene som er funnet, er i selve IT-systemet for gjennomføring av eksamen, som brukes i mange land.  Dette tar Udir på alvor. Vi har fulgt opp leverandøren av systemet tett, både under og etter tilsynet.