Spørsmål til Barnehage-Norge 2015

Arbeid med språk, samarbeid med barnevernet og beredskap er noen av temaene i spørreundersøkelsen til barnehagene.

Hva svarer Barnehage-Norge?

Spørsmål til Barnehage-Norge blir gjennomført hvert år. Noen temaer gjentas og noen varierer.

Se oversikt over alle undersøkelsene

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører TFoU en årlig spørring mot barnehagesektoren. Spørringen gir blant annet nyttig informasjon som brukes i direktoratets og Kunnskapsdepartementets oppfølging av viktige satsingsområder.

Spørreundersøkelsen 2015 ble gjennomført blant annet følgende temaer:

  1. barnehagens arbeidsmåter
  2. språk
  3. trivsel i barnehagen
  4. tid til samarbeid
  5. barnevern
  6. beredskap

Barnehagens arbeidsmåter

97 prosent av barnehagene gjennomfører foreldresamtaler minst to ganger i året, og 95 prosent har skriftlige rutiner for gjennomføring av disse. Noe lavere andel barnehager har skriftlige rutiner for behandling av informasjon fra foreldrene (60 prosent), og for løpende informasjon til foreldrene (om lag 75 prosent).

Språk

En av tre barnehager språkkartlegger rutinemessig alle barn i barnehagen, mens nesten 60 prosent kartlegger barns språk etter opplevd behov. Tendensen over tid ser ut til å være at kartlegging etter behov øker, mens rutinemessig kartlegging synker. De mest utbredte kartleggingsverktøyene er fremdeles TRAS, Alle med og Askeladden. Både i private og kommunale barnehager svarer så å si alle styrerne at barnehagelærerne gjennomfører språkkartleggingen. Assistenter og andre med spesialkompetanse deltar mindre enn tidligere år. Resultatene fra språkkartleggingen brukes oftest til tilrettelegging av tilbudet til det enkelte barn (81 prosent) og informasjon og samtaler med foreldre (75 prosent).

Det er store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.

Trivsel i barnehagen

Styrerne rapporterer om høy grad av trivsel for alle barn i barnehagen. Styrer i private barnehager vurderer trivselen for alle barn til å være litt høyere enn hva kolleger i kommunale barnehager gjør. De har også i gjennomsnitt litt mer tro på at alle barna har minst en god venn i barnehagen, og at personalet støtter og utvikler barnas lek. 

Tid til samarbeid

Fire av fem barnehager har avdelingsmøter og ledergruppemøter 2-3 ganger i måneden eller oftere, og større barnehager holder slike møter hyppigere enn små. Personalmøter for alle ansatte holdes i gjennomsnitt en gang i måneden, og hyppigere i små barnehager.

Barnevern

At barnevernet gir for lite tilbakemelding på meldinger og henvendelser oppleves av styrerne som den største hindringen for å melde bekymring til barnevernet. Også mangel på kompetanse til å snakke med barn og voksne i en vanskelig situasjon hindrer mange.

Mange av hindringene oppleves som større av styrere i private enn i kommunale barnehager, og det finnes også færre faste tiltak for å styrke samarbeidet med barnevernet i private barnehager enn i kommunale

Beredskap

Ni av ti barnehager har gjort risikovurderinger knyttet til alvorlige hendelser. En av fire barnehager har hatt en praktisk øvelse i å håndtere alvorlige hendelser i løpet av de siste tre årene, mens nesten tre av fire har hatt skrivebordøvelser (gjennomgang av prosedyrer) i samme periode.To av tre kommuner har tatt høyde for alvorlige hendelser i barnehagen, enten som en del av ROS-analysen eller beredskapsplaner.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!