Undervisning og læring i Kunnskapsløftet

Hvordan har Kunnskapsløftet endret undervisningen og måten lærerne tenker om undervisning på? Dette har Nordlandsforskning undersøkt i sin evaluering av Kunnskapsløftet.

Kort oppsummert viser Nordlandsforskning at det er god oppslutning om hovedprinsippene i Kunnskapsløftet blant lærerne. Elevene er fornøyde med opplæringen de får, og de har et bevisst forhold til hva de skal lære, og hva de har lært. Forskerne finner imidlertid mye overflatelæring, og de ser få spor av opplæring som fremmer elevenes dybdeforståelse. Forskerne ser heller ikke at det har skjedd vesentlige endringer i klasseromspraksisen siden 2007.

Et område som skiller seg ut, er vurdering og lærernes vurderingspraksis. Her har det skjedd endringer i lærernes holdninger og deres rapporterte praksis siden Kunnskapsløftet ble innført.

Opplæring i hele klasser er fortsatt den vanlige organiseringsformen

Over halvparten av opplæringen er organisert innenfor hele klasser. Dette har ikke endret seg fra 2007 til 2010. Det er en positiv tendens i retning av mer samhandling mellom lærere og elever, men lærerne gir liten støtte til å utvikle elevens forståelse av lærestoffet. Forskerne fant lite diskusjon i klassen.

Elevene blir ikke utfordret til å gå i dybden

Lærerne legger liten vekt på oppgaver som utfordrer eleven til å gå i dybden, kognitivt sett. I stedet bruker lærerne mye tid på enkle oppgaver som å identifisere, produsere og registrere ord, begreper og fakta. Dataene gir få indikasjoner på endring i lærernes praksis fra 2007-2010.

Læreboken styrer mye av opplæringen

Forskerne finner at læreboken har en sterk stilling, og at tavleundervisning er vanlig undervisningsmetode. Datamaskinen brukes til presentasjoner, til skriving, eller som kilde til å søke informasjon på Internett. Forskerne antyder at Internett erstatter bruken av faktabøker.

Lærerne er tydeligere på målene for undervisningen

Det har vært en klar tendens til at lærere i økende grad snakker med elevene om hva de ønsker å oppnå med opplæringen. De målene lærerne har for timene, er imidlertid knyttet til fagkunnskap og inkluderer i liten grad mål for grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære ferdigheter.

Elevene er positive til undervisningen

Elevene i undersøkelse gir en gjennomgående positiv tilbakemelding på både undervisningen, læremidlene, og støtten de får av læreren. De er spesielt positive til forsøk i naturfag eller annet praktisk rettet arbeid som konkretiserer og gjør skolearbeidet relevant for dem. Elevene er generelt sett bevisste på læringsmålet for timen, og mener de sitter igjen med et læringsutbytte etter undervisningsøkten.

Lærerne støtter bruk av kompetansemål

Flertallet av lærerne er enige i at kompetansemålene i læreplanverket hjelper dem til å definere mål for den daglige opplæringen. Mange mener at de nye læreplanene (LK06) har endret måten de tenker om undervisning på. Tidligere hadde mange fokus på hva som skal gjøres, mens nå er det mer fokus på det som skal læres. Lærerne er gjennomgående positive til læreplanens fokus på grunnleggende ferdigheter og på læringsstrategier.

Fritt metodevalg og mer varierte arbeidsmåter

Lærerne er enige i prinsippet om fritt metodevalg og kravet om variasjon i arbeidsmåter. Forskerne stiller spørsmål om lærerne opplever å ha mer variasjon i arbeidsmåter, sammenlignet med foregående læreplaner. Nær halvparten mener at arbeidsmåtene har blitt mer variert. Et fåtall mener at det økte fagfokuset i reformen har ført til mindre variasjon i arbeidsmåtene.

Bedre vurderingspraksis i skolen

Lærerne forteller at de opplever en bedring i vurderingspraksisen under Kunnskapsløftet. 7 av 10 lærere på barnetrinnet svarer at Kunnskapsløftet har ført til bedre vurderingspraksis. Det er noen færre lærere på 10. trinn som sier det samme, mens tilsvarende andel i videregående opplæring er 44 prosent.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!