Indikatorrapport for Samfunnskontrakten 2018

I samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016-2020) er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt innen utgangen av året ligget rundt 70 prosent.

Figur 1. Søkere og godkjente lærekontrakter. Per 31. desember. Antall og prosentandel.

Kilde: udir.no/statistikk

I disse tallene er alle som har søkt læreplass på førsteønske inkludert, uavhengig av om de vurderes som kvalifiserte eller ikke. I tillegg er de som har skaffet seg læreplass på egenhånd, og de som har søkt skoleplass men likevel fått læreplass, lagt inn som søkere.

7 av 10 søkere får lærekontrakt

Antallet godkjente lærekontrakter har økt i perioden fra 2011 til 2017. Ved utgangen av 2017 hadde 72 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Det er den høyeste andelen vi har registrert siden målingene startet i 2011.

Antallet søkere uten læreplass har likevel økt i perioden. Fra 2011 til 2017 har antallet søkere uten læreplass økt fra 7200 til 8100. Det betyr ikke at disse går inaktive. Tidligere analyser viser at en stor del av dem som ikke får lærekontrakt, er i annen videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet 2014). Det er også en del som får godkjent lærekontrakt ved et senere tidspunkt.

Stadig flere søker læreplass

I hele landet har antallet søkere til læreplass økt med nesten 4300 siden høsten 2011, som tilsvarer 17 prosent økning. Det har vært en økning i samtlige fylker i løpet av denne perioden. Størst relativ økning har det vært i Sogn og Fjordane, Oslo og Finnmark med henholdsvis 44, 33 og 31 prosent flere søkere til læreplass.

Det er flest søkere til læreplass innen teknikk og industriell produksjon. I dette utdanningsprogrammet, som har mange lærefag knyttet til oljeindustrien, var det en stor økning fra 2011 til 2014, mens det siden 2015 har vært en nedgang i antall søkere. Fra 2011 til 2017 har naturbruk, helse- og oppvekstfag og service og samferdsel hatt en særlig stor økning, alle rundt 40 prosent. Design og håndverk, medier og kommunikasjon og restaurant- og matfag har hatt en nedgang i antall søkere.

Figur 2. Søkere til læreplass fordelt på utdanningsprogram. Per 31. desember. Antall

Kilde: udir.no/statistikk

Flest søkere får læreplass i Rogaland

Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor stor prosentandel av søkerne som får læreplass. Det er 18 prosentpoeng forskjell mellom Østfold, hvor lavest andel får læreplass, og Rogaland, hvor størst andel får læreplass. I Rogaland har 78 prosent fått læreplass, i Østfold 61 prosent.

Figur 3. Søkere med godkjent lærekontrakt fordelt på fylke*. 31. desember 2017. Prosentandel.

Kilde: udir.no/statistikk

* Sør- og Nord-Trøndelag ble i VIGO-sammenheng slått sammen til en base (Trøndelag – fylke 50) 24. november 2017.

Flest søkere får læreplass i bygg- og anleggsteknikk

Blant utdanningsprogrammene har flest søkere i bygg- og anleggsteknikk fått godkjent lærekontrakt ved utgangen av året. Lavest andel har fått læreplass i medier og kommunikasjon og service og samferdsel.

Innenfor hvert utdanningsprogram er det store fylkesforskjeller. For eksempel har 83 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag i Rogaland fått læreplass, mens 59 prosent har gjort det i Vestfold. Det er tilsvarende forskjeller innen de fleste utdanningsprogrammene.

Figur 4. Søkere med godkjent lærekontrakt fordelt på utdanningsprogram. 31. desember 2017. Prosentandel.

Kilde: udir.no/statistikk

Du finner mer statistikk om andel søkere med godkjent lærekontrakt på udir.no/statistikk.

11 prosent av søkerne i Østfold blir lærekandidater

Selv om mange står uten læreplass ved utgangen av året, betyr ikke det at alle står uten et tilbud om videregående fagopplæring. Noen fylker tilbyr i stor grad opplæringskontrakter til søkerne. Dette er en kontrakt som tegnes mellom en lærekandidat og en bedrift eller et opplæringskontor. Lærekandidatens mål er et kompetansebevis, som er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev. Prosentandelen søkere som har fått godkjent opplæringskontrakt varierer fra 11 prosent i Østfold til i underkant av 2 prosent i Aust-Agder. I hele landet totalt sett har nesten 4 prosent av søkerne inngått en slik type kontrakt.

Figur 5. Søkere med godkjent opplæringskontrakt fordelt på fylke. 31. desember 2017. Prosentandel. 

Kilde: udir.no/statistikk

10 prosent av søkerne i Aust-Agder begynner fagopplæring i skole

Søkere som ikke får læreplass skal få et tilbud om fagopplæring i skole (alternativ Vg3 i skole). Lærlingen/lærekandidaten følger samme læreplan som om den var i bedrift, men opplæringen skjer i regi av skolen. Totalt har 4 prosent av søkerne fått tilbud og takket ja til et slikt opplæringstilbud innen utgangen av 2017. Forskjellene mellom fylkene er svært store, fra 0 prosent i Troms til 10 prosent av søkerne i Aust-Agder.

Figur 6. Søkere med fagopplæring i skole fordelt på fylke. 31. desember 2017. Prosentandel.

Kilde: udir.no/statistikk

Flest går fra Vg2 til lære i Rogaland

En annen innfallsvinkel for å se på tilgangen til læreplasser er i et gjennomføringsperspektiv. Hvor mange av dem som gikk yrkesfaglig Vg2 hadde læreplass året etter, og hvor mange var helt ute av videregående opplæring året etter?

Det er færrest av elevene som begynner i lære i Oslo. Det henger sammen med at en relativt stor andel av yrkesfagelevene her går medier og kommunikasjon hvor ytterst få begynner i lære. Flest har fått læreplass i Rogaland. 44 prosent av Vg2-elevene her går i lære året etter Vg2. Totalt har 38 prosent av elevene overgang til læreplass.

Figur 7. Status høsten etter yrkesfaglig Vg2. 2016. Prosentandel.

Kilde: Skoleporten.udir.no

20 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 er ikke i videregående opplæring året etter. Flest fortsetter videregående i Akershus hvor 15 prosent av Vg2-elevene ikke er i videregående opplæring året etter. I Finnmark er 30 prosent av elevene ute av videregående opplæring.