Sysselsetjing av fagutdanna (2020 og 2021)
8 av 10 nyutdanna fagarbeidarar er i jobb første år etter fagprøva
80 prosent av dei som bestod fag- eller sveineprøva i 2020 og 2021 er i jobb eitt år etter utdanninga. Sysselsetjingsgraden er høgast i bygg- og anleggsteknikk.
Hovudfunn
- I alt var 80 prosent av dei nyutdanna i jobb første år etter fag- eller sveineprøva.
- Blant praksiskandidatane var 95 prosent i jobb, mens prosentdelen er litt lågare for lærlinger med 74 prosent.
- Bygg- og anleggsteknikk har høgast del nyutdanna i jobb.
- Blant fylka er det Innlandet, Trøndelag og Nordland som har høgast sysselsetjingsgrad blant dei nyutdanna.
Høg sysselsetjingsgrad for praksiskandidatar
80 prosent av dei som bestod fag- eller sveineprøva i 2020 og 2021, var i arbeid i november året etter. Ein kan ta fag- eller sveineprøve som lærling, praksiskandidat og elev. Sysselsetjingsdelen varierer mellom desse gruppene.
Av dei som fekk fag- eller sveinebrev som lærling, var 74 prosent i arbeid året etter, medan 19 prosent var i utdanning.
Nesten alle praksiskandidatar var i arbeid første året etter fagprøva. Dette er personar som har tilstrekkeleg arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve utan læretid.
Av elevane som har fullført fagopplæring i skule, var 62 prosent i arbeid året etter. Fagopplæring i skule er eit tilbod til søkjarar som ikkje får læreplass, der elevane får opplæring i faget ved skulen i staden for i bedrift. 19 prosent dei som tok fagopplæring i skule, var utanfor arbeid og utdanning første år etter fagprøva.
Fleire tal om sysselsetjing av fagutdanna.
Bygg- og anleggsteknikk har høgast del i arbeid
Sysselsetjingsstatus for nyutdanna fagarbeidarar varierer mellom utdanningsprogramma. Bygg- og anleggsteknikk hadde høgast sysselsetjingsgrad, med 88 prosent. Tilsvarande del i design og handverk er 70 prosent.
Det er òg forskjellar i delen som verken er i arbeid eller utdanning. I restaurant- og matfag var 12 prosent verken i utdanning eller arbeid eit år etter fagprøva, medan tilsvarande tal for helse- og oppvekstfag var berre 5 prosent. Sysselsetjingsdelen varierer også internt i utdanningsprogramma. Nesten alle, 95 prosent, som tek sjømatproduksjon er i jobb etter eit år, medan 65 prosent av dei som tek konditorfaget er i jobb etter eit år.
Nordland, Innlandet og Trøndelag har flest nyutdanna fagarbeidarar i jobb
Delen nyutdanna fagarbeidarar i jobb varierer frå 83 prosent i Innlandet, Trøndelag og Nordland, til 76 prosent i Møre og Romsdal.
Mange av fylka med lågast del i arbeid har dei høgaste delane som er i utdanning. Dei har altså ikkje nødvendigvis høge delar som står utanfor arbeid og utdanning. Møre- og Romsdal, med lågast del fagarbeidarar i arbeid, har til dømes høgast del som held fram i utdanning.
Det er forskjellar mellom fylka i delen som er utanfor både arbeid og utdanning. I Troms og Finnmark, Agder og Oslo er 7 prosent av fagarbeidarane utanfor utdanning og arbeid, mens tilsvarande del er 5 prosent Nordland og Innlandet.
Stabil utvikling i sysselsetjing det siste året
Utviklinga i sysselsetjinga blant dei nyutdanna fagarbeidarane speglar den generelle sysselsetjingsutviklinga i økonomien. I 2020 var det stor uvisse i arbeidsmarknaden som følgje av koronapandemien, noko som gjorde det vanskelegare for nyutdanna fagarbeidarar å få jobb. Fleire fortsette med utdanning eller var både utanfor arbeid eller utdanning. Økonomien og sysselsetjinga betra seg i 2021 og fleire nyutdanna fagarbeidarar fekk jobb i 2021. Nokre fortsette òg med utdanning. I 2021 var det færre utanfor både arbeid og utdanning.
Frå årskulla 2015+2016 til årskulla 2020+2021 har det vore ein auke i talet på nyutdanna fagarbeidarar i arbeid etter eitt år på om lag 5 400 personar. Delen nyutdanna som er i arbeid har likevel ikkje auka med meir enn rundt eitt prosentpoeng i same periode.
1 av 3 som har fullført yrkeskompetansefag held fram med utdanning
Nærmare 3 700 elevar fekk eit vitnemål med yrkeskompetanse i 2020+2021. Over halvparten, 64 prosent, av desse elevane gjekk på helse- og oppvekstfag.
Av elevane som fekk eit vitnemål med yrkeskompetanse, er 53 prosent i arbeid første året etter dei er ferdige med utdanninga. 34 prosent er framleis i utdanning, medan 13 prosent verken er i arbeid eller utdanning. Delen som går ut i arbeid, er omtrent på nivå med delen frå åra før pandemien. Kulla 2019+2020 hadde derimot eit fall. Samtidig aukar delen som held fram med å utdanne seg.
6 av 10 av dei nyutdanna lærekandidatane er i jobb
Av dei 1 100 lærekandidatane som fekk kompetansebevis i 2020+2021, er 59 prosent i arbeid året etter. Dette er 4 prosent meir enn kulla 2019+2020, noko som isolert sett betyr at auken kjem frå 2021. 8 prosent er framleis i utdanning, mens 33 prosent verken er i arbeid eller utdanning.
Ulike vegar til yrkeskompetanse
Fag- og sveinebrev kan oppnåast som
- Lærling: Lærlingane har vore gjennom læretid i ei bedrift eller verksemd.
- Praksiskandidat: Praksiskandidatane er personar som har tilstrekkeleg arbeidserfaring til å gå opp til fag- eller sveineprøve utan føregåande læretid.
- Fagopplæring i skule: Elevar i fagopplæring i skole er ungdom som av ulike grunnar ikkje har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skule. Desse elevane får opplæring i faget ved skulen i staden for i bedrift.
- Fagbrev på jobb er ei ordning for vaksne som er i eit arbeidsforhold. Ordninga gir moglegheit til å få fag- eller sveinebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med rettleia praksis i vanleg arbeid. Kandidatar som har følgt denne ordninga er ikkje inkludert i denne statistikken over sysselsetjing av fagutdanna.
Kompetansebevis
Ein lærekandidat inngår ein opplæringskontrakt med ei lærebedrift og går opp til ei kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Eit kompetansebevis er mindre omfattande enn eit fag- eller sveinebrev.
Yrkeskompetanse utan fag- eller sveinebrev
Nokre fagområde gir yrkeskompetanse utan at elevane skal ta fag- eller sveineprøve. Elevar som tek slike fag har tre år opplæring i skule, ofte med innlagde praksisperiodar. Elevar som fullfører desse løpa får vitnemål med yrkeskompetanse. Eksempel på slike fag er apotekteknikk, helsesekretær og landbruk.
Om statistikken
Statistikken tek utgangspunkt i to kull nyutdanna fagarbeidarar slått saman, og viser om dei er i arbeid, utdanning eller utanfor arbeid og utdanning per november første år og tredje år etter at dei oppnådde sluttkompetansen sin. Kulla blir slått saman for å kunne vise tal fordelte på lærefag.
Årskull 2020+2021 består av 2019–20-kullet og 2020–21-kullet. Det vil seie dei som bestod fag- eller sveineprøva mellom 1. oktober 2019 og 30. september 2020, og dei som bestod prøva mellom 1. oktober 2020 og 30. september 2021.
I tillegg blir det vist tal for dei som oppnår vitnemål med yrkeskompetanse (yrkeskompetansefag) og tal for lærekandidatar som oppnår kompetansebevis i same periode.
Kjelde
Tala er produsert av Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB koplar data om fag- og sveineprøver og vitnemål med yrkeskompetanse med informasjon frå utdanningsregistera deira og A-ordninga.