Analyse av eksamen i matematikk

Hovedfunn

• Elevenes kompetanse i matematikk ser ikke ut til å ha endret seg på de tre årene (2017–2019).
• Eksamen i matematikk har i sin helhet ikke endret vanskegrad, men del 1 av eksamen har blitt litt lettere i løpet av de tre årene, mens del 2 har blitt litt vanskeligere.
• Analysene viser at eksamen ikke måler likt på de ulike delene av kompetansen fra år til år.
• Oppgaver til eksamen bør piloteres, og vi bør ta i bruk psykometriske metoder både i utviklingsfasen og i analysen av resultatene for å kunne vurdere reelle forskjeller i elevenes kompetansenivå.

Ikke endring i elevenes kompetanse 

Resultatene fra kalibreringsprøven viser at det ikke er noen endring i elevenes kompetanse i matematikk fra 2017 til 2019. Økningen i elevenes gjennomsnittskarakterer med 0,2 karaktergrader avspeiler altså ikke dette, da eksamen ikke er utviklet med metoder som kan fange opp endringer i elevenes matematikkompetanse.

Innbyrdes endringer i eksamenssettene

Resultatene fra de psykometriske analysene (IRT) viser imidlertid at det er innbyrdes endringer i de ulike eksamenssettene. Del 1 av eksamen har blitt litt lettere i løpet av de tre årene, mens del 2 har blitt litt vanskeligere.

Positiv utvikling i kvaliteten på eksamen

Analysen viser også at eksamen ikke måler likt på de ulike delene av kompetansen fra år til år. Men det har vært en positiv utvikling i kvaliteten på eksamen i løpet av de tre årene, med hensyn til at den i større grad klarer å fange opp bredden i elevenes kompetansenivå, særlig på de høyeste kompetansenivåene.

Eksamen bør piloteres

Rapporten konkluderer med at oppgaver til eksamen bør piloteres, og at vi bør ta i bruk psykometriske metoder både i utviklingsfasen og i analysen av resultatene for å kunne vurdere reelle forskjeller i elevenes kompetansenivå.