Store forskjeller i utgifter per elev

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Senter for økonomisk forskning sett på forskjellene i ressursbruk mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Ressursinnsatsen måles ut fra brutto driftsutgifter, ved antall lærertimer og ved antall utførte årsverk.

Grunnskolen

Antall lærertimer

Hovedinntrykket er at ressursbruken målt ved lærertimer per elev er preget av stor stabilitet i perioden 2002-2005. Det er likevel forskjeller mellom trinnene. For grunnskolen som helhet var det en økning i lærertimer og årsverk per elev fra skoleåret 2003/2004 skoleåret 2004/2005, mens utviklingen fra 2004/2005 til 2005/2006 er preget av stor stabilitet. I de to siste årene har utviklingen vært noe forskjellig på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Mens antall lærertimer per elev på barnetrinnet økte med vel 2 prosent fra 2003 til 2005, ble antall lærertimer per elev på ungdomstrinnet redusert med 1,4 prosent i samme periode. Økningen i antall lærertimer per elev på barnetrinnet må ses i sammenheng med timetallsutvidelsene høsten 2004 og høsten 2005. Reduksjonen på ungdomstrinnet skyldes hovedsakelig økende elevtall. 

Forskjeller mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet

Variasjonen i ressursinnsats per elev er større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Dette kan ha sammenheng med at det på ungdomstrinnet er større omfang av spesialundervisning og valgfag som kan variere mye kommunene imellom.  

Gjennomsnittlige utgifter

I 2004 hadde 58 prosent av kommunene utgift per elev mellom 55 000 og 75 000 kroner. Det er store forskjeller mellom kommunene: Kommunen som har størst utgifter per elev har tre ganger så høy ressursinnsats per elev som kommunen som bruker minst per elev.
Mye av den store variasjonen skyldes forhold som kommunene ikke kan påvirke, så som spredt bosetting og svært lavt innbyggertall. 

Utgifter til spesialundervisning

Andelen lærertimer brukt til spesialundervisning ligger stabilt på i overkant av 13-14 prosent. På barnetrinnet er andelen om lag 12,5 prosent mens andelen er 16-16,5 prosent på ungdomstrinnet. I 2005 var det en svak økning i andelen timer til spesialundervisning på ungdomstrinnet. For grunnskolen som helhet ligger gjennomsnittet for samtlige år rundt 6,5 prosent. Både på barne- og ungdomstrinnet observeres det i 2005 en svak økning i andelen timer til undervisning av fremmedspråklige elever. 

Kommuner med lav ressursinnsats per elev

Blant de 25 kommunene som i 2005 hadde lavest ressursinnsats målt ved henholdsvis lærertimer per elev eller pedagogiske årsverk per elev, finner vi at 11 av disse var i samme gruppe også i 2002, 2003 og 2004. Kommunene med lavest ressursinnsats er gjennomgående store kommuner med et konsentrert bosettingsmønster, og hvor kostnadsindeksen per elev er klart under landsgjennomsnittet. Videre har disse kommunene lavt omfang av spesialundervisning, men høyere omfang av undervisning av minoritetselever. I forhold til inntektsnivået sitt blir ikke skolen underprioritert i disse kommunene.

Videregående opplæring

Innen videregående opplæring er det betydelig variasjon i utgift per elev fylkeskommunene imellom. I 2004 var utgiftsnivået høyest i Østfold og Nord- Trøndelag (60 000 kroner per elev) og lavest i Oslo (44 000 kroner per elev).

Forskjeller mellom studieretningene

Rapporten tar for seg ett av elementene som kan forklarer forskjeller i utgiftenivå, nemlig forskjellen i tilbudsstrukturen. Det er slik at ulike kostnadsnivåer mellom de studieretningene i videregående opplæring. De fleste yrkesforberedende studieretningene koster fylkeskommunene mye per elev sammenlignet med studieforberedende studieretninger. Ulik skolestruktur vil derfor gi ulik kostnad. Ifølge SØF vil dette for noen fylkeskommuner forklare store deler av forskjellene i utgiftene per elev fylkeskommunene imellom. I tillegg har skolestruktur og bosettingsmønster betydning for utgiftene per elev.