Høg sysselsetting for nyutdanna fagarbeidarar

Tal for 2019 og 2020

8 av 10 nyutdanna fagarbeidarar er i jobb første år etter utdanninga. I bygg- og anleggsteknikk er graden av sysselsetting høgast.

Fleire tal om sysselsetting av fagutdanna

Hovudfunn

  • 8 av 10 fagutdanna var i jobb første år etter fag- eller sveineprøva.
  • Av dei som tok fagprøva som lærling var prosentdelen 73 prosent, medan den var 94 prosent for praksiskandidatane.
  • Bygg- og anleggsteknikk har den høgaste delen sysselsatte fagarbeidarar.
  • Det er ein nedgang i prosentdelen sysselsette det siste året. Nedgangen er størst innan restaurant- og matfag og design og handverk.

8 av 10 fagutdanna er i arbeid første år etter fagprøva

80 prosent av dei som bestod fag- eller sveineprøva i 2019+2020, var i arbeid i november første år etter. 

Av dei som fekk fag- eller sveinebrev som lærling, var 73 prosent i arbeid året etter, mens 19 prosent var i utdanning. Dei som var i utdanning kan anten ha fortsett i vidaregåande utdanning eller byrja på fagskoleutdanning eller anna høgare utdanning.

Nesten alle praksiskandidatar var i arbeid første året etter fagprøva. Dette er personar som har tilstrekkeleg arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve utan læretid.

Ulike veger til fag- og sveinebrev

Lærling: Lærlingane har vore gjennom læretid i ei bedrift eller verksemd.

Praksiskandidat: Praksiskandidatane er personar som har tilstrekkeleg arbeidserfaring til å gå opp til fag- eller sveineprøve utan føregåande læretid.

Fagopplæring i skole: Elever i fagopplæring i skole er ungdom som av ulike grunner ikke har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skole. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.

Av elevane som har fullført fagopplæring i skole, var 63 prosent i arbeid året etter. Fagopplæring i skole er eit tilbod til søkjarar som ikkje får læreplass, der elevane får opplæring i faget ved skolen i staden for i bedrift. 22 prosent dei som tok fagopplæring i skole, var utanfor arbeid og utdanning første år etter fagprøva.

Bygg- og anleggsteknikk har høgast del i arbeid

Sysselsettingsstatus for nyutdanna fagarbeidarar varierer mellom utdanningsprogramma. Bygg- og anleggsteknikk hadde høgast sysselsettingsgrad, med 88 prosent. Tilsvarande del i design og handverk og restaurant- og matfag er 72 prosent.

Det er òg forskjellar i delen som verken er i arbeid eller utdanning. I restaurant- og matfag var 13 prosent verken i utdanning eller arbeid første året etter fagprøva, mens det gjaldt under 5 prosent i helse- og oppvekstfag. Sysselsettingsdelen varierer også internt i utdanningsprogramma.

Nordland, Innlandet og Trøndelag har flest nyutdanna fagarbeidarar i jobb

Delen nyutdanna fagarbeidarar i jobb varierer frå 83 prosent i Nordland, Innlandet og Trøndelag til 75 prosent i Møre og Romsdal.

Mange av fylka med lågast del i arbeid har dei høgaste delane som er i utdanning. Dei har altså ikkje nødvendigvis høge delar som står utanfor arbeid og utdanning. Møre- og Romsdal, med lågast del fagarbeidarar i arbeid, har til dømes høgast del som held fram i utdanning.

Det er forskjellar mellom fylka i delen som er utanfor både arbeid og utdanning. I Agder er 8 prosent av fagarbeidarane utanfor utdanning og arbeid, mens tilsvarande del er 5 prosent Nordland, Møre- og Romsdal og Trøndelag.

Nedgang i sysselsetting det siste året

Det siste året er ein lågare prosentdel av dei nyutdanna fagarbeidarane sysselsette. Frå 2018+2019 til 2019+2020 gjekk delen nyutdanna fagarbeidarar i arbeid ned med 1,4 prosentpoeng. Statistikken viser to kull nyutdanna fagarbeidarar slått saman, og det er derfor det siste kullet som står for nedgangen. Usikkerheita i arbeidsmarknaden som følje av koronapandemien kan ha gjort det vanskelegare å få jobb for nyutdanna fagarbeidarar i 2020.

Restaurant- og matfag hadde den største nedgangen, med 4,2 prosentpoeng, etterfølgt av design og handverk, som hadde ein nedgang på 3,1 prosentpoeng. Restaurant- og matfag og design og handverk er også utdanningsprogramma som har vært hardast ramma av permitteringar som følge av koronapandemien (Utdanningsspeilet 2020). 

1 av 3 som har fullført yrkeskompetansefag held fram med utdanning

Nærmare 3 500 elevar fekk eit vitnemål med yrkeskompetanse i 2019+2020. Over halvparten av desse elevane gjekk på helse- og oppvekstfag.

Av elevane som fekk eit vitnemål med yrkeskompetanse, er 51 prosent i arbeid første året etter dei er ferdige med utdanninga. 34 prosent er framleis i utdanning, mens 14 prosent verken er i arbeid eller utdanning. Delen som går ut i arbeid, er litt lågare enn for årskull 2018+2019. Samtidig aukar delen som held fram med å utdanne seg.

Andre veger til yrkeskompetanse

Lærekandidat: Ein lærekandidat inngår ein opplæringskontrakt med ei lærebedrift og går opp til ei kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Eit kompetansebevis er mindre omfattande enn eit fag- eller sveinebrev.

Vitnemål med yrkeskompetanse: Nokre fagområde gir yrkeskompetanse utan fag- eller sveineprøve. Elevar har tre år opplæring i skole, ofte med innlagde praksisperiodar. Når dei fullfører desse løpa får dei vitnemål med yrkeskompetanse. Eksempel på slike fag er apotekteknikk, helsesekretær og landbruk.

55 prosent av dei nyutdanna lærekandidatane er i jobb

Av dei nesten 1 300 lærekandidatane som fekk kompetansebevis i 2019+2020, er 55 prosent i arbeid første året etter kompetanseprøva. 9 prosent er framleis i utdanning, mens 36 prosent verken er i arbeid eller utdanning.

Om statistikken

Tala er produsert av Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB koplar data om fag- og sveineprøver og vitnemål med yrkeskompetanse med informasjon frå utdanningsregistera deira og A-ordninga.

Statistikken tek utgangspunkt i to kull nyutdanna fagarbeidarar slått saman, og viser om dei er i arbeid, utdanning eller utanfor arbeid og utdanning per november første år og tredje år etter at dei oppnådde sluttkompetansen sin. Kulla blir slått saman for å kunne vise tal fordelte på lærefag.

Årskull 2019+2020 består av 2018–19-kullet og 2019–20-kullet. Det vil seie dei som bestod fag- eller sveineprøva mellom 1. oktober 2018 og 30. september 2019, og dei som bestod prøva mellom 1. oktober 2019 og 30. september 2020.

I tillegg blir det vist tal for dei som oppnår vitnemål med yrkeskompetanse (yrkeskompetansefag) og tal for lærekandidatar som oppnår kompetansebevis i same periode.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!