Yrkesutdanninger med svak forankring
NIFU og Fafo har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gått igjennom tidligere forskning om fire yrkesfaglige utdanningsprogram. Sentralt i rapporten er spørsmål om samsvar mellom opplæringstilbudet og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet
Rapporten er begrenset til programmene Design- og håndverk, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel og Restaurant- og matfag. Forskerne ser både på helheten i de nevnte utdanningsprogrammene, og på utfordringer knyttet til enkeltfag.
Kunnskapsløftet og yrkesfag
Forskerne drøfter hvor vellykket de omfattende endringene som ble gjennomført ved innføring av Kunnskapsløftet har vært. De konkluderer med at denne reformen ikke har ført til bedre gjennomføring, bedre samsvar mellom antall søkere og læreplasser, eller bedre rekruttering til flere av fagene de undersøker her. De mener at tidligere mønstre for søking og tilbud om læreplasser har blitt reprodusert innenfor en ny struktur. Dette betyr at fag som hadde svak forankring i arbeidslivet før reformen også hadde det etter reformen og visa versa.
Store forskjeller
Det er store forskjeller mellom fagene både når det gjelder deres posisjon i arbeidslivet, hvor mange som får læreplass, og for hvor stor andel av elevene gjennomfører utdanningen. Innenfor sterke fagområder utvikler elevene former for fagidentitet allerede i skolen. I svake fagområder utvikler de ikke fagidentitet, men søker seg vel så gjerne til påbygging til generell studiekompetanse.
Viktig utgangspunkt
For noen av fagene som behandles i rapporten mener forskerne det finnes tilstrekkelig informasjon til at det kan og bør iverksettes tiltak. For andre områder mangler det fortsatt kunnskap for å forstå hva som kan være gode løsninger fremover. Denne rapporten markerer startpunktet for arbeidet med tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Den vil også være et viktig utgangspunkt for å identifisere områder hvor vi trenger mer kunnskap.