Evaluering av Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

Kompetansepakker på nett brukes både i barnehagen og i skolen og oppleves som nyttige. Dette er blant funnene i delrapporten i evalueringen av strategien.

Strategien skal styrke barn og elevers språk, lesing og skriving i perioden 2016–2019. Tiltakene i strategien retter seg mot hele personalet i barnehagen og lærere på tvers av fag i skolen, for å styrke deres kompetanse. De tre tiltakene er:

1)      Regionale oppstartsamlinger for barnehager og skoler

2)      Gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker

3)      Støtte til lokalt utviklingsarbeid gjennom etablering av «språkkommuner»

Evalueringen skal blant annet gi innsikt i bruk og opplevelse av nytte og relevans av tiltakene. Dette er en delrapport. Sluttrapport kommer i 2020.

Mange kjenner til strategien

Mange fra både barnehager og skoler har kjennskap til de tre tiltakene i Språkløyper. Strategien er noe mindre kjent blant skoleledere i videregående opplæring enn i grunnskolen.

Oppstartsamlingene gir et godt grunnlag for faglig arbeid

Personale fra barnehager og skoler deltar på oppstartsamlinger for å få informasjon om kompetanseutviklingspakkene og hvordan man bør lede arbeidet med disse, samt å få råd og tips for arbeidet med språk, lesing og skriving som sådan. De fleste deltakerne - både fra barnehagene og skolene - oppgir at oppstartsamlingene ga muligheter for faglig diskusjon og faglig påfyll og dannet et godt grunnlag for arbeid med kompetansepakkene.

Kompetanseutviklingspakkene oppleves som nyttige og relevante

Kompetansepakkene brukes både i barnehagen og i skolen, og brukerne opplever pakkene som både relevante og nyttige for arbeidet sitt.

Både i skoler og i barnehager er det ulike deler av staben som leder arbeidet med pakkene. Ofte er hele staben involvert i arbeidet.

Praksis i barnehage og skole endres over tid

Mange ansatte i barnehage og skole oppgir at bruk av kompetansepakkene har endret måten de arbeider med språk, lesing og skriving på. Arbeid med pakkene har også gitt ny kunnskap og har ført til at språk, lesing og skriving prioriteres høyere.

Aktivt arbeid med kompetanseutvikling er et viktig vilkår for språkkommuner

Det er store forskjeller i kommunenes barnehage- og skolefaglige kapasitet for å arbeide med språkløyper og lokalt utviklede språkstrategier. Aktivt arbeid med kompetanseutvikling i språkkommunene er avgjørende for å skape gode vilkår for arbeidet med språk, lesing og skriving og for at dette arbeidet prioriteres i den enkelte barnehage og skole.

Lærende nettverk bidrar til kompetanseutvikling og kunnskapsbygging

Mange, både i barnehagen og skolen, oppgir å ha deltatt i lærende nettverk. De som deltar i lærende nettverk opplever at det har bidratt til utvikling av deres kompetanse og kunnskap om språk, lesing og skriving. Hvordan kommunene velger å organisere nettverkene, hva slags ambisjonsnivå de har og hvilke utfordringer de opplever, kan likevel variere.

Ressurspersoner kan gi legitimitet og gjennomslagskraft

Ressurspersoner er et eget ledd i tiltaket språkkommuner. Disse personene innehar gjerne ulike oppgaver, slik som å være sparringspartnere for de pedagogisk ansatte i arbeidet med språk, lesing og skriving, å lede arbeidet med kompetansepakkene og å drive arbeidet i lærende nettverk. At ressurspersonen har vært fagleder i barnehagen eller skolen forut for deltakelsen i Språkløyper kan bidra til både legitimitet, synlighet og gjennomslagskraft, viser evalueringen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!